Bokelskere.no

Det er mulig at det kun er jeg som reagerer, men jeg skulle ønske at denne diskusjonen ble holdt i andre «tråder». Dette er en «tråd» om hva ulike deltakere leser denne helgen og Lillevis opprinnelige innlegg dreide seg om det. Såvidt jeg kan se forsøkte hun å holde diskusjonen utenfor denne «tråden».

Syntes det blir drøyt å kalle det en heksejakt selv om Tone H gir beskjed om noe hun reagerer på her inne,har selv reagert på disse sitatene og synes ikke dette er rette stedet for disse så lenge de ikke er hentet fra en bok. Noe jeg forstod de ikke var. Nei,brukere av nettstedet styrer det ikke, men da mener du at man ikke kan reagere på ting? Hun har ikke et eneste sted påstått at hun styrer nettstedet eller setter premissene.

«Vi elsker bøker. Akkurat som deg. Velkommen hjem.» Det står det på forsiden av dette nettstedet. Sitatet som du har lagt til to ganger, første gang for en måned siden, og for tre dager siden, er ikke fra en bok. Den siste boken Mads Gilbert har utgitt er i 2014. Jeg antar sitatet er fra Mats Gilbert sitt forsøk på å ta seg inn på Gazastripen i oktober for å bistå det palestinske helsevesenet, og som mange medier har skrevet om. Jeg mener at det er feil at dette nettstedet brukes som en nyhetssentral. At du tillegger min kommentar noe mer, det får du selv ta ansvar for.

Denne lørdagskvelden har jeg blitt medlem i Audible igjen, for jeg ble hekta på en serie av Sharon Bolton, og den siste boka, den femte så langt, er ikke oversatt og det tar for lang tid å kjøpe den på nett. Så nå er det tid for tolv timer med "The Pact". Det er langt til James Lee Burke, og fra London til Lousiana, men plutselig hørte jeg poesien hos Bolton også. Det er én grunn, en annen felles modus er å vise det menneskelige i alle som er med. Det er ikke så mange uten riper og brister her. Det er bra det er lydbok, for sist helg var det bøker, og da ble det dårlig med juleforberedelser, og knapt nok tacomiddag. Så ble jeg ferdig, og alle her vet hvordan det er å lukke en bok uten utsikter til en fortsettelse. Men nå blir det altså lydbok i kveld og i morgen. En fin søndag blir det, ikke så kaldt heller.

Jeg følger 40-timersen. (Ikke alt, men en del). De gode skuespillerne som leser gir ny innsikt og mening tekstene til Fosse. Det blir enda mer forståelig og stemningen gir meg en enda større uro enn da jeg leste og hørte det selv. Anbefales til alle som liker det såre, urolige og nervøse mellommenneskelige som han er så god på.

Håper du er bedre i dag Readninggirl30.
Denne helgen har jeg dykket ned i skal-leselisten…har funnet på noe genialt som gjør det særs spennende å ta en kikk inn i det sammensuriet, jeg velger meg en bokstav, denne gang L og ser hva som gjemmer seg der…Lewis,Jim: «Hvorfor treet elsker øksen», har fullstendig glemt alt om hvorfor jeg lagret den en gang men siden jeg jo ønsker å være standhaftig så ble den lånt på bibben i går. Faktisk virker den lesverdig og det blir jo artig å se etterhvert hvor det bærer hen.
Ha en hyggelig helg, kanskje med Fosse, 40-timersen…!

§185 i straffeloven sier følgende:
"Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b. religion eller livssyn,
c. seksuelle orientering,
d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e. nedsatte funksjonsevne."

Jeg har ingen juridisk bakgrunn, og kjenner ingen av dere, men ser ikke helt at kommentaren du reagerer på "er helt klart en hatefull ytring" ut fra lovteksten.

Nå har vi heldigvis ytringsfrihet i Norge, og det å diskutere Israel-Palestinakonflikten under sitater (eller en bokomtale eller en diskusjon) fra en bok om Gaza er selvfølgelig helt innafor. Det er skrevet utallige bøker om denne konflikten, og mange av oss har lest en eller flere av dem.

Etter min mening er dette det beste nettstedet for å samtale om bøker. Man må selvfølgelig tåle at det diskuteres om bøker man ikke er interessert i, eller bøker man ikke liker eller ikke liker innholdet i.

Enig i det, men jeg trodde dette var et forum for bøker og omtaler da jeg meldte meg inn her for 6 måneder siden. Alt om Israel-Palestinakonflikten finner jeg fint andre steder. Så jeg lurer på om det finnes andre forum der bøker og bokomtaler står i fokus?

Dette var ikke en hatefull ytring, men et helt saklig innlegg.

De evige tre

Der er to mænd i verden, der
bestandig krydser min vej;
den ene er ham jeg elsker,
den anden elsker mig.

Den ene er i en natlig drøm,
der bor i mitt mørke sind,
den anden står ved mit hjertes dør,
jeg lukker ham aldrig ind.

Den ene gav mig et vårlig pust
af lykke, der snart fór hen,
den anden gav mig sit hele liv
og fikk aldrig en time igjen.

Den ene bruser i blodets sang,
hvor elskov er ren og fri,
den anden er eet med den triste dag
drømmene drukner i.

Hver kvinde står mellom disse to,
forelsket, elsket og ren -
een gang hvert hundrede år kan det ske
de smelter sammen til een.

-Tove Ditlevsen (1917-1976)
Diktet er hentet fra Tove Ditlevsen, Dikt i utvalg, Den Norske Bokklubben- 1999.

Forstår du ikke at det du driver med her på dette nettstedet, der folk skal kunne lese hva andre mener om bøker de har lest mv., er helt feil? Tror du at den aktivismen og propagandaen du bedriver her inne er til fordel for saken til palestinerne? Hva Mats Gilbert sier kan vi lese i nyhetsmedier, se på TV og høre på radio.

"Ondskap: en fantasy-antologi (2018) er noe så sjelden som en original, norsk fantasy-antologi for voksne. Jeg har prøvd å finne andre eksempler på dette, og Evigskogen fra 1990 (red.: Ingar Knudtsen Jr.) er det eneste andre eksempelet jeg fant. Med mindre noen som leser dette, har kjennskap til andre utgivelser, så må vi rett og slett erklære at dette er den eneste andre norske originalantologien med rendyrka fantasybidrag for voksne. På hele 33 år, altså! Det er på den ene siden nokså nitrist at vi ikke har fått flere slike antologier, men på den andre siden er det stort at vi endelig har fått muligheten til å lese en til. Den ene redaktøren for denne antologien, Linn Tesli, hadde altså observert noe lignende, for i forordet sier hun om norsk fantasy at hun «ser for lite av det i hyllene» og at norske lesere «ofte tyr til engelske bøker i mangel av et bredt norsk utvalg av fantasy». Selvfølgelig hadde flere fantasy-interesserte her til lands lest mer norsk fantasy om det hadde blitt utgitt!

(...)

Antologien består interessant nok av fire noveller i tillegg til hele seks romanutdrag. Det er på den ene siden naturlig at antologier inneholder bidrag med ulike kvaliteter, noe som jo generelt er en styrke ved slike prosjekter. Her er et relativt vidt spenn i hvordan bidragsyterne har tolket både fantasy og ondskap. Enkelte bidrag bugner over av fantastiske elementer, mens andre er mer lavmælte i sin bruk av slike. Allikevel syns jeg det kunne vært mer variasjon i setting og andre fantastiske elementer. Noe av det skyldes nok at romanutdragene ikke rekker å vise frem mer av verdenene de utfolder seg i. Det i seg selv har mest sannsynlig bidratt til å svekke min leseopplevelse og mine vurderinger av dem.

Ondskapen er også mer eller mindre tydelig og mer eller mindre intens, men etter å ha lest antologien er inntrykket mitt at bidragsyterne har lykkes i å gi en mangfoldig, nyansert og til tider dyp fremstilling av ondskap. Jeg fikk som oftest ikke mer sympati eller empati for ondskapens aktører, men historiene utfordrer forestillingen om et monotont, reaksjonært monster som liksom er underkastet en eller annen iboende og automatisk, utilgivelig og selvutslettende naturkraft inni seg. Den kan virke fjern og ekstrem, men man får en påminnelse om at selv om ondskapen kan komme til uttrykk på mange måter, kan opphavet til den og katalyserende følelser ligge og ulme i oss alle. Det kan virke ubehagelig nært og ekte.

(...)

Det kan diskuteres hvorvidt man får et tilstrekkelig nok grunnlag til å vurdere kvaliteten på romanutdrag. Er vinduene inn til verdenen stor nok? Får man en god nok forsmak på tonen og stilen? Vekker det nysgjerrigheten? Aner man et stort nok potensial i handling eller karakterutvikling? I de påfølgende korte omtalene mine av hvert bidrag prøver jeg å svare på noen av disse spørsmålene:

(...)

Til tross for bidrag av varierende kvalitet kan jeg anbefale antologien til alle ungdommer og voksne som er interessert i å lese norsk fantasy. Nettopp fordi utgivelsen er såpass unik, og fordi det er noe for enhver her."

Dette var et utdrag fra min anmeldelse av antologien for Nye NOVA:

https://www.nyenova.no/fantasy-antologien-ondskap-2018-anmeldt-av-nicolai-alexander-styve/

En serie gode portrettintervjuer fra dette tidsrommet finnes i samlingene til Niels Chr. Geelmuyden, blant annet Sataniske portretter(1990) og Gud og hvermann(2001). I likhet med Larsen skriver han vittig og presist om personer som har satt spor etter seg i norsk offentlighet.

Så vidt jeg husker, og det kan godt hende jeg husker feil, jeg var jo bare 14 år på den tida, så var ikke virkelighetslitteratur et begrep i den norske boksamtalen i 1990. I dag hadde nok VLLs romandebut blitt sendt gjennom den kverna. Det handler tross alt om Villiam, som er født i 1960, som har en yngre og litt plagsom bror, Georg. VLL er født i 1960 og har en bror som heter Gaute. Dedikasjon i begynnelsen av boka: "Til Gaute, med kjærlighet". Disse sammentreffene KAN jo være helt tilfeldige.

Nok om det, denne fine romanen handler om forholdet mellom brødrene, som vokser opp i Oslo (tror jeg, det er få stedsmarkører i boka), som barn av et 68'er-par som strever med sitt. De har også en kjær onkel.

Jeg husker boka som voldsom og medrivende da jeg leste den som 19-åring. Som 47-åring opplevdes den som en velskrevet, fin historie som mangler litt tyngde for å gjøre det helt store inntrykket. Okei, brødrene slåss og krangler og foreldrene skiller seg, men jeg fikk aldri følelsen av at Georg eller Villiam var på virkelig tynn is.

Jeg vet dette må være vanskelig å begripe for alle som er født og oppvokst i den emo-speeda offentligheten som omgir oss i 2023, men det fantes en tid da portrettintervjuer med kjente mennesker ikke var terapitimer for deres livssmerte. Mange av dem ble skrevet av Vetle Lid Larssen.

Mannfolk (1989) samler flere av intervjuene han gjorde på midten/slutten av 1980-tallet, og dette er en fest av sarkasmer og spissformuleringer, og bør leses av alle som skriver.

Jeg vet dette må være vanskelig å begripe for alle som er født og oppvokst i den emo-speeda offentligheten som omgir oss i 2023, men det fantes en tid da portrettintervjuer med kjente mennesker ikke var terapitimer for deres livssmerte. Mange av dem ble skrevet av Vetle Lid Larssen.

Mannfolk (1989) samler flere av intervjuene han gjorde på midten/slutten av 1980-tallet, og dette er en fest av sarkasmer og spissformuleringer, og bør leses av alle som skriver.

"Etter en injeksjon med lederartikler ser Kåre Willoch straks bedre ut."

"Mens blakke kolleger blir kastet på hodet ut fra Ryktebørsen, flyr Knut Haavik privatfly til landstedet i Sandefjord, hvor en helhjertet kone venter med en halv burgunder."

"De bor beskjedent, i et unnselig lite palass i utkanten av Kristiansand."

Hvis du har lagt inn ISBN nummer og søker på det, skal du få frem boka med en gang. Jeg la akkurat inn en bok som ikke fantes i basen og boka dukka opp umiddelbart. Men søke på tittel går dessverre ikke. Hvis dere leter etter en bok i basen her inne, søk på ISBN - nummeret, ikke tittelen!

Tror ikke palestinerne lar jødene leve som likeverdfige borgere. Det er bare å se på jødene som ble fordrevet fra arabiske land. De var flere enn Palestina-araberne som ble fordrevet. Israel har et land på mindre enn 0,2 av dem arabiske verden. Vil ikke kalle dette stjålet land. Det er også omstridt hvordan palestinerne ble fordrevet i 1947-1948.

Dette har jeg diskutert før her inne. Har du lest det? Det er ikke bare Miff og jeg som mener at Odd Karsten Tveit er pro palestinsk. Han formidler mange halv-sannheter for å demonisere jødene. Hvis man vil ha troverdig informasjon bør man lese bøkene til Benny Morris og Bernhard Lewis. Begge er historikere. Grunnen til at jeg ikke har lest bøkene til Odd Karsten Tveit er at jeg så mye annet å lese.

Israel er ikke imot å tilby palestinerne en stat hvis det hadde ført til fred. Det har de gjort fem ganger, men palestinerne har sagt nei hver gang. Mulig palestinerne ikke ble spurt i 1947. Grunnen til at de har sagt nei er at de ikke vil være nabo til en jødisk stat. Det er det som er kjernen i konflikten. Israel har også krav på Judea og Samaria etter folkeretten som ble vedtatt i San Remo i 1919 og stadfestet av Folkeforbundet i 1922 i paragrafene 5 og 11. Britene fikk denne ideen i Balfour-erklæringene i 1917. Araberne fikk like etterpå 77% av området som var tiltenkt jødene. Så palestinerne har allerede fått en stat. Det er også lovlig å okkupere i en forsvarskrig. Det var det som skjedde i 1967, men mange mener at jødene ikke okkuperer Judea og samaria. Dette området har de like mye krav på som Norge har over Svalbard da dette også ble vedtatt i San Remo. Kanskje mer. I Paris i 1919 ble områdene fordelt til jødene og palestinerne etter rettferdighetskriterier. Der fikk alle kom med sine ønsker.

Reisen til nattens ende.
Ja, det er tydelig at hovedpersonen ikke deler datidens fedrelandsretorikk. Han forstår derfor heller ikke begeistringen som amerikaneren Lola uttrykker for Frankrike og de alliertes sak i (den første verdens) krigen.