Bokelskere.no

Reigns of terror are the bastard child of the Enlightenment.

Terror in the name of utopian ideals would rise again and again
in coming centuries..
The Nazi death camps and the Soviet gulags were spawned
by the enlightenment.
Fascists and communists were bred on
visions of human perfectibility.

Tens of millions of people have been murdered in the futile
effort to reform human nature
and build utopian societies.

During these reigns of terror, science and reason served,
as they continue to serve-- interests purportedly devoted to
the common good--
and to vast mechanisms of repression and mass killing.

The belief in human perfectibility, in history
as a march towards a glorious culmination,
is a malformed theology.

( relatert )

For det finnes ikke noen siste meddelelse. Det er jegets under at det lever overalt hvor det taler; det kan ikke dø - slått ned eller fullt av tvil, uten troverdighet og lemlestet som det er - dette jeget uten garanti! Og selv om ingen tror på det, selv om det ikke tror på seg selv, så må man tro på det, det må tro på seg selv i samme øyeblikk som det setter inn, det kommer til orde, frigjør seg fra det uniformerte koret, den tause forsamlingen - hvem eller hva nå dette kan være. Og jeget vil triumfere, i dag som til alle tider - som stedfortreder for den menneskelige stemme.

​ Har​ ​du​ ​vært​ ​fattig​ ​i​ ​hele​ ​ditt​ ​liv?
​ ​​ ​Fattig,​ ​hva​ ​er​ ​nå​ ​det?​ ​Selv​ ​om​ ​du​ ​ikke​ ​har​ ​et​ ​hus,​ ​betyr​ ​ikke​ ​det​ ​at​ ​du​ ​er​ ​fattig,​ ​Du​ ​er​ ​først
fattig​ ​når​ ​du​ ​er​ ​helt​ ​alene,​ ​når​ ​du​ ​ikke​ ​har​ ​noen​ ​rundt​ ​det,​ ​når​ ​du​ ​ikke​ ​har​ ​Gud.​ ​Da​ ​er​ ​det​ ​til
ingen​ ​nytte​ ​å​ ​ha​ ​et​ ​stort​ ​hus.​ ​Hvis​ ​du​ ​er​ ​alene​ ​i​ ​det​ ​huset,​ ​da​ ​er​ ​du​ ​ensom​ ​og​ ​fattig.
(Guds​ ​tigger.​ ​Simona​ ​Vaduva)

Kentaurene var svært høflige på en alvorlig, ærverdig, moden måte, og mens de galopperte gjennom Narnias skoger, fortalte de uten å snu på hodet om urters og røtters virkning, planetenes innflytelse, Aslans ni navn og deres betydning, og andre interessante ting. Men uansett hvor ømme og skranglete de to menneskene ble, ville de gi hva som helst for å få oppleve den ferden enda en gang, å få se Narnias lysninger og skråninger som gnistret i snøen som hadde falt sist natt, å bli møtt av kaniner og ekorn og fugler som ønsket dem en god morgen, å få puste inn Narnias luft igjen og høre stemmer fra Narnias trær.

Diagnoser blir lett objektiviserende og dermed marginaliserende kategorier. "Den andre" blir "det andre".

HUMAN KRIGFØRING ER EN ABSURDITET

Alle regjeringer påstår at de er bekymret for freden
og arbeider for å hindre og avverge krig.
Likevel setter de bare fram forslag som går ut på å
begrense krigen, gjøre en allerede utbrutt krig
mer "human".

Krigens voldsanvendelse og grusomhet skal ikke
gjennomføres i "umenneskelige" men i "menneskelige"
former.
Disse begreper røper en merkelig oppfatning:
"human krig" og "menneskelige grusomheter"..

således har FN i lange tider behandlet forslag om
delvis reduksjon av hærstyrkene, begrensning av
opprustningene, forbud mot kjemisk og bakteriologisk
krigføring og forbud mot bruk av atombomben.

Etter mange års forhandlinger må vi konstatere at det
på begge sider foregår en kraftig opprustning.
Partene er ikke kommet et skritt nærmere hverandre.
Hat, bitterhet og utilhyllet fiendskap hersker.

Det kan slås fast at alle disse forslag faktisk ikke
tar sikte på å forebygge krig eller gjøre den umulig.
Tvert imot, de bekrefter direkte og utvetydig krigens
rettmessighet og lovlighet.

Ingen av de foreslåtte rådgjerder gir noen faktisk
løsning på problemet krig, de er uvirksomme.

På spørsmålet: "Har en delvis forminskning av hærene
eller begrensning av rustningene overhodet hatt noen
praktisk betydning?" må svaret logisk bli et klart nei.

/

Hva kan gi grunn til å tro at en angriper som i krigen
ser sin eneste sjanse i å bruke atombomben, heller vil
overgi seg, med fare for å bli dømt som krigsforbryter -
enn å gripe til atombomben?

Hvem vil si til et angrepet land: finn deg heller i å
bli beseiret og okkupert av en brutal makt, enn å bruke
atombomben i selvforsvar mot en ondsinnet angriper?

/ ingen reduksjon av hærstyrker, våpen og krigsmateriell
kan avverge faren for krig eller gjøre en krig umulig.
Heller ikke noe forbud mot bruk av atombomben, så lenge
krigen som sådan ikke er forbudt..

et forbud mot atombomben blir en bekreftelse på at krig
er lovlig. En merkelig moral: tillatt å føre krig, men
ikke å bruke atombomben.

Når så krigen er brutt ut, forbindelsen avbrutt mellom
partene og kamp blir ført på liv og død, hvem eller hva
kan da gi de krigførende sikkerhet for at motparten ikke
forbereder et atombombeangrep?
Kanskje en internasjonal overenskomst?

Historien de siste 50 år kjenner atskillige graverende
brudd på mellomfolkelige avtaler.
Ikke en eneste krigførende makt vil holde seg til en
traktat som kunne gjøre seieren umulig.

/ /

..alle regjeringene gir seg ut for å være demokrater og
forkjempere for freden.. skjeller ut regjeringene i den
andre blokken for imperialister og krigshissere ...
de vet at deres eget folk, såvel som folket i andre stater
og blokker, av hele sitt hjerte lengter etter ro og fred,
avskyr krigen og frykter alle dens uunngåelige grusomheter,
myrderier, ødeleggelser og herjinger. De forakter og
hater opphavsmennene til krigen - disse forbrytere mot
menneskeheten.

/

(bokmerke)

emnerelatert

Det er bare den som virkelig kjenner trærne, som kan beskytte dem.

Det finnes en måte å forstå en annen kultur på. Å leve den. Å flytte inn i den, å be å bli tålt som gjest, å lære seg språket. På et eller annet tidspunkt kommer muligens forståelsen. Den vil i så fall alltid være ordløs. I det øyeblikket man fatter det fremmede, mister man trangen til å forklare det. Å forklare et fenomen er å fjerne seg fra det.

Generasjonskløften: Endring i selve sannhetsbegrepet?

..ikke lenger er konklusjonen at "alt er relativt".
Nei, i dag er dette selve utgangspunktet -
forutsetningen for mye av dagens debatt.

Overskriften på kapitlet er fra en NRK-radioserie for en
tid tilbake ['Jeg tror, du tviler, hvem vet..']

mens noen tror, tviler andre - og ingen kan vel vite noe
om religiøse spørsmål, kan de vel? Er det da nesten like
greit, hva en vil tro (enda noe tross alt kan virke mer
ekstremt enn annet?)

Francis Schaeffer åpnet sin viktige 'The God who Is There'
i det skjellsettende år 1968 med at
"generasjonskløften skyldes nesten kun en endring i selve
sannhetsbegrepet".
Vi ligger nå nær holdningen at det er noe rett og noe galt
i alt: det motsatte av hva jeg mener, kan være riktig
for noen andre.
Og verden går stadig fremover, så om ti år er kanskje
noe helt annet riktig.

..professor Alan Blooms 'The Closing of the American Mind'
åpner som Schaeffer med å vise at alt snakk om sannhet er
blitt meningsløst:
"En ting en professor kan være helt sikker på: Nesten alle
studenter som kommer til universitetet tror, eller sier han
tror, at sannheten er relativ." ..
"ikke som en teoretisk innsikt, men som et moralsk postulat.
Det er selve forutsetningen for et fritt samfunn, slik de
ser det."
Studentene ser det ikke som den store faren at de kan ta
"feil", men at man kan opptre intolerant.

Hevder man at noe er sant for alle - og det motsatte ikke
sant -- har man trådd over den usynlige streken som skiller
det postmoderne fra det moderne mennesket.

Bloom sier tankevekkende nok at "studentene kan selvsagt
ikke forsvare denne oppfatningen. Den er noe som de er
blitt indoktrinert med" ..

det er blitt slik at hensikten med deres utdannelse ikke
er å gjøre dem til fagfolk, men å gi dem en 'moralsk
holdning' - nemlig åpenhet. (..)

i kulturdebatten er det langt mellom de som mener det
virkelig finnes egentlige verdier.
Ikke bare det at verdiene er relative -- de finnes ikke.
Alt er tilfeldig og kaotisk.

I det lange løp treffer menneskene bare det de sikter etter. Derfor burde de heller sikte efter noe høyt, selv om de skulle bomme i begynnelsen.

Hur känns det att bli skjuten?

/

..vid det här läget hade hemligheten börjat läcka ut.
Människorna i närheten av sjukhus som Hadamar och Grafeneck
hade redan förstått, och när barnen såg de gråmålade före detta
postbussarna med täckta rutor köra förbi, skränade de:
"Här kommer ännu en hög som skall gasas!"

..sedan brukade det gå en halvtimme så började den där underliga
röken stiga upp från de slutna byggnaderna .. och fick hästarna
på fälten att stegra sig i skräck.

Drivkraften var återigen ideologisk. I hela Europa, även Sverige
fanns under mellankrigstiden föreställningar om möjligheten av

att skapa en bättre människa
genom att skydda de sunda från allehanda genetisk röta.(*)

..ännu en av tidens idéer som nazisterna snappade upp ..
den vindlade vägen förde från tal om ovärdigt liv till tal om
'onyttigt liv'
och från idéer om dödshjälp till "barmhärtighetsmord"

I oktober 1939 undertecknade Hitler en hemlig order om att inleda
det såkallade eutanasiprogrammet,
där vissa läkare gavs möjligheten att "skänka en barmhärtig död
åt patienter som (..) efter undersökning anses vara obotliga".
Man började i största tysthet kamma igenom Tysklands samtliga
psykiatriska sjukhus ..

på formulären skrev de antingen ett plus eller ett minus.
Inget mer. Plus betydde liv. Minus betydde död.

Diskreta busser sändes sedan kors och tvärs över landet och
plockade samman de minusmärkta och körde dem

till någon av sex lika diskreta institut

..inte bara utvecklingsstörda och svårt sjuka drogs med i svepen
utan ävenså blinda, döva och epileptiker;

för vissa hette dödsdomen "kronisk alkoholism", andra fick ett
minus för att de så sällan fick besök av anhöriga.

De som skötte ruljansen var mestadels medicinsk utbildade -
inte sällan folk med höga akademiska grader -
alla övertygade om att det som de gjorde var rätt och riktigt.

avlivandet och omhändertagandet av kropparna sköttes dock av
speciellt uttagen militär personal

under överinseende av en sällsynt grov och brutal poliskommissarie,
Christian Wirth

Alldeles i början avlivade man patienterna med nackskott,

men snart började man ge dem överdoser eller dödliga injektioner,
ett mindre klumpigt förfarande som uppenbarligen hjälpte de
inblandade att tänka

att de faktiskt höll på med 'medicinsk' verksamhet.

..dock sina nackdelar, vad gällde kapaciteten: Wirth började
därför experimentera med giftgas, en metod som var klinisk och
effektiv.
Han använde komprimerad koloxid, som pumpades in i hermetiskt
tillslutna källarrum - som sminkats om till badrum
med hjälp av duschmunstycken -
eller användes i särskilda bussar, der utrymmena gjorts lufttäta.

Därefter kremerades kropparna, varefter en registrator knåpade ihop
en lagom falsk dödsattest, som sändes till anhöriga.

/
/

relatert : Edwin Black , & blacker

It amazed me how quickly a lie loses its power in the face of truth. Within minutes, something I had believed for many years simply vanished.

I inhaled books like other people breathe oxygen. I didn't just read for knowledge or pleasure; I read to live.

Luftvernsirener, kirkespir
tynnere og tynnere

til de ble visket ut
av solen.

Skogen lå varm
og forlatt

Jeg gikk
halvvill

på stiene
for å møte noen

og bli
som dem.

Røttene mine strekker seg ned gjennom lag av bly og sølv, gjennom fuktige, sumpete steder som utstøter dunster, til en knute av sammenfiltrede eikerøtter innerst inne. Innestengt og blind, med jord i ørene, har jeg likevel hørt rykter om kriger; og nattergalen; har kjent flokker av menn ile hit og dit på leting etter sivilisasjon, slik fugleflokker trekker mot sommer; jeg har sett kvinner bære røde krukker til Nilens bredd. Jeg våknet i en hage, med et slag i nakkegropen, et hett kyss, Jinnys kyss; og minnes alt dette slik man minnes forvirrede skrik og fallende søyler og strimer av rødt og svart i en nattlig brann. Hele tiden sover jeg og våkner. Nå sover jeg; nå våkner jeg.

"Kjærligheten - denne verkende uforståeligheten som holdt sammen livet og rev det fra hverandre på samme tid"