Bokelskere.no

Denne boken er bedre enn den første,man vil ikke legge den i fra seg før siste side er lest.Kepler skriver godt og fengende.Da kan man bare glede seg til bok nr:3.Løp å kjøp når den kommer i butikken.

Denne boka overrasket meg på en veldig positiv måte! Selv om den til tider kunne bli litt langtekkelig, var det faktisk ganske interessant og til tider sterk lesing til å være det jeg kaller en easy reading-bok. Sterk 4'er!

Bøkene eg leste gjennom sommaren. Min fagbok frie liste =)

Hvis jeg ikke er fanget inn etter 30 sider så gir jeg opp. Og jeg gjør fremdeles som min far og jeg pleide å gjøre da jeg var barn; han var nemlig en stor høytleser, og når vi hadde vært på biblioteket og lånt bøker (ikke mere enn tre av gangen!) leste han den første siden høyt i hver bok og så bestemte vi hvilken som skulle leses først. Jeg brukte sist denne metoden da jeg kjøpte min første bok av Murakami - alle snakker om ham og jeg ville gjerne prøve, men hvilken bok skulle jeg ta? Så det ble Trekkoppfuglen som hadde den mest interessante første side. Men hva som gjør at jeg gir opp? Jeg blir ikke fengslet. På den annen side; jeg har opplevd at en bok kan fenge i en fase av livet og ikke i en annen. Men fars metode har selvfølgelig lagt grunnen til en livslang kjærlighet til bøker. Og ettersom jeg også jobber med grafisk design er jeg alltid svak for et vakkert bokomslag.

Boken handler om en jødisk jente under 2.verdenskrig, som ikke forstår hvilket alvor de står overfor, den natten hun og familien blir hentet av fransk politi.

Boken er ikke genial, og jeg lar meg irritere over kontrastene mellom forfatterens parallelle handlinger. Men den gjorde likevel noe med meg. Historien om jenta og broren hennes, hennes kamp for å overleve, hennes frustrasjon over foreldrenes utilstrekkelighet og alle de opplevelsene som preger henne resten av livet, hamrer seg inn i ryggmargen min.

Så får det bli et "livets paradoks" den overfladiske, trivielle historien om denne journalisten som kaver mellom vitebegjær, ekteskapsproblemer og identitetskriser.

Jeg har anbefalt boken videre uten å avsløre min ambivalens, for at andre også skal få ta del i den sterke historien fra 2.verdenskrig.

Denne boken er ikke noe å gråte over. Da jeg kom til den 4. boken leste jeg den bare for å fullføre serien. Det eneste jeg likte ved twilight Sagaen var Jacob og Leah. Men selv ikke dette fikk Meyer til ordentlig. Er det for eksempel noen av dere som har lagt merke til at Twilight er veldig likt Vampire Diaries? I Den boker er det en Varulv ved navn Jacok. Og - Life sucks and then you die. var et av mine favoritt sitat helt til jeg la merke til det samme sitatet i One Three Hill. Grunnen til at jeg orket å lese Twilight sagaen var fordi jeg måtte se hvordan det gjikk med Jacob. Men etter å ha lest det, og etter å ha funnet ut at hele sagaen er kopi fra andre store og fantastiske bøker skrevet av virkelige forfattere, kastet jeg bøkene i søpla

Helt enig her! Jeg er akkurat ferdig med å lese den nå, og jeg sitter igjen med en god følelse! Dette er en ganske annerledes bok, med et tema som jeg egentlig aldri har lest om før. Det er spennende å tenke på at mye av dette er basert på faktiske hendelser fra sirkuslivet i "gamle dager". Et interessant miljø med en dæsj av kjærlighet, drama, sjalusi, vennskap og humor. Likte den veldig godt!

Har nettopp lest - og holdt på å gråte feil på meg...

spesialutgaven/leseeksemplaret av denne unike, hjertevarmende og medrivende romanen -

"en helt spesiell verden der kjærligheten får uvant føde" -

som utgis 3. september 2010.

Ingrediensene bærer hele livet og evigheten i seg.

Måltidet tilberedt med kjærlighet nærer ikke bare kroppen, men også sjelen.

Smaksopplevelsen nærer meg, og mine røtters kjærlighet til ekte matlaging.

Med stolthet og glede vil jeg gi arven/tradisjonen videre!

Fra hjertet - det er servert!

Kjempefott! Anbefales på det varmeste:)

En fantastisk gripende bok som var nesten umulig å legge fra seg. Ærlig og direkte.

Sterk bok om ei jente som søkjer kjærleik og å finne seg sjølve gjennom å la seg audmjuke og misbrukast gjennom sex. Slutten var likevel noko av det vakraste eg har lese, kanskje pga resten av boka. Ikkje klisje frå Amerika, heldigvis

Eller innenfor skolelitteratur!

Den boka har jeg bobla av latter av. Det er en herlig,sprø familie, og jeg elsker humoren til Irving her.

Synes også den første boken på mange måter var både søt og unik. Tittelen var heller ikke så kvalmende at jeg ble flau over å uttale den, hvilket ofte er tilfellet med kjærlighetsromaner. Hva oppfølgerne angår, så må jeg innrømme at de dempet litt av min entusiasme for både Bella, Edward og vampyrkjærlighet generelt. For etterhvert så går det, som du så fint uttrykker det, litt over streken, og dermed går romantikken, kjærligheten, spenningen og leselysten rett ut vinduet. Meyer kunne godt gitt seg med den første.

Jeg leste del 1.
Men leste den ikke helt ferdig.
Jeg startet på del 2.
Men leste den ikke ferdig.
Grunnen at jeg ikke leste de siste (par) hundre sider, var at de ikke kunne komme med noen overraskelser.

Så jeg hoppet like godt over del 3 og ga meg i kast med den spennende avslutningen på sagaen. Det var ikke så meget jeg hadde gått glipp av, så det gikk egentlig helt greit.

Den utgaven jeg leste var på svimlende 700 sider.
"Harry Potter" størrelse.

Jeg er fremdeles ikke 14 år, jeg er ikke kvinne (les: pike) og jeg er ikke amerikansk (sitat). Selv om jeg denne gangen leste hele boka, så fikk jeg lite igjen for det.
Forfatteren bygger opp til noen få spenningsmomenter for så å droppe dem helt og uten nærmere forklaring.
Noen forfattere klarer dette med glans, Meyer klarer det ikke.
En så underlig mytologi som forfatteren bygger her, burde kunne gi masse rom til spennende overraskelser og interessante krumspring. Meyer utnytter det overhodet ikke.

Sagaen om sugefolket avsluttes som det begynte: blodfattig.

Hvorfor akkurat denne boka har fått så enormt mye oppmerksomhet, er meg en gåte. Joda, jeg syntes den var ålreit mens jeg leste den, men ikke SÅ spesiell at den skulle fortjene en haug med priser - til fortrengsel for andre og - etter min mening - mye bedre bøker. Jeg ble skuffet. Var dette alt?

I bokas åpningsscene befinner vi oss i begravelsen til Malie Thalia, Thereses mormor. Therese blir vitne til at ingen synes å sørge over mormorens død, og hun reagerer på moren Rubys respektløse behandling av mormorens etterlatenskaper når boet skal fordeles. Hvorfor er det slik?

Gradvis avdekkes mormorens historie, og det blir etter hvert enklere å forstå hvorfor forholdet mellom Mailie Thalia og Ruby ikke var noe varmt mor-datter-forhold, og ikke minst hvorfor Malie Thalia ble slik hun ble. Hun skjuler nemlig en grusom hemmelighet fra fortiden.

Mormoren forlot barndomshjemmet i ung alder, og sluttet seg til teatermiljøet i København. Karrieren betydde alt for henne. Da hun oppdaget at hun var gravid, var karrieren på mange måter over. Ruby vokste opp med en mor som bebreidet henne for å ha frarøvet henne ungdommen og friheten, og hun søkte trøst hos faren. Men selv dette tålte ikke moren og en dag slynget hun ut til datteren at ektemannen Mogens ikke var faren hennes. Dermed river hun tryggheten bort fra Rubys liv, og dette får store konsekvenser for de valgene hun senere gjør, valg som i neste omgang påvirker Thereses liv.

Denne boka berørte meg, og jeg synes den er glitrende godt skrevet. Kirsti Grundvigs opplesning forsterket den beske, bitre fortellerstemmen i boka.