Bokelskere.no

Om høsten er en lang rekke korte tekster om hverdagslige tema. Hverdagen har Knausgård skrevet så godt om tidligere, men da i lengre tekster. Jeg har sittet på kanten av stolen og lest i romanene hans om noe så hverdagslig som det å lage frokost. Det har vært en fest å få være med på en tur til butikken sammen med han og barna. Denne gangen klarer jeg ikke engasjere meg i beskrivelsene av det hverdagslige.

Kanskje har det å gjøre med formatet. 2-3 sider om et vepsebol i veggen, og så er det slutt. 2-3 sider om det å se en traktor på et jorde, og så er det slutt. 2-3 sider om det å pisse, og så er det slutt. Det er svært fragmentert.

Dessuten er nivået uvanlig varierende, til Knausgård å være. Noen tekster holder godt nivå. Andre er bleke og uinteressante. Jeg tenker at her kunne noen i forlaget med fordel ha vært mer kritisk - gitt forfatteren mer motstand. Den berømte høye produktiviteten til Knausgård har ikke tidligere gått ut over kvaliteten. Kanskje har han i for stor grad presset ut tekst for å fylle disse fire bøkene i serien i løpet av ett år. Foreløpig har jeg kun leste den første, og langt i fra alt mellom disse to permene fortjener å bli publisert. Altså en skuffelse, alt sett under ett.

Med kammerspillaktige rammer nærmer to menneskesjebner seg hverandre gjennom kvinnens tanker om seg selv og en fremmed mann på et isolert sted. Grunntonen av usikkerhet gir spenning til siste slutt, men jeg må grave litt for dypt i forfengelighetens mulighetsområde for å bli med på premisset om kvinnens lyst til å underkaste seg denne mannen. Hun kan gjøre hva som helst for han fra første øyekast, bli hva som helst for han og tolker samtidig ulike handlinger på så tynt grunnlag at det er et under at det hele går opp til slutt. Men, slike friheter ligger vel i romanens natur og hvem kan vel argumentere i mot den.

"(...) og dette er ikke en motsetning til kjærligheten, men heller ikke nøyaktig det samme, og kanskje er det ikke positivt, men jeg tror ikke det er utelukkende negativt heller."

Så mange ord, så mye jeg ikke skjønte, men jeg skjønte kjærligheten.

Det er meg et mysterium av en annen verden at denne boka går rett hjem hos samtlige jeg har snakket med. Det er for meg komplett ubegripelig. Språket er utvasket, livløst og gjennomsiktig. Det er selvfølgelig ikke nødvendigvis ikke slik at de beste forfatterne er de som har et språk ispedd en betydelig mengde poesi, men her finner jeg hverken noe å le av, gråte av eller bli opplyst av. Det er en tam historie om en som kjeder seg fra vettet og er i et dårlig forhold og forelsker seg i en morsk krøpling. Og han vil dø, og dør. Det er hele historien. Her er det mulig å trekke visse tråder til Stockholmsyndromet, og det er 250 sider komplett blottet for handling. De går bare og venter. Boka er langtekkelig og rett og slett for lang for sin egen historie. Og jeg bruker som oftest å tiltrekkes av de lengste bøkene. Det er forsåvidt greit at boka tar opp tematikk som det å kunne bestemme å avslutte sitt eget liv, og avgjørelsen til Will er jeg enig i. Boka hadde vært, om mulig, en enda større tragedie om han valgte å fortsette utelukkende på grunn av at han kan bli kysset på av Louisa resten av sitt liv. De eneste to episodene som var middels fornøyelig er episoden om strømpebuksa og roligdansen under bryllupet. Ellers synes jeg hele Louisa sin familie kunne vært spart for sin eksistens da de virkelig ikke bidrar med noe som helst til boka. De er overflødige karakterer uten noen som helst interessant verdi. De bidrar ikke med noen ting, hverken i Louisas liv eller som krydder til boka. Patrick er også så lite med at det ikke oppleves som at han og Louisa er i et forhold, det virker som de er fremmede på et felles begrenset, geografisk område. Jeg skjønner heller ikke poenget med den ferien Louisa går og planlegger men ikke får gjennomført. Jeg ser heller ikke poenget i Louisas ansettelse, og det hele er i grunnen ganske irriterende; foreldrene til Will ansetter en ung jente for å hindre ham i å ta sitt eget liv, hun tar ham med på en sydenferie, og han tar sitt eget liv. Det er liksom ikke mer til boka enn dette. Forelskelsen nevnes også bare litt i forbifarten, brått har hun gått fra å vaske ham til å elske ham uten at vi egentlig får være med i prosessen.

Oversetteren har også gjort en dårlig jobb - et ord er ikke oversatt og ellers er det åtte skrivefeil i boken.

Jeg er enig med deg om denne boka.
Har sett at den har fått så mange lovprisninger om hvor fantastisk den er, og ble nysgjerrig på den, - men jeg opplevde den dessverre som svært banal, enkel og forutsigbar, med personer som ikke var helt overbevisende ekte.
Emnet er både interessant og aktuelt (og også rørende, som du også nevner, Hilda), men her ble det litt for platt og overfladisk for meg, uten den dybden det hadde fortjent, og utviklet seg til å bli en slags tåredryppende "såpeopera", - og som det ble altfor lett å forstå hvor ville ende....
Temaet aktiv dødshjelp kommer nok til å bli omdiskutert i mange år til. Det tror jeg vi kan være temmelig sikre på.

Svarte ikkje til mine ganske høge forventningar, dessverre. Historia, eller heller temaet er både interessant, rørande og aktuelt, men både det at innhaldet var så forutsigbart- og det nesten litt for enkle reint språkleg gjorde at eg opplevde boka som middels.
Det var også sært med sekvensar der dei andre familiemedlemmene også var i 1. person. (eller jeg-form).
Så derfor - julegåva som eg hadde sett sånn fram til vart ein liten skuffelse - og enda med å gi kar 4, og det berre såvidt...

Spennende og godt skrevet, og den holdt nesten helt til mål. Jeg ble dessverre skuffet over en litt for brå slutt. Vakler mellom en firer og femmer på denne - savner halv-karakteren på terningen :))

Flere ting å si om denne boken. Omslaget er for det første ikke rødt, men temmelig knall lilla, for én gangs skyld. Videre finner jeg det merkelig at forlaget har greid å holde det skjult for meg i 2 måneder at min absolutte favorittforfatter er kommet med en helt ny roman, basert på to tidligere romaner som er blant mine absolutte favoritter. Her har Aschehoug gjort en meget slett jobb!

Boken består av Inn samt Straahlbox, men har i tillegg såkalte sammenskrivninger og utvidelser! Jeg gleder meg til å finne ut hva disse går ut på. Jeg leverte i sin tid en temmelig fyldig korrektur på Inn på helt frivillig basis, jeg håper forlaget har tatt hensyn til denne, for der hadde korrekturleseren vært skikkelig på bærtur, for ikkåsi singelmaltfylla.

Jeg var den gangen i dialog med forlaget – helt oppi de korridorene der de driver med denslags – nettopp fordi jeg mente jeg i all beskjedenhet kunne gjøre en bedre jobb med romankorrektur enn den døgenigten som hadde stått for Inn-korrekturen. Da fikk jeg et merkelig svar om at de ikke trodde noen kunne klare å skille forfatterens særegne språk fra rene skrivefeil og setningslogiske feil, som at man på den ene siden glemmer å «ta ned» eller avslutte det andre deler av setningen lover.

(Den siste setningen var et eksempel på akkurat det den handler om, fordi den ikke oppfyller det implisitte løftet sitt om også å snakke om «den andre siden».)

Det mest sjokkerende er kanskje likevel at den første Norli-butikken jeg var i ikke bare ikke hadde denne nyutgitte romanen, av en av våre mest prisbelønte og kritikerroste nålevende forfattere, men i tillegg kunne opplyse om at de aldri hadde tatt den inn, siden den utkom i januar 2013. Dette sammen med opplysningene fra Norli-butikken som faktisk hadde den, om at den ikke var kommet på e-bok og at man ikke ante når den eventuelt ville komme på e.

Min beretning om hvordan jeg i det hele tatt fant ut at det var noen bok med tittelen «I singularitetens skygge» er kanskje enda merkeligere: Via Tweetdeck og mitt autosøk på #ebok, fant jeg en tweet om at Gyldendal ville legge ned sin e-bokhandel G.dk og gå over til å streame bøker istedet. Det viste seg å handle om å streame lydbøker, på Spotify-vis. Dette skulle altså erstatte en hel e-bokhandel fra Danmarks desidert største forlag, og endatil til tross for at manøvren ville medføre et minus for Gyldendal på 10-15 millioner kroner. Vil de ikke tjene penger?

Jeg hadde aldri hørt om G.dk, så da måtte jeg jo teste denne e-bokhandelen. Jeg søkte på Sæterbakken, og fikk null treff på ham. Så fant jeg det utrolig lekre coveret til Gyldendals danske utgave av Lunds Inn:

Og i et forsøk på å finne en mer høyoppløselig utgave av dette bokomslaget, fikk jeg i Googles bildesøk altså opp coveret til denne til da for meg fullstendig ukjente boken I singularitetens skygge.

Amazing!

OMG! OMG! OMG!

Veldig enig med både deg og Brit. Her ble det rett og slett for mye intriger. Kunne egentlig vært en bra fortelling, men pga av alle de dramtiske effektene ble det rett og slett for mye. Oppfattet også språket som litt flatt innimellom, mulig dette skyldes oversettelsen. En bok jeg ikke kommer til å ta vare på.