Bokelskere.no

Oscar Magnusson var krigsfange under 2.verdenskrig. Han ble holdt i fangenskap og torturert av Gestapo. Som Nacht und Nebel-fange var skjebnen hans egentlig bestemt, men han var en av de få som overlevde.

Gjennom hele boka prøver forfatteren og gi oss et bilde av hvordan han opplevde tiden under 2.verdenskrig i tysk krigsfangenskap. Vi møter Nina, kona til Oscar, og det kommer tydelig fram hvor høyt de to elsker hverandre. Flere ganger i boka forteller forfatteren om hvordan han hentet motivasjon og livsvilje i det å få treffe henne igjen. Vi blir også kjent med mange andre krigsfanger som Oscar treffer. Han forteller om hvordan de fikk tiden til å gå ved å fortelle hverandre om seg selv: ”Bare en sånn ting som å beskrive en stue kunne vare i timevis. Hver detalj tok vi med.”

Oscar Magnusson bor i Bergen sammen med Nina da krigen bryter ut. Oscar er aktiv i idrettsforeningen Viking og samler sammen noen Viking-gutter til en motstandsgruppe. De oppretter et falskt passkontor og mottar og gjemmer våpen fra England. Oscar blir tatt av Gestapo, men han nekter å røpe noe som helst. Han blir torturert over lengre tid før han sendes til fangeleir i Tyskland. Han og de andre fangene må gå lange vandringer mellom de forskjellige leirene og dette med ekstremt små matrasjoner. Russerne erobrer etter hvert store områder i øst og derfor må fangene flyttes lenger vestover. Oscar Magnusson trosser sult, brudd i ryggen, sykdom, psykisk lidelse og overlever.

Språket i boka er variert og handlingene er veldig godt detaljert. Forfatteren har ikke lagt skjul på detaljer, noe som kan gjøre at noen av de verste torturhandlingene kanskje kan bli for mye for noen. Jeg synes det var nyttig og lære om behandlingen av krigsfangene under 2. Verdenskrig.
Terningkast: 6

Not my cup of tea. Kom nesten halvveis, men det var også bare fordi jeg var stuck på et tog uten annet lesestoff. Veldig løst vevet/skrevet, det er kanskje det mange liker? men det falt ikke i smak hos meg.

Jeg leser opptil flere om gangen. En i stua, en på kjøkkenet, en på do og en på nattbordet. Det går ofte i fag på do:)

På onsdag adopterte vi en katt fra dyrebeskyttelsen, så ble litt akutt "crazy cat-lady", så denne helga skal jeg lese En gatekatt ved navn Bob.

Jeg har akkurat lest de siste sidene av beretningen til Chil Rajchman om hans opphold i Treblinka, og jeg vet ikke hva jeg skal si...Det føles helt feil å si at jeg likte boka eller at den var interessant. Boka er på kun 125 sider, men er det sterkeste og mest rystende jeg noen gang har lest. Det er en fortelling om menneskelig ondskap jeg ikke trodde var mulig, og om å overleve ting ingen mennesker noen gang skulle måtte gå gjennom. Rajchman forteller historien sin på en skarp og uslepen måte, og beretningen er stort sett blottet for følelser..det er tydelig at han ville få med alt det grusomme han var gjennom og beskrive det på en så nøyaktig måte som bare mulig. Det eneste jeg kan si er at dette er en nyttig bok. En bok alle burde lese. En bok om alt det som aldri må glemmes.

Etter å ha lest boka er der særlig én ting jeg faktisk er nødt til å nevne som er oppsiktsvekkende; forfatteren er tydeligvis av den oppfatning av at om man har forfattet en karakter som byr på problemer for menneskene man er ment til å like i boka, så kan man jo bare ta livet av dem. Her dør ikke bare den ene, men alle de fire av de plagsomme karakterene. Slapt av forfatteten. Ellers vil jeg si at side 150-500 var ganske underholdende, deretter dabbet det fullstendig av og det var nesten et ork å lese ut boka. Som tidligere veterinærstudent vil jeg gjerne finne border collien Cleos etterfølgere da denne hunden lever tre ganger lenger enn hva vanlig var og er, for disse vil jeg gjerne forske på. Ellers synes jeg george greenwood sin rolle er merkelig, han lover evig troskap i starten av boka og at han skal finne Helen, og når han finner henne, blir det bare "åja, der er hun, ja, okei, går og gifter meg med Elizabeth." Ellers en middels underholdende dameroman med noen helt merkverdige og unødvendige tråder.

Bokhyllene våre er et deilig litterært kaos! Her ligger Neil Gaiman i het omfavnelse med Agatha Christie, bøker om stjerner og galakser sloss med tegneseriebøker om den lille ledige plassen som plutselig ble frigjort.

Det er viktig for meg å få frem at denne boka dømmes av meg ut ifra mot hvilken gruppe mennesker den er ment å være vinklet; for ungdomsjenter fra 13-18. Selve språket synes jeg er over gjennomsnittet hva ungdomsforfattere angår, og historien er absolutt gripende. Det er såklart mye morsommere å skrive bokomtaler om bøker man absolutt ikke liker eller man elsker, og denne boka er helt i midten. Det som trekker den ned er dens forutsigbarhet, jeg forstår ikke helt poenget med Isaac sin karakter, og jeg synes også hele biten hvor Hazel først ikke er forelsket og opplever fysisk kontakt med Augustus som middelmådig til hun går hen og elsker han som en smule forvirrende. Biten med reisen til denne forfatteren av favorittboka til Hazel synes jeg også er snål og gir meg ingenting, selv om gesten av Augustus i utgangspunktet er sjarmerende. Jeg ser ikke poenget med besøket når forfatteren oppfører seg som han gjør, rett og slett. Ellers relativt drivende fortelling, og som ansatt i bokhandel må jeg virkelig få påpeke at denne boka selges i et forrykende tempo. Jeg har forståelse for at unge jenter digger boka.

Helt grei bok, veldig god å lese dersom du bare trenger noe lesestoff :)

Ska du lese èn bok om en katt, la det bli denne! Dette var en magisk katt som rørte ved mange hjerter...

Jo mer jeg leste, jo mer glad ble jeg i denne boka. Det tok litt tid ut i boka før den virkelig fikk fram litt følelser og ble virkelig bra, men da fikk jeg heller ikke lagt den fra meg. Den historiske fortellingen om fortiden sammenflettet med nåtiden, var spennende. Den var nok litt forutsigbar, men det plager ikke meg. Boka anbefales!

Dette er en viktig og en dypt rørende bok. De fleste krigshistoriene er fortalt av menn. Her er det ti kvinner som forteller sine historier om hvordan de overlevde Holocaust, hva dette har gjort med dem og hvilke liv de har levd etterpå. INGEN norske jødiske kvinner som ble deportert, overlevde Holocaust. Og det er snart slutt for dem som kan fortelle disse historiene fordi de er kommet så høyt i alder. Disse ti kvinnene kommer alle fra Mellom-Europa. Fire av dem flyttet til Norge etter krigen. Noen av dem sier at de ønsket å flytte så langt bort fra Europa/Tyskland som mulig - og endte i California, Australia og Sør-Afrika.
Jeg kan ikke anbefale denne boken sterkt nok!
Jakob Lothes introduksjon setter kvinnenes historie i perspektiv. Det er godt og klokt skrevet.
Les boken og du setter enda mer pris på livet i ettertid!

The complete Hush hush saga. Noe med falne engler og noe greier. Fikk den anbefalt av ei jeg kjenner, og er i gang med første bok

Godt å lese en bok uten side opp og side ned om det fantastiske og problemfrie kjærlighetslivet. Denne boka inneholder en god porsjon kjærlighet likevel, men viser at det koster å oppdage den. Boka har også fantastiske naturskildringer og en kan virkelig se for seg det engelske landskapet. Denne boka går ikke fort i glemmeboka for meg.

Når du godsnakker med dine elskede bøker:)

Boken kom ut på 1980-tallet. Ble lest omtrent samtidig med bøker om Holocaust og Sachnowitz og var veldig engasjerende om jenta som var internert med sine foreldre i Berlin under krigen, og børset mat og opplysninger i konsentrasjonsleire.

Likte boken svært godt jeg :)

Jeg jobbet meg gjennom, men føler ikke at du har gått glipp av noe ved å gi deg. Noen ganger er det med bøker som på fjellet; ingen skam å snu.
(Men krimboken hun skrev under psevdonym har langt på vei gjennopprettet mitt gode inntrykk av Rowling)

[Gjennom hele boken veksles det mellom nåtid hvor Dorrie og Isabelle er på biltur og fortid med historien som Isabelle avdekker når de kjører. Denne historien tar oss med tilbake til den lille byen Sharleville, hvor mørkhudede ikke har lov å ferdes ute etter solen har gått ned. Isabelle er hvit og vokser opp i en privilegert familie, med nok penger men så alt for lite kjærlighet. Moren hennes vil hun skal være en liten pyntedukke mens hennes to storebrødre får herje fritt.

Jeg vil ikke røpe mer av handlingen for overraskelsene underveis gjør dette til en veldig fin bok. Hun skriver lekende lett, med et flott og jordnært språk, noe som gjør boken lett å lese. Jeg har lest en del bøker med raseskille som tema tidligere, og følte i begynnelsen at jeg hadde "lest boken før". Denne følelsen slapp fort taket, og mot slutten formelig sprutet tårene. Sånt kan jeg like, så jeg anbefaler boken gjerne.
Julie Kibler ble inspirert til å skrive Kom hjem etter å ha fått høre sin bestemors livshistorie.]1

PÅ KLOSS HOLD av Anne B. Ragde: Det er en klar grunn til at Ragde rager på toppen av forfatterne i boksamlingen min. Og det er hvordan hun bruker språket. Altfor sjeldent er jeg borti bøker av forfattere som skriver så mesterlig som henne.