Bokelskere.no

Her er en liste over dystopier som man i utgangspunktet tror er en «vanlig» roman

Bokens hovedperson og forteller, er 35 år. Hun har vært samboer med Philip i 8 år. Hele tiden har hun vært klar på en ting - hun vil ikke ha barn. Philip har vært enig. Han vil heller være sammen med henne enn å velge en annen for å få barn. Helt til nå.

Det er selvsagt ikke lett å stå i dette. Venner rundt dem får barn, foreldre maser om å bli besteforeldre, ja hele samfunnet forventer det så og si.

Utrolig god bok om et tabubelagt tema. Hvorfor får vi egentlig barn, og hvorfor føler de som ikke vil ha barn seg stigmatisert?

Denne boka synes jeg er vanskelig å omtale, for på den ene siden er den velskrevet og original, men på den andre siden ble den litt for stillferdig og handlingstom etter min smak. Renberg er en absolutt favoritt hos meg, men denne lignet ingenting annet han har skrevet og falt litt igjennom for meg.

Som alltid er det en språklig nytelse å lese denne forfatteren. Han får alt til å gli så elegant og enkelt fra den ene scenen til den neste i en språkdrakt som kler den aldrende kvinnen, som yndige kniplinger.
Likevel griper ikke historien meg helt, til det er den for stillegående og uforløst. En viss utvikling er der underveis, men jeg finner ikke kontrapunktene som kunne løftet historien.

Herlig liste! Tommel opp :)
Rosamunde Harpiks finnes fortsatt på bibliotekene!

Min tredje John Green bok, og nok også min siste.

Det er en grei bok, men samme oppskrift som alle hans andre; det er et før og det er et etter, det er en mystisk karakter, ungdommer som vet alt og ingenting og rampestreker.
Hele boka føles litt som en ungdomsskole-stil; alt skal være så sitatverdig. Slitsomt.

Det er hele tiden en oppbygging til noe som skal skje, feks. en rampestrek. Det er bare det at rampestrekene er ikke så gode som forfatteren vil, karakterene er ikke så dype, de er ikke så mystiske, de er ikke så dumme. Boka er en idé om en spennende ungdomstid, men egentlig er den like spennende som en drøm noen absolutt skal dele med deg.

Kanskje Terry Pratchett sine bøker fra "Discworld" serien vil falle i smak? Bøkene om Tiffany Aching er en serie i serien som kan leses selvstendig fra de andre Discworld-bøkene. Disse bøkene er beregnet på yngre lesere, men jeg hadde stor glede av de selv som voksen.
Lister de opp i rekkefølge her hvis du skulle være interessert.
The Wee Free Men
A Hat Full of Sky
Wintersmith
I Shall Wear Midnight
The Sheperd's Crown

I tillegg dukker flere av heksene fra denne serien opp i flere "voksenbøker" fra Discworld-serien:
Equal Rites
Wyrd Sisters
Witches Abroad
Lords and Ladies
Maskerade
Carpe Jugulum

Er det bare romaner, eller passer også Håndbok for hekser og Magi og heksekunst inn? Hva med Avalon? Mener Isabel Allende har skrevet en bok om to søstre som var hekser, ble filmatisert, men er så lenge siden jeg leste boka og så filmen. Mulig det var en annen forfatter, kanskje noen andre husker det? Jeg har lest flere også, men det er mange år siden så jeg husker ikke titlene i farta.

Hva med Essays første bok av Michel de Montaigne?

Jeg leser den nå (samlingen består av til sammen tre bøker). Synes den er utrolig bra og er imponert over hvor godt Beate Vibes oversettelse flyter. Ser også at den har fått god omtale i Dagbladet og gjennomsnittlig høye terningkast av de få her inne som har lest den.

Takk for feedback! Snart kjem ei ny bok. Den teiknar eg sjølv.

Eg er ikkje akkurat objektiv, då.

Men den tok åtte år å teikne for Knut - og det at han lagar ei bok er faktisk ein sensasjon i norsk historie. Historikarane vil takke meg! Og Knut. Mest Knut. Men meg også.

Her er Gyldendal si tekst:

Futen
Øystein Runde
No blir alle trådane i det mangslungne livet til Futekontorets mest iherdige innkrevjar samla.
Pris: 299,-

Noreg er verdas midtpunkt. Leif Eriksson oppdaga eit land vest for Grønland, fult av apacher og mohikanarar og kalte det Leiferika. Frå aust og sør kjem djinnar, gudar med elefanthovud, steinstatuar frå Påskeøya og levande totempælar. Gudar, jotnar, troll og dvergar frå heile verda går gjennom Kristiania sine gater.

Ein einaste institusjon held orden på dette enorme samfunnsmaskineriet: Futane.
Og ingen er meir ivrig i tenesta enn Fut nummer sytten, Mikael Braut. Ingen kan hindre Fut sytten i å følge alle reglane i Futekontoret sin manual.

Sjølv ikkje dei som fann opp reglane.

"Futen er Asbjørnsen og Moe på anabole steroider. Dette er eventyrene Ivo Caprino kunne ha fortalt, hvis han ikke hadde vært nødt til å ta hensyn til de jævla ungene."

Knut Nærum

"Dette er cutting edge, norsk tegneseriekunst som får meg til å lengte etter å betale skatt. Stipendministeren burde kaste penger etter Runde og Solberg, så de kan slutte å jobbe på SFO og heller gjøre skikkelig nytte for landet."

Erlend Loe