Eivind Vaksvik siterer Oppdrift av Ada Sofie Austegard (side 39)
14:53, 19. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
Når et barn, like etter at et dødsbudskap er formidlet, spør om det kan få gå ut og leke, kan det vel så gjerne være et utrykk for at det trenger å ta inn det som har skjedd litt etter litt, som at de ikke forstår omfanget av hendelsen.
Viser 1 svar.
Når et voksent menneske i en slik situasjon aldri makter å komme over en opplevelse så hjerteskjærende smertefull, hvordan kan så et annet barn makte det? Den første reaksjonen som beskrevet her er helt naturlig, like naturlig som at barnet hadde kasta seg på golvet og skreket seg tom for tårer og stemme.
Sist sett
