Bokelskere.no

kommet til s 112 i Gyldendals pocketutgave

Jeg leser også første del av romanen som en anti-krigsroman. Krigsskildringene er alt annet enn heroisk og det er ingen mening i krigen.

Jeg var ikke klar over at Celine var antisemitt. Men jeg har tenkt litt rundt kvinnerollen i romanen (så langt), og nå når jeg har fulgt ham til Afrika så har jeg vært litt «bekymret» for det kolonistiske blikket og møte med de svarte innfødte. Jeg har ikke lest så langt at jeg har gjort meg opp en mening om det siste, men har tenkt litt rundt det første. Kvinnene vi har møtt hittil er elskerinner, prostituerte eller mamma. Men likevel er det ikke en svart-hvitt beretning om hore eller Madonna. Jeg synes skildringen av Madamme Herote som drev en butikk som i praksis også er et bordell er veldig spennende. Hun har stor suksess i forretningslivet. Hun var blitt steril og «denne kastrasjonen skaffet henne frihet og formue. Slik kan selv gonoré bli til velsignelse.» Hun var derfor fri for angsten for å få barn, og kunne håndtere både kjærlighetslivet og forretningslivet «som en mann». Hun sammenlignes ved en motsetning til Proust «som selv var en fremmed i virkeligheten», mens «Madamme Herote, derimot, sto i all sin folkelige påtagelighet med begge bena på jorden, og de mål hun hadde satt seg her i livet var enkle, tydelige og stupide.» Det er en stor beundring av denne karakteren fra fortellerens side, selv om hun har enkle og stupide mål er det en realisme og drivkraft i hennes virke, som står imot det opphøye og påtatte ved fedrelandskjærlighet og alt det virkelighetsfjerne som brukes for å begrunne krigen. Hun blir også en motsats til de to elskerinnene (eller kjærestene) han har når har er rekonvales i Paris, som begge er opptatt av det heroiske i krigen. Morsomt litterært grep å bruke Prost til en sammenligning som egentlig er det motsatte av en sammenligning.

Det var noen refleksjoner fra meg rundt kvinnerollen. Mannsrollen er ganske vid, den rommer menn som er alt annet enn heroiske. Både feighet, redsel og svakhet er egenskaper som ikke blir sett ned på.

Er kommet noen sider lenger og oppfatter teksten som parodisk, som et oppgjør med krig, et uttrykk for Célines ønske om å unngå krig, men er svært spent på fortsettelse, for nå har jeg fått med med at Célines ble anklaget for antisemittisme, og at han samarbeidet aktivt med nazistene under andre verdenskrig. Så trist da - kanskje det er som med Hamsun, en stor forfatter med et forkastelig menneskesyn, dessverre.

Spor

Fotavtrykkene
står ikke i passet.
Men i ansiktet
på dem som står deg nær
kan en lese
om du sparket
eller danset
eller bare gikk deg
gjennom livet.

-Annie Riis (1927-2020)

Diktet er hentet fra Disse dagene, dette livet - dikt i utvalg av Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter. Kagge Forlag 2016

Jeg skal gjøre et nytt forsøk på "64" denne fine lesesøndagen, og veksle mellom lesing og andre sysler. Det er is og snø ute, og denne romanen starter i Tokyo i januar så da ble det den. Den er skrevet av Hideo Yokoyama. Jeg håper ikke han er en av de opphausede unge forfatterne med mye å si, men lite innhold, for det er mange anmeldersitater her, som for eks "Kafka møter Stieg Larsson"? Forresten har jeg også en bok av årets nobelprisvinner, Jon Fosse, liggende. Jeg så et portrettprogram om han, og ble rørt av hvor begeistret skuespillerne var for stykkene hans. Så det blir senere. Denne uka har jeg også kjøpt meg bøker, det er sjelden. Jeg vil anbefale strategien om å lese boka før man kjøper den, det blir færre bøker, men alle er verdt en gjenlesing. God søndag til alle!

Etter noen uker og helger med politikk og lite lesing, fikk jeg anledning til å lese siste halvdelen av Museum for Mordere og Redningsmenn av Simon Stranger. En fremragende doku-roman om hans egen familie under og etter krigen. En ny måte å skrive på, blir det sagt, og det stemmer sikkert. Boka anbefales på det varmeste.

Har nå kommet halvveis i Leksikon om Lys og Mørke, som ble skrevet før "Museum...". Det går like fullt fint an å lese i denne rekkefølgen også. Det omhandler familien til Stranger her også, men et annet navn fra Trondheim og krigen, Henry Oliver Rinnan, er sentral i boka.

Ønsker alle og enhver en fortsatt god helg og tilsvarende god uke :-)

Reisen til nattens ende.
Har såvidt begynt på boka og ser allerede nå at jeg trenger tida til over jul til å få lest den ferdig. Jeg er glad for at det ikke blir valg av ny bok før i januar.

Dette fremkaller gode minner om broren min som døde så altfor tidlig. Av og til fikk vi lov til å kjøpe et Donaldblad og lage slike bilder. Det var fascinerende. Takk for påminnelsen både fra deg og Levi Henriksen.

Jeg er spesielt irritert og frustrert i dag, og det har selvfølgelig ingenting med deg å gjøre. Men det har slått meg før og det slår meg igjen. Du har bedt om mye hjelp her inne opp igjennom tidene, men du gir sjelden eller aldri noe tilbake i form av et enkelt takk for at noen gir deg av tiden sin. Følte for å si det.

Det gjelder i dyreverden også, mamma fikser :) Fin historie om hvor kjekt det er å følge med på våre bevingede venner.

Da kan jeg følge opp med min manns yndlings-skjærehistorie 😊

To skjæreunger rotet rundt, som skjæreunger gjør, på plenen utenfor kjøkkenvinduet vårt. Lette etter mark og mat og lekte seg. En trost begynte å plage dem, stupte ned mot dem og prøvde å jage dem. Til å begynne med lot ikke ungene seg affisere, men etter flere angrep ble de lei av plageånden. De to lettet, fløy og hentet «mamma»! Da de kom tilbake sammen med en voksen skjære, trakk trosten seg klokelig tilbake og lot skjæreungene være fred.

Søt historie Kirsten. Vi får lage en liten skjære-lesesirkel, nå er vi 3 som har boken og ønsker å lese den :)

Åh! Dette var utrolig koselig å høre! :)

Bare hyggelig! Du får hilse til han fra meg, da, og si gratulerer med dagen som var! :)

En slags kortversjon av historien der forfatteren har hentet mye fra andre sine arbeid om temaet. Mye er kjent fra før, les f.eks. Leif Vetlesens bok "Reis ingen monument".
Ikke akkurat flatterende kultur som ligger her, kan en si.
Her kan en også lese om hvordan Jens Stoltenberg har gått fra å være sterk pådriver for å melde Norge ut av NATO, til selv å bli leder for samme organisasjon. Som forfatteren sier, Ønske om personlig karriere trumfer politisk idealisme?
Forfatteren har rikelig med henvisninger til kilder, jeg har tillit til arbeidet hans. Anbefales.

Jeg har ikke lest Berlinerpoplene selv, men har lenge vurdert å gjøre det. Denne helgen blir det dog krim -«Den eneste ene» av Jørn Lier Horst.Har fått korona og trenger «enkel» litteratur😊
Ønsker deg en riktig god helg!

Jeg har ikke lest boken, så med det i minnet, ta innspillet mitt som et «pip» fra sidelinjen.
Det slå meg at dette kan være et bevisst litterært grep. Med det i tankene ser jeg med interesse på måten du beskriver din leseopplevelse. Du velger ord som stillstand, langsomt, passive objekter, implodere og triggermekanismer, og du synes det tar lang tid og er uten utsikter for bedring. Er det ikke akkurat denne følelsen av meningsløshet og stillstand disse sjøfolkene har følt på, og som Lid Larsen greier å få leseren med på i løpet av kun 60 sider, det er jo genialt.
Du holdt det ikke ut, og la boken vekk, du hadde et valg om å forlate opplevelsen, noe slavene ikke kunne…
Jeg undres på om det hadde vært mulig for deg å lese videre med et annet perspektiv/innstilling/følelse, for eksempel med beundring, forbløffelse eller en annen form for interesse?
Uansett så fikk dine betraktninger meg til å filosofere over litteraturens viderverdigheter og hvor forskjellig vi opplever den, så takk for at du deler opplevelsen her.

Mistenkelige brukernavn.
Jeg har fått dette svaret fra administrator André Nesse:

• Smertelig klar over dette, jeg pleier å ta noen runder med ujevne mellomrom og slette dem 🙁
  Takk for at du sier fra!

Jeg har full forståelse for at spørsmålet blir stilt. Jeg er en av de som i liten grad har deltatt de siste rundene. Det skyldes både at jeg har hatt mye annet, men det er også kombinert med at jeg synes det har vært lite diskusjoner rundt bøkene de siste årene. Jeg er kanskje, i motsetning til andre som har kommentert, en av de som har ønsket meg en lesesirkel der man fortolker og diskuterer virkemidler. Ikke for å være «flink», men fordi jeg synes det er spennende og bidrar til en dypere forståelse av boken. For meg er det noe av vitsen med å lese bøker sammen; å diskutere ulike lesninger og fortolkninger av boken. Vi har hatt noen fine lesninger tidligere der mange har bidratt med observasjoner og tolkninger, som for meg har vært veldig inspirerende og meningsfulle. På sitt beste synes jeg vi har bygget ulike lesninger gjennom diskusjonene og laget et bredt fortolkningrom. Da kan jeg leve med å lese bøker jeg kanskje ikke er så interessert i. For det er det jo noen ganger, og det kan jeg leve med.

Når det gjelder inndelingen i eldre og nyere og nordisk og internasjonal litteratur, har jeg likt variasjonen det bidrar til. Det er ofte mer spennende å lese det ikke alle andre leser, og forslagsrundene har ofte gitt nye lesetips.

Hva skal til for at jeg blir mer aktiv (igjen)? At det er mer aktivitet og at det er levende diskusjoner rundt bøkene. Det er vanskelig å «vedta», men at det er flere med samme interesse og lyst er et godt utgangspunkt. Kanskje ambisjonsnivået for hyppighet kan kanskje reduseres, slik at det leses litt færre bøker i året?

Sist, men ikke minst: takk for at du legger til rette på utmerket vis!

Jeg leser "da vi var yngre" av Oliver Lovrenski. Det står ikke så mye på hver side, men det som står er poesi, og jeg elsker, faktisk, de forfatterne som har denne gaven og i tillegg gir oss en historie som er viktig. En annen ting jeg er like glad for, er vi-følelsen som minner meg om John Steinbeck. Dette er mye på en gang. Jeg mener det skal være en politisk idé her også, om at venner=gjenger i den forståelsen vi andre har, og når du sender folk i alle retninger på barnevernsinstitusjoner, så tar du venner=familien fra dem. Det hadde ikke jeg skjønt selv, men det er jo innlysende etter at noen peker på det. Det er ikke mye tekst på hver side men det går heller ikke fort å lese. Muligens er dette den beste boka i år. Eller mer. Jeg lurer på om Oliver Lovrenski har mer enn en bok i seg. Håper det.

Har bruk uka på W.E.B Du Bois kjærlighetssangern- en murstein av en roman på 900 tettskrevne sider. Veldig god bok, lærerik og interessant om koloniseringen av USA, om slavetiden og hvordan disse gamle traumene går i arv gjennom slekta. Synes dog boka ville vært tjent med litt strengere redigert og kutt i lengde - dette hindrer med likevel ikke i å anbefale denne på det sterkeste!