Bokelskere.no

Jeg skal høre ferdig Imot kunsten fordi jeg vet det er en god bok, men jeg strever med å like den. En del formuleringer virker som assosiasjonsleker uten mening utover språket. Passasjen om jeg-personens arm som er morens arm, f.eks. Er det andre som strever med dette? Jeg syns Knausgård er mer tilgjengelig i sine beskrivelser. Og Sofi Oksanens Utrenskning var helt fantastisk.

Dette er en av mine absolutte favoritter.

Enig med deg i at sistesetningen overrumplet fullstendig! Generelt synes jeg at fjerde bok er den morsomste Min kamp-boka til nå. Karl Ove Knausgård som 16-,17- og 18-åring er utrolig komisk (ufrivillig, oftest), mye morsommere å lese om enn den kjedelige åtteåringen vi traff i tredje bok. Det beste med fireren mener jeg er selve tonen, hvor selvhøytidelig og selvbevisst Karl Ove Knausgård i tenårene er. 18-åringer eier som kjent verden og vet alltid hva som er best og riktigst, noe jeg synes teksten tar tydelig på kornet. Boken har nesten ikke noe språklig distanse til innholdet, det ER en ungdom som skriver, nesten hele tida. Forfriskende. Interessant også å følge den spede begynnelsen av hans forfatterkarriere. Sekvensen hvor han etterlikner Kjærstads postmodernistiske skrivestil: priceless! Synes også det var på tide å få et litt mer nyansert bilde av faren, og det får vi i dette bindet.

Når man skal legge til en bok får man valget om følgende kategorier: "har lest", "leser", "skal lese", "avbrøt" og "ønsker deg".

Jeg kunne godt tenke meg noen fler kategorier, slik som fx: "burde lest", "litt nysgjerrig på", "eier men kommer aldri til å lese".

Hadde ikke det vært gromt?

Personlig mener jeg denne boken er fryktelig oppskrytt. Jeg gledet meg til å lese den etter alt det fine jeg hadde hørt om den, men ble til de grader skuffet. Det er jo bare møl fra perm til perm. Vet ikke om jeg kommer til å lese noe mer av Coelho etter denne.