A Thousand Miles up the Nile [Epic Audio Collection]

av (forfatter).

Audio CD

Gjennomsnittlig terningkast: 4.00 (1 terningkast.)

2 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Se på denne utgaven hos amazon.co.uk Kjøp boka hos ark.no

Bokdetaljer

Format Audio CD

Språk Engelsk

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 0 1 0 0 0

Bokomtaler

Ei eventyrleg flott reiseskildring, der Amelia Edwards gjer greie for reisa si på Nilen vinteren 1873-1874. Det vil seie, dei reiser ikkje berre avgarde på Nilen, men stoggar mange stadar undervegs for å utforske historiske ruinar av mange slag.

I mitt einfold har eg gått rundt med ei forestilling om at gamle egyptiske ruinar først og fremst er noko ein finn i området rundt Kairo. Nei, langt derifrå. Langs heile reisa, som tittelen ikkje lyg noko særleg om lengda på, så vitjar dei oldtidsbyar og -monument av varierande art. Reisa gjekk nesten heilt til grensa til Sudan. Forfattaren var historisk interessert, ho nemnast på wikipedia som «egyptolog», og skal ha gjort ein innsats for forske på og å bevare den egyptiske kulturarven. Og særleg dette med bevaring kunne nok trengast, ein får inntrykk av at på denne tida kunne kven som helst som hadde ork og midlar til det berre spankulere rundt i ruinane og plukke med seg det dei måtte ynskje seg av suvenirar.

Reise gjekk føre seg med ein husbåt. I tillegg til skildringa av dei ulike oldtidsminna, så får ein også levande skildringar av livet både om bord i båten, og i dei ulike byane og landsbyane dei vitjar undervegs. Kanskje mest imponerande er skildringa av korleis dei forserer Første Katarakt, eit elvestryk i Nilen, med husbåten.

For den som får tak i ei papirutgåve av denne boka, så den forhåpentlegvis illustrert med Edwards sine eigne teikningar frå turen. Sjølv høyrde eg den som gratis lydbok på Loyalbooks, opplesaren var suveren. Sidan eg også er glad i å sjå på teikningar, så fann eg fram til denne sida som inneheld dei aktuelle illustrasjonane. For den som er begeistra for gamle reiseskildringar, Egypt, eller begge deler, så kan eg trygt anbefale denne boka.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

And now, having dismounted through compassion for our unfortunate little donkeys, the first thing we observe is the curious mixture of débris underfoot. At Ghîzeh one treads only sand and pebbles ; but here at Sakkârah the whole plateau is thickly strewn with scraps of broken pottery, limestone, marble, and alabaster ; flakes of green and blue glaze ; bleached bones ; shreds of yellow linen ; and lumps of some odd-looking dark brown substance, like dried-up sponge. Presently some one picks up a little noseless head of one of the common blue-water funereal statuettes, and immediately we all fall to work, grubbing for treasure – a pure waste of precious time ; for though the sand is full of débris, it has been sifted so often and so carefully by the Arabs that it no longer contains anything worth looking for. Meanwhile, one finds a fragment of iridescent glass – another, a morsel of shattered vase – a third, an opaque bead of some kind of yellow paste. And then, with a shock which the present writer, at all events, will not soon forget, we suddenly discover that these scattered bones are human – that those linen shreds are shreds of cerement cloths – that yonder odd-looking brown lumps are rent fragments of what once was living flesh! And now for the first time we realize that every inch of this ground on which we are standing, and all these hillocks and hollows and pits in the sand, are violated graves.

(Chapter IV)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"To-night we are all Arabs," said Mustapha Aga, as he showed us where to sit. "We drink Nile water, and we eat with our fingers."

So we drank Nile water ; and for the first time in our lives we ate with our fingers. In fact, we found them exceedingly useful.

(Chapter XXI)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket