Bokelskere.no

Fantastisk å høre "Harry Potter and the Philosopher's Stone" opplest av Stephen Fry.
Basically the books are timeless i.e. a child, a teenager or an adult will enjoy! beautifully written.

24 historier fra barndoms- og ungdomstida på Vestlandet. Her er tydeligvis lite igjen av fromheten som tidligere preget landsdelen. Dette er en av Hovlands tidligste bøker. Etter min mening har han blitt en mye bedre forfatter i de seineste bøkene sine, på samme tid vittig og seriøs, men også denne boka er vel verdt å lese.

Leste denne som Leseombud på et sykehjem. Boken ble godt likt av de jeg leste for, men selv syntes jeg nok den ble ganske kjedelig etterhvert.

Fantastisk stilig bok. Noe av det aller beste jeg har lest om kunstig intelligens. Litt Wall-E, litt Terminator og en solid dose filosofi. Suveren miks.

Jeg kan ikke huske hvor lenge jeg har stått i bibliotek-kø for å lese Helga Flatlands roman En moderne familie som ble utgitt i 2017. Nå er den lest, og fortsatt er det mange som står i kø for å lese boken. Etter all omtale og intervjuer med forfatteren hadde jeg forventninger til romanen.

Innfridde den? Njaaa; «så der» som Pippi bruker å si. Den både engasjerte og kjedet meg.

I et intervju som jeg leste i A-magasinet er overskriften: «Hun ville beskrive en moderne familie. Det ble en historie om besteforeldre med helt andre ambisjoner enn å dulle med barnebarna.» Vel; slik oppfattet jeg ikke romanen. Jeg leste den slik at besteforeldrene ikke ønsket å miste kontakten med barnebarna. Tvert om, det var datteren som holdt avstand etter å få servert nyheten om at foreldrene skal skilles. Foreldrenes ambisjoner fikk ikke jeg med meg, annet enn at de var lei hverandre.

I 70 års-dagen til bestefar Sverre, som familien feirer i Italia, smeller bomben: han og bestemor Torill skal skille seg. Det er helt uforståelig for de voksne barna Liv, Ellen og Håkon. Den som tar det tyngst er eldstedatteren Liv; hun går helt i kjelleren. Eksistensgrunnlaget hennes er truet. Vi følger familien i to år fremover, og fortellerstemmene er Liv, Ellen og Håkon.

Engasjerte gjorde romanen fordi jeg ble lei sutringen til Liv. Hun irriterte meg. Greit, kipt at foreldre skiller seg uansett alder. Men sannelig har denne familien mange goder ved at de bor relativt tett og foreldrene stiller opp for barnebarna. Jeg kjedet meg innimellom fordi jeg synes at romanen maler for mye over samme tema. Kanskje det hadde blitt litt mer liv i den om besteforeldrene virkelig hadde slått ut håret.

Men, absolutt interessant tema. Et av TV-programmene som har interessert meg er BBC programmet Escape to the Country. Mange av de som ønsker seg et drømmehus på landet er pensjonister. Det er ikke grenser hva de skal gjøre i sin pensjonistalder. Et nytt liv skal de få. Av og til lurer jeg på om de tror at når de kommer til en viss alder så snur det, de blir yngre og sprekere. Pytt; det er ingen sak å fly opp og ned en bratt trapp når en er 80. Faktisk er det slik at en del av de nybygde boligene rundt der jeg bor er eldre ektepar. Hus med store hager og to etasjer. En plastikkirurg forteller i Moss Avis i dag at han har 80 åringer som har utført en facelift. Her kan det skrives bøker i massevis – det er bare fantasien som setter grenser.

Omtale av min leseopplevelse er kopiert fra dette blogginnlegget. ]1

En fantastisk roman som grep meg fra første side, klarte knapt å legge den fra meg. Stemningsfull, mystiske karakterer, katter og sjelevandring. Da jeg var ferdig, hadde jeg bare lyst til å lese den på nytt...

Treffende godt, 22. Juli Osv,litt lang

Då er helga snart koma og eg skal ha fri
Til å glane på OL og heltar på ski
Men på dagtida her er det nattestid der
Så for min del blir kveldstida kun litterær

Det er sluttkøyrt med all Guds barmhjertighet snart
Men ei framhalds-samlesing det blir det så klart
Og når rosa sitt namn nummer ein no tek slutt
Blir det oppstart på toaren heilt resolutt

De ser ut for at kanskje det også kan bli
Aktuelt med å køyre med bilen ei rid
Så som øyregodt har eg ein gamal og god
Reportasje om reising på Nilen sin flod

Jeg ble nysgjerrig nå, så jeg gikk inn på Spritz-lenken og testet ut at der kunne jeg skru opp til maks-hastigheten og få med meg innholdet - men noen behagelig leseopplevelse skal jeg ikke påstå at jeg fikk. Det var mer en sånn "in a pinch, it can be done"-følelse. Og det visste jeg vel egentlig fra før - jeg kan hvis jeg må, men me ligar det itje.

Man skal ej læse for at sluge, men for at se, hvad man kan bruge,

som det heter i Peer Gynt.

Fantastisk god bok. Stillitsen får litt ujevn kritikk av kritikere i aviser/ media. Jevnt bra, men for noen skurrer det litt. Jeg hører til de som synes dette er et mesterverk! Adresseavisens kritiker sier det best. Sitat:"umoderne, storslagen og vidunderlig!"

NB! Et godt råd til nye lesere, ikke Google kritikker før du leser boka. Det blir Spoiler Alert. Bare sett deg godt til rette i gostolen, åpne boka og nyt! Suverent, genialt, en klar sekser på terningen.

Bookerprisen (engelsk navn: «Booker Prize for Fiction» og «Man Booker Prize») blir årlig utdelt til den beste romanen skrevet på engelsk og utgitt i Storbritannia (tidligere begrenset til innbyggere i Samveldet, Irland og Zimbabwe). Prisen ble innstiftet av bokhandlerkjeden Booker plc i 1968. For å bevare prisens eksklusivitet velger man ut jurymedlemmer blant kritikere, forfattere og akademikere. Siden 2002 har prisen også blitt omtalt som «Man Booker Prize» for å reflektere at prisen blir sponset av et investeringsselskap, Man Group plc.

Forlagsredaktør Dan Andersen i Cappelen Damm sluttet i jobben og ga ut bok for å forklare hvorfor. Jeg synes han har mange gode poenger. Det syntes visst ikke eks-sjefen hans.

Leste akkurat her vognen av Riverton. Synes han skriver veldig bra, stemningsfullt. Når det kommer til krimaspektet er det mange bøker jeg setter før jernvognen . Men likte boken og leste den på to kvelder.

Ei lita bok som eg tenkte skulle gå fort. Men nei. Denne trengte at eg var tilstades i kvart eit ord. Fascinerande at vi får den engelske teksten på venstre side og den norske på høgre. Det gjev av og til høve til å gruble over orda.
Eg storkoste meg og blogga ganske kort over boka.

Alle burde lese klassikere nå og da. Ikke bare fordi de er gode, for tiden har gått, språket og sjangeren har utvikla seg, så det lages jo seff gode bøker nå også. Men tenk for en bombe noen av disse måtte ha vært når de kom ut. For ei modig dame Camilla var.
Særlig mange av våre nye landsmenn og kvinner vil ha stort utbytte av å lese sånne bøker. Vi i vesten må jo forestille oss hvordan det måtte være, mens mange av de står rett i sånne konflikter nå i dag. Ibsen, Wergeland, Collett med flere er godt integreringslesestoff.

En bok jeg valgte i "forbifarten" på en ferie, og som viste seg å være oppslukende i sin fortelling om en oppvekst man ikke kunne forestille seg faktisk har funnet sted. En bok jeg vil huske for alltid.

Eg hadde skyhøge forventningar til denne boka og er nok litt skuffa. Romanen er absolutt god, men etter mi meining langt i frå så rik og intens som Skråninga og til dels Innsirkling. Eg synest til dømes skildringane av psykisk sjukdom og vonde familierelasjonar er mykje sterkare i Skråninga enn her. Likevel inneheld boka mange glimrande scenar, og ingen er betre til å skriva stikkande dialogar og såre relasjonsskildringar enn Carl Frode Tiller.

Kjekt at denne boken kom til en rimelig penge som e-bok. Starten var litt i overkant banal, men etterhvert ble det en riktig humoristisk og hyggelig historie. Boka er lettlest og vil nok falle i smak hos de som likte de to første bøkene om Lou Clark.

Her står klisjene i kø – for å følge opp med ytterligere en. Det er grenser for hvor mye honningmykt-, brunt og gult, dådyrøyne, sensuelle anstrøk og overtoner, hvor mange følelser som bølger, skyller inn i/gjennom en person, så hjertet brister, blod fryser til is i årene, en føler seg som et dyr i bur osv. en roman tåler. Det er synd for dette kunne ha vært en fin og interessant fortelling fra Italia under 2.verdenskrig.

Forfatteren lar et sted hovedpersonen Elodies fiolinspillende pappa uttale: «En musiker vet alltid hva som ligger i underteksten». (s. 121). Også en forfatter bør kjenne undertekstens betydning. Men dessverre, Alyson Richman overlater svært lite til leseren og utmaler det meste.

Jeg ser at mange liker denne boken svært godt, og det kan jeg til en viss grad forstå. Men for meg ødelegger språket med alle de forslitte og platte uttrykkene, samt forutsigbarheten så mye at terningen lander på en 3-er. Dette er mitt første møte med forfatteren, og sannsynligvis det siste.

Føler meg mentalt filleristet etter å ha lest denne boken. Det tok mange timer og tårer, og det var det verdt. Når noen sier at det bare er en bok – det har ikke skjedd i virkeligheten – så tar de feil. Jeg var der.