Bokelskere.no

En av de vakreste bøkene jeg vet om, og det sjeldne tilfellet hvor jeg synes filmen er bedre enn boka. Ikke fordi den er dårligere, men jeg føler at filmen formidler historien bedre. Uansett, både bok og film er favoritter.

Om man som meg er over gjennomsnittlig interessert i historie, og særlig andre verdenskrig, og har en stor fascinasjon for tegneserien som formidlingsmedium, er dette boken med stor B. Maus bidro sterkt til å brøyte vei for den grafiske romanen, og at tegneserier kunne handle om alvorlige tema og rette seg mot et voksent publikum. Boken forteller om hvordan konsentrasjonsleirene brøt ned og gjorde mennesker kyniske, men også i stand til å klare seg ved å være tilpasningsdyktige, Samtidig er boken en ærlig utlevering av et ødelagt far/sønn-forhold, og et eksempel på hvordan traumer preger et menneskes liv lenge etter at de er gjennomlevd. Dette er velskrevet og personlig om en grusom del av historien og ødelagte relasjoner.

Denne boka har vi nylig tatt inn i biblioteket der jeg jobber, nå i lunchen tenkte jeg å begynne å lese litt i den. Da lunchen var over, var også siste side lest. Her er det en drivende handling, flotte tegninger og sterke farger. Jeg var fanget fra første til siste side.

Emily, broren og moren flytter inn i et gamelt hus langt ut i "ødemarken", huset har tilhørt oldefaren til Emily. I huset kommer hun over en amulet. Dette er starten på et episk eventyr for familien. Moren blir fanget av et bleksprutlignende monster, Emily og broren drar ut i en ukjent verden for å redde henne.

Tegneserieboka har flotte fargesterke tegninger. Det er lite og ganske enkel tekst. Passer perfekt for barn 10-12 års alderen.

Jada...jeg kan bare slå fast at jeg fortsatt er Jo Nesbø fan! En av hans aller beste bøker etter min mening!

Da Natascha Kampusch ble kidnappet i 1998 hadde Østerrike gått gjennom en lang periode med hyppige kidnappinger, voldtekter og til og med drap på barn. Situasjonen var så alvorlig at barna på skolen fikk opplæring i hvordan man skulle unngå å bli kidnappet. Kampusch var allikevel livredd for at hun skulle bli neste, da hun selv hadde fulgt nøye med på nyhetene på TV. En dag skjer det. Hun blir dratt inn i en hvit varebil på vei til skolen alene for første gang. Hun hadde konsekvent gått forbi han istedet for å gå over på den andre siden av veien fordi hun var redd for han, for å bevise at hun var modig og voksen. I boken får vi lese om hennes barndom som ikke var den letteste, med et smuldrene familieliv, en alkoholisert far og en følelseskald, distansert og stresset mor. Hun ble ofte slått og fikk hver dag høre om hvor udugelig hun var. Hun ble i tillegg noe psykisk misbrukt, men tenker i dag at nettopp det kan ha ført til at hun greide å rømme, holde ut dagene i undertrykkelse, men også at hun ble kidnappet. Hun hadde ingen tro på seg selv, stolte ikke på egne følelser, hverken fysiske eller psykiske, og nettopp dette gjorde henne til et lett offer. Allikevel hadde hun ofte fått høre fra sin mor at hun ikke skulle være sensitiv, det var det verste et menneske kunne være. En måtte være sterk og kald, det var slik man overlevde i denne verdenen. Hun tror dette kan ha reddet henne fra fangenskapet. I fangenskapet ble hun utsatt for mye verre psykisk misbruk, og nesten mer fysisk. Hun ble utsultet, skjelt ut og banket opp ofte. Kidnapperen gikk hele tiden inn for å svekke henne både psykisk og fysisk. Han innprentet i Kampuschs hode at hun ikke var verdt noe, og at hun burde være glad for at han fant henne – for foreldrene hennes elsket henne hvert fall ikke, mente han.

Les mer her (En prosjektblogg der målet er å lese en bok fra hvert land)

Hadde denne jenta fått leve videre, ville hun uten tvil ha blitt en fremragende journalist og bestselgende forfatterinne, akkurat som hun selv formulerte det i denne unike dagboken!

Boka gjorde inntrykk. Det står respekt av disse som påtok seg forsvaret av denne mannen. Det må ha vært tøffere enn noen aner å ta på seg forsvaret av en som gjorde alt for å ødelegge alt det vi tror på. Anbefaler andre å lese dette.

Det er lenge sidan eg har brukt så lang tid på ei bok. Har sovna frå henne kveld etter kveld, og berre det er eit dårleg teikn. Eg lurer på kor redaktøren til EG var i skriveprosessen, for denne boka er minst 300 sider for lang. Og eg elsker lange bøker. Nok eit dårleg teikn. All italiensken gjorde meg ør, eg måtte bruke uendeleg med tid på å Google oversetjingar (eg liker å vite kva eg les), og det var så uendeleg med uinteressante detaljar om bipersonar at eg tok meg i å tenke på kva eg skulle gi gudsonen min i julegåve. Eit tredje dårleg teikn, eg tenker ikkje på andre ting når eg les.

Så nei, eg likte ikkje denne boka. Handlinga var for tynn og langdryg, hovudpersonane karikerte og eg saknar EG slik ho var i dei første bøkene. Sukk.

Jeg hadde lenge gledet meg til å lese The Bell Jar, men ble skuffet da jeg endelig gjorde det. Den er full av dårlige overganger og løse tråder. Særlig mot slutten lurte jeg flere ganger på om jeg hadde oversett setninger, fordi ting ikke hang helt på greip. Da jeg gikk tilbake for å lese nøyere gjennom teksten, fant jeg fortsatt ikke svar på mine spørsmål. Det er mye med selve skrivemåten og språket hun bruker som jeg liker, og det har vært interessant å utforske Sylvia Plath via denne boken, men utover det gir den meg ikke mye. Den får en treer på terningen av meg.

En omtale skulle ikke være nødvendig.. Anne Frank har vel alle hørt om, en sterk gripende fortelling. Lest denne flere ganger og finner noe nytt hver gang så anbefales!:)

Maus av Art Spiegelman er den først tegneserieromanen jeg har lest, og den var helt fantastisk! Jeg vet ikke hvordan jeg skal få forklart hvor nydelig, trist, morsom, rørende og perfekt denne boka er. Jeg skal prøve likevel...

Jeg elsker Art Spiegelmans tegnestil. Den er helt enkel og perfekt. Han tegner jødene som mus, tyskerne som katter, polakkene er griser og amerikanerne er hunder. Jeg synes det passer så utrolig godt. Det er helt tydelig at det ligger mye arbeid bak denne boka.

Mens jeg leste, var det av og til lett å tenke: det er bare en bok, men det er det jo ikke. Art Spiegelman har tegnet farens historie. Så alt det grusomme som Vladek i boka blir utsatt for, det skjedde i virkeligheten også. Det levde en gang en mann som het Vladek Spiegelman som opplevde alt dette. Det er helt utrolig at han overlevde! Jeg synes det er flott at sønnen ville fortelle farens historie.

Med innslag fra tiden han fikk faren til å fortelle om opplevelsene, blir boka bare mer personlig. Det viser hvordan det har gått med ham. Han overlevde Auschwitz, og det har satt spor i ham. Det er flott at noen viser den siden av saken.

Anbefales på det sterkeste!!!!!

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Åh du herlige William Wisting! Dette er nok en fantastisk krimroman fra Horst Lier, og det er bare så herlig!

Den død mann i et nabohus utløser etterhvert flere hendelser, og forblir ikke bare det ubetydelig dødsfallet til en ensom mann som det i utgangspunktet så ut til å være.

Boka er veldig spennende, og det er ingen dødpunkter. 350 sider er veldig passe for en krimbok. Horst Lier klarer å bygge opp stemningen sakte og sikkert. Hele boka bærer preg av Wistings rolige natur, og det er ikke noe jag og mas. Allikevel er det uhyre spennende og umulig å legge i fra seg!

Wistings datter Line har en stor rolle i denne boka, og også hun er en herlig person som det er godt å bli bedre kjent med. Håper hun kan spille store roller i de neste bøkene også.

Heldigvis har Horst Lier nå sagt opp jobben som politimann, og vier seg til forfatterskapet på heltid. Da går det forhåpentligvis ikke så veldig lang tid før vi kan lese neste bok.

"Evig søndag", Linnėa Myhre.
I dag har jeg vasket klær, handlet, laget middag, rigga om bredbåndet, gjort litt sekretærarbeid og snakka med familien når vi spiste middag - taco. Alt dette gjorde jeg mest for å kunne si at jeg har gjort noe annet enn å "bare lese" - for jeg har lest denne boka fra perm til perm også.

Artig å bli positivt overrasket over ei bok og en forfatter. Kall henne gjerne blond og bloggete, men hun har levert en gripende bok om å føle at hun ikke passer i sin egen kropp. En kropp som blir tynnere og tynnere, et sinn som sliter mer og mer, og et liv som blir vanskeligere og vanskeligere. Det er ikke akkurat Agnar Mykle-kvalitet over dette, men synes hun beskriver godt hvor vanskelig de enkleste ting kan være, og hvor irriterende andres innfall og verdier kan virke når formen ikke er helt på topp.
Anbefales veldig.

Klarte nesten ikke å lese fort nok, da betyr det bra krim - mer skal jeg ikke røpe :-)

En bok som jeg måtte bare ta pause av, klarte ikke å lese i en sleng.. Jeg visste om ettbarnspolitikken og mord av nyfødte jenter i Kina, men å få et innblikk av mødres historier var virkelig mye mer gripende enn nyheter på avisa. Kunne ikke lese et kapittel uten å måpe eller ta en "psykisk pause". Fikk et skikkelig dårlig følelse i magen og hjertet, og tårer i øyne når jeg leste om hvordan de nyfødte jentenes liv tok slutt på.

Den boka er min første bok av Xinran og er fristet til å lese hennes andre bøker.

Vil anfale dere på det sterkeste å lese denne boken for å få et skikkelig innblikk på de mødres historier om deres døtre. For dere med sarte hjerter, det er ingen skam å legge seg fra boka og ta en pust før man fortsetter å lese.

En god applaus til Xinran som reiste rundt, opplevde og skrev ned historiene, samt egen, og ga ut boken.

En god krim, som skjer både i Fredrikstad og New York . 2 parallell historier som begynner i New York på 1960 tallet.