Bokelskere.no

Denne lot jeg meg virkelig rive med av........lett å lese!

Enig! Men jeg må innrømme at TV serien har vel blitt litt på villspor,har jeg skjønt nå som jeg har lest bøkene.. Eric's skaper er jo ikke Godric,som i TV serien for han dukker jo plutselig opp i Dead in the family med et nytt "barn" en romersk død unge! Geez Louise,som Sookie pleier å si..;)

En trist, sterk og vakker bok om Regines kamp mot kreften. En ung jente som mange kan lære av! Tårene falt tett mens jeg leste, samtidig som jeg følte jeg kom styrket ut av det. Bevisstheten rundt livet og det som betyr noe ble sterkere for meg. Mange i familien min - særlig kvinner - har hatt forskjellige former for kreft, noen døde også av det. Ingen har snakket så åpent om det som vi møter i Regines bok. Takk, Regine!

Ble skuffet over denne. Hadde håpet den var like morsom som "Kollektivt selvmord", men etter å ha lest halve boken uten å ha ledd en gang, så ga jeg opp denne boken. Skuffet

Min 16-åring leser nå denne boka og jeg blir påminnet hvor grepet jeg ble av den selv, og om hvor mye folk ikke vet om denne konflikten. Jeg ser at flere påpeker at språket er dårlig, men vet du hva? Det tenkte jeg ikke på i det hele tatt. Historien var så gripende. Anbefales på det aller sterkeste!

Tja.. Likte hovedhistorien, men parallellhistoriene ble for mye. Regner med at forfatteren ønsker å vise bredden i oppvekster i Oslo på 80-tallet, men dette ble alt for mye.

Jeg er absolutt ikke skuffet. Synes boka var utrolig bra og spennende. Den bygget seg opp på en måte. Eneste jeg er skuffet over er at jeg nå er ferdig med alle bøkene som har kommet ut.

Fasinerende lesing - også for en som ikke er spesielt Stones-fan. Utrolig liv med utrolige hendelser. Og nesten mest utrolig av alt - at han overlevde og kunne fortelle om det.

De sier at denne boka e årets beste og på plan og bli lige populær som drageløperen. Men for og være helt ærlig så sitter ikke æ igjen med samme leser følelse på denne boka. For meg er drageløperen noen hakk over denne i leser opplevelse. Synes den ble litt flat for mitt vedkommende. Mulig æ e veldig streng da.

JAAAAA! En av mine toppers! Ambefaler deg å gå inn på andre linker til denne boka.

Fjells mer ukjente debutbok (sammenlignet med "Tysteren"), og jeg må si meg enig med deg i at det er en ellevill beretning om en ytterst kvinnesentrert og selvopptatt ung mann, og hans erobringer i løpet av den uken man følger ham (kapitlene er delt inn i ukens dager).

Men på tross av at boken er både ensporet og strengt tatt overfladisk, byr den på en viss sjarme, som for eksempel en bok som "Lesbisk nigger" (forøvrig en like ensporet sexfiksert bok) totalt mangler. Avslutningsivis vil jeg løfte frem et siste positivt aspekt, nemlig bokens omfang; den er både kort og lettlest.

Motvillig plasserte jeg denne boka i sjangeren Chick Lit, men vet ikke helt... Kanskje undervurderer jeg den? Jeg likte boka godt, - må innrømme at jeg både lo høyt og snufset meg gjennom en del passasjer. Jeg lot meg underholde, med andre ord. En ulykkelig kjærlighetshistorie, bestefar med alzheimer, et skranglete forhold til en distansert far, karrierejag. Ja, nok av klisjefylte elementer, men et godt språk og driv gjør at boka allikevel får "thumb up"!

Den tok i alle fall meg inn i handlingen!En fengslende bok som jeg hadde problemer å legge fra meg.Neste gang jeg reiser til Kreta blir Spinalonga et selvsagt stoppested!

Jeg synes Øya var en vakker bok med gode skildringer, en gripende fortelling om Spinalonga og livet der og et familiedrama som ihvertfall rørte meg. Tåler å leses flere ganger;)

Det er ingen grunn til å gjøre noe annet enn å klappe, høyt, i hendene, og gratulere Heivoll, først med en glimrende roman, deretter med Brageprisen. Jeg hadde problemer med å legge denne boka fra meg, så godt var det at jeg lå syk noen dager i forrige uke og kunne pøse innpå med ingefær-te mens jeg brant ned, og steg opp, med litteraturen. Skål, Gautemann!

Spennende idé med å legge bakgrunnen og løsningen så langt tilbake i tid. Ikke noe underveis i handlingen som pekte mot løsningen for tidlig heller. Perfekt :)

Holdt ikke helt til mål. Morton skriver godt med flotte miljøskildringer og hun maler frem et interessant persongalleri. Men 500 sider var alt for mye. Jeg merket at jeg ble gradvis mindre engasjert i det som skjedde etterhvert som lesingen skred frem. Boken legger opp til at en krimgåte skal avsløres helt mot slutten, men når man kommer dit har man mer eller mindre mistet interessen. Man kan vel også si at dette i stor grad var en bok som er skrevet "etter formel" slik at ingenting kommer særlig overraskende på leseren.

Får John Irving betalt per side, eller? Noe så meningsløst og omstendelig

(Innlegget er stilet til flere enn Bente på denne tråden.)

Så forskjellig vi oppfatter denne boka! Jeg følte at det var samfunnet rundt mølleren som ble latterliggjort, og ikke mølleren. Hvorfor kunne han ikke få lov til å ule litt i fred når han hadde behov for det? Hvem plaget han egentlig?

Bygda rundt mølleren klarte ikke å se hvilket flott, dyktig og driftig menneske mølleren var. Kanskje trengte han en dæsj av litt galskap for å våge å gå i gang å restaurere den gamle møllen!? Og som ingen andre før ham, klarte han det!

Jeg synes boka handler om maktmisbruk fra mennesker som midt oppe i jakten på mølleren hadde opp til flere personlige agendaer. Det ble en prestisje å ta ham. Og dette handler dypest sett om å slå ned på alle utløp av annerledeshet.

Nei, jeg lo virkelig ikke mye AV mølleren da jeg leste denne boka. Som alltid opplevde jeg at Paasilinna behandlet temaet galskap med nennsom hånd, og hvor de som tråkket over var dem som fikk sitt pass påskrevet i denne boka! I god Paasillinna-stil ... ;-)

Denne boken er bedre enn den første,man vil ikke legge den i fra seg før siste side er lest.Kepler skriver godt og fengende.Da kan man bare glede seg til bok nr:3.Løp å kjøp når den kommer i butikken.