Bokelskere.no

Vet denne har fått mye skryt og blir rost opp i skyene, MEN jeg liker den ikke! Jeg avbrøt den etter å ha lest halve boka. Det samme gjorde jeg med den forrige boka av Gillian Flynn :( Jeg klarer ikke måten hun skriver på, det blir rotete, jeg mister taket på hva og hvor og hvem. Jeg rett og slett misliker hennes skrivemåte.

Det var et godt svar, og jeg er for så vidt enig med deg. For oss som ikke er Oprah er det umulig å bli "kjent med" og få synspunktet til alle menneskene vi leser om. Sånn sett er vi ganske heldige. :) Men det er umulig å ha et normalt liv uten å gå glipp av noe av det som er verdt å oppleve, og da synes jeg folk må få prioritere selv og ikke bli sett på som "stakkarer" fordi de bruker tiden på andre ting. For de som ikke kan fordra å lese kan det like gjerne gå andre veien, kan jeg tenke meg. :p

Hei Evert.

Du lurer på hvorfor man skal trigge barn til å lese, utenom lesetrening. Da jeg studerte pedagogikk i tidenes morgen, lærte vi, og erfaringsmessig at når barn leser, blir de flinkere til å skrive selv, de får utviklet fantasien og lærer å se bilder av det de leser og kjenne seg igjen i situasjoner. Det er også en god måte å lære tolke språket vårt og fremmedspråk. Det er også en kilde til det sosiale. Barn som leser de samme bøkene har noe å snakke om, og da kommer de sosiale ferdighetene frem. Akkurat som forumet her får oss til å diskutere bøker vi liker eller ikke liker fullt så godt. Kort forklart..:) Ann-Iren

Selvfølgelig har de fleste et liv utenom lesning også, men det virker som noen mener at lesing er så enormt viktig og at det ikke går an å leve uten omtrent... Det er jeg uenig i, og jeg synes det blir feil å tenke sånn.

Synd jeg ikke kan gi mer enn én stjerne - dette innlegget fortjener egentlig flere. Veldig godt sagt!

Det er mulig jeg blir upopulær nå, men jeg er faktisk helt uenig. Og jeg synes at å si at "et liv uten bøker er et tomt liv" og lignende er ufattelig frekt. Det blir som at jeg skal si at fordi jeg har en hund som har gitt meg ufattelig mye, mer enn jeg kan beskrive, så har de uten hund et tomt liv. At det må jo være utrolig trist å komme hjem uten å ha en hund som hopper av glede for å se deg, at det går jo ikke an å sove om natta uten at en hund ligger på beina dine, at det må være ensomt å gå glipp av det supre treningsmiljøet som jeg er med i, at det må være deprimerende å gå glipp av mestringsfølelsen du får når du har fått hunden din med på ditt lag og kan lære den nesten hva som helst.
Mitt liv ville vært utrolig tomt hvis jeg ikke hadde hatt en hund, men det gir meg ingen rett til å dømme andres hundeløse liv. (Selv om en del mennesker som henger på hundefora har akkurat samme holdningen til et liv med hund som dere har med et liv med bøker: at det er helt nødvendig og man ikke kan leve et fullverdig liv uten...)

Greit nok, en bok blir du ikke allergisk mot, den biter ikke, og den røyter ikke (DET hadde vært gøy!), men jeg synes det kan sammenlignes likevel.
Våre liv ville kanskje vært tomme uten bøker fordi det å lese gir oss uendelig mye tilbake. Jeg kommer aldri til å slutte å lese. Hva pokker skal jeg finne på mens hunden sover da? Men det er fordi jeg liker å lese, jeg synes det er interessant, og jeg har funnet ut at det er noe jeg vil bruke mye tid på. Andre har et helt annet syn på det å lese, og hvorfor er det feil?

Selv om jeg elsker bøker, så synes jeg at lesing på en måte er en ganske handlingslammet hobby... Hvorfor leser vi om verden i stedet for å oppleve den? Vi kunne jo for eksempel reist til India i stedet for å lese Shantaram og A fine balance. Vi kunne blitt etterforskere i stedet for å lese krim. Vi kunne blitt kjent med spennende mennesker i stedet for å lese biografier. Helt likt vil det jo aldri bli, det vet jeg. Selv om du reiser til India er det liten sjanse for at du blir innblandet i mafiaen, eller tvangssterilisert. Men vi kunne opplevd kulturen, snakket med menneskene som bor der og hørt hvordan det er der. I stedet sitter vi altså i Norge med nesa ned i en bok... Hvem bestemmer hvilken måte å lære om og oppleve verden på som er riktig?
Nå påstår ikke jeg at alle som ikke leser reiser til India eller bruker livet sitt til noe som er verdifullt for dem, man skal jo tross alt ha en jobb å leve av, og å reise rundt og oppleve ting er litt mer krevende enn å dra på bokhandelen og kjøpe ei bok til 3-400. Men selv om noen har et "tomt" liv kan man ikke påstå at det er fordi de ikke leser, eller fordi de ikke har hund, eller fordi de ikke tror på Gud (det er jo mange som mener at det er helt nødvendig for å ha et fullverdig liv også, tygg litt på den)...

Og hvem er det som har "bestemt" at det mennesker bruker tid på er enten å lese, eller å se på tv? Det finnes jo utrolig mange uliker hobbyer og interesser å bruke tid på. Noen fotograferer, og de får et bilde på verden som vi aldri kommer til å få av å lese bøker. Noen holder på med dyr og får en kontakt med dem som dere aldri får bare av å lese om dem, og er med i et sosialt nettverk som ikke kan sammenlignes med lesegrupper. Noen driver med idrett, de er med i et sosialt samhold og samarbeid, og de får jevnlig følelsen av å vinne. Noen hopper i fallskjerm - tør dere påstå at dere får det samme kicket av å sitte i sofaen og lese på papir?

De som ikke leser går glipp av mye - ja - men det gjør vi som leser også. Ingen kan få med seg alt, livet er alt for kort til det. Jeg synes at i stedet for å sitte og synse om andres liv ut ifra hvor mange bøker de har hjemme, så bør vi heller være glade for at vi finner den gleden i bøker som vi gjør, at vi har funnet noe vi er oppriktig interessert i og som vi liker å bruke tid på.

Det er mulig jeg har formulert meg klønete her og der nå, men sånne holdninger som jeg ser hos en del her provoserer meg grenseløst...

Dette er den beste boka jeg har lest, fordi den gav meg latter, varme, tårer og en fantastisk historie fortalt med et usedvanlig kreativt språk (..."og jeg fikk utrolig tunge støvler av hvor relativt ubetydelig livet er"...) Jeg lot meg rive med fra første setning (hva med en tekanne?). Jeg har akkurat begynt å lese den på ny nå. Nå kan mørket bare komme, for jeg har verden beste bok!

Dette var rett og slett ei kjempemorsom og helt sprø bok! Det var en driv i boka som gjorde at jeg lå oppe alt for seint om nettene for å lese videre og videre! Anbefaler den til alle som har et snev av humor innabords

Hei, Ingrid!

Spørsmålet er om boka er dårlig eller om den bare ikke passet oss? Pinnsvinets eleganse er et godt eksempel fordi den treffer og bommer med like stor tynge. At den treffer noen får vi bekreftet gjennom alle sitatene og terningkastene fra de forskjellige bokelskerne. At den har bommet ser vi stort sett bare i bokhyllene under "avbrutt" ... Personlig syns jeg omtaler av bøker er mer interessant enn terningkast. Men jeg ser effekten av en fattig 1'er og en fet 6'er.

Jeg syns det er viktig at vi som ikke forstår boka skal få lov til å uttrykke vår opplevelse. Om vi ikke gjør det, kommer ikke de nyansene fram.

Jeg vil på ingen måte kalle boka dårlig. De som liker boka ELSKER den! De vil altså hevde det motsatte. Men jeg forbeholder meg retten til å fortelle om min leseropplevelse, og DEN var dårlig ...

Ps. Boka står i bokhylla "skal fullføre engang". Jeg håper jeg en dag oppdager det geniale.

Kari

Og jeg hører Døden fortelle historien om den lille piken som stjal en bok fra et bokbål i Hitlers Tyskland i 1940. - "Boktyven" av Markus Zusak.

Jeg er flau over å ha The Game av Neil Straus. Så flau at jeg har gjemt den, ut av syne for tilfeldig besøkende. Jeg er ikke flau for å ha lest den, for det har jeg faktisk ikke (ennå). Og ikke tro du finner den i min boksamling i mappen Skal Lese heller, er også for flau til å legge den inn der.

Jeg synes man kan gi terningkast så tidlig. Har gjort det selv på en bok eller to. Om en bok er så dårlig at jeg ikke orker å fullføre den, så fortjener den faktisk terningkast 1.

Se der ja, dette er spennende!

Jeg forsøker å produsere tekst selv, og finner ofte, ja nesten alltid, at elementer som har sammenheng med det jeg skriver om dukker opp like etterpå i flere av bøkene jeg leser i/filmene jeg ser.(Jeg leser også mange bøker om gangen) Fenomenet oppleves også jevnlig når man lager musikk. Dette har ofte fått meg til å fundere på om all kreativitet hentes fra den samme elva

Tone: Jeg vil anbefale "Genanse og verdighet" av Solstad. -En ufattelig bra bok.

Når det gjelder tråden: Jeg har vært flau i mange år fordi jeg aldri fikk summet meg til å lese "The great Gatsby." Forrige helg gjorde jeg endelig noe med det, og for en fantastisk skatt den er. Har ikke helt bestemt meg for hvilken bok som skal ta over plassen etter den enda.

Som spansklærer er det flaut å innrømme at jeg ikke har lest Don Quijote. Jeg har den på både norsk og spansk i flere utgaver. Jeg har lest mange utdrag av den, men kommer bare aldri i gang med å lese hele boken. Det skulle egentlig være mitt prosjekt for sommeren, men ferien var over før jeg fikk sukket for meg. Altfor kort!;-) Kanskje den heller får være målet for høsten.

Min første reaksjon på sitatet var den litt sure kommentaren min under, - men det var også alt jeg kunne komme med mens jeg var på jobben.

Som du/dere skjønner er jeg dypt uenig i Solstads påstand, riktignok med den begrensing at jeg ikke har lest statuttene for Nobelprisen og at jeg derfor ikke vet om det står eksplisitt at den skal gis til bøker som "er viktige for det voksne mennesket", - hvilket jeg betviler! Jeg mener den bør gå til en kreativ, nyskapende og dyptpløyende forfatter med et godt og særegent språk (el.l.) og at målgruppen er mindre interessant. Inndelingen av forfattere i et slags A- og B-lag etter hvorvidt de skriver for voksne eller barn, synes jeg er usmakelig, - det er de ovenfor nevnte kvalitetene som teller! Og her mener jeg Astrid Lindgren ville vært en verdig mottaker, - særlig med tanke på de tre bøkene "Mio, min Mio", "Ronja Røverdatter" og ikke minst "Brødrene Løvehjerte"! Vi skal også huske på at de ble skrevet før all fantasy- og middelalderlitteraturen slo an.

Ekstra sårt og provoserende var dette innlegget fordi jeg nettopp har hatt en diskusjon med en venn som påsto at i Norge hadde barnebokforfattere et slags B-stempel, i motsetning til i England hvor de blir regnet som likeverdige med voksenbokforfatterne. Og jeg, i mitt enfold, svarte indignert at det blir de jo også i Norge ...

En annen ting er jo at også etter Solstads kriterier er Lindgren en verdig vinner, - disse bøkene er faktisk også viktige for det voksne mennesket som sådant, ikke bare som et felles grunnlag fra barndommen.

"Nobelprisen tross alt ment for bøker som er viktige for det voksne mennesket"

Er helt enig med Solstad der. Men hans konklusjon om at Lindgren dermed ikke kunne få Nobelprisen blir feil synes jeg. Etter min mening er det få forfattere som har påvirket oss som voksne slik som Lindgren. Hennes moral og etikk ligger der som mursteiner i vår grunnmur sammens med f.eks Egners - Kardemomme by.

Absolutt på tide at barnelitteraturen blir påskjønnet. Det er flere som har nevnt Astrid Lindgren, men det blir vel litt vanskelig.