My dad would go so far as explain to me that love songs on the radio were part of a government ploy to get you to marry and pay taxes.
Hvordan henger en familie sammen?
En familie er sydd sammen av utilhørende stoffer
som blir tvunget inn i et mønster
det mønsteret som heter familie.
Om kvelden flytter trærne seg
nærmere hverandre
i mørket og blir en eneste stor
sort familie.
Å gå fra eller
å gå ti er
det det samme.
Hvor skal du
når du ikke skal noen steder'
når du bare skal bort
skal du virkelig bort
hvor skal du da
vet du hvor du skal
eller går du bort
for å komme hjem?
Himmelen skal vite at vi ikke behøver å skamme oss over våre tårer, for de er regndråper på jordens forblindende støv, som ligger som et lag på våre harde hjerter.
Å lese er en forkjærlighet for høyder. Jeg skulle virkelig ønske det var mulig å bo i litteraturen.
Time travel is real, Daniel said. We do it all the time. Moment to moment, minute to minute.
Always be reading something, he said. Even when we're not physically reading. How else will we read the world? Think of it as a constant.
The pauses are a precise language, more a language than actual language is, Elisabeth thinks.
Vakre ord er ingenting verdt dersom de ikke gjør oss til bedre mennesker.
Det er rart, søster, at man ikke umiddelbart kjenner forskjellen på flukt og motet til å endre livet sitt.
Agape: att inte behöva göra sig förtjänt av förlåtelsen.
Vilket fint ord.
gras og blomar er
ein heilagdom
gras og blomar
er som gull
så aldri vasse i graset
eller rive opp blomar
fånyttes
det eneste diktet ville befatte seg med den sommeren
var trær, løv, greiner
og skyggene av alt som kan oppsummeres
i ord som trær, løv og greiner
skyggene av greiner som vrir seg vekk fra greinene
skyggene av alt som finnes og som ikke får plass
i ord som oppriktig, uferdig, forventning og sorg
Det var bare lyden av vinden, av bølgene, av årene som gled gjennom vannet, opp av vannet og ned i vannet, og gråten hennes, årene som gnisset mot treverket i båten. Ingen som satt i den båten kunne lenger snakke med hverandre.
For moderskapet er ikke bare en rolle i forhold til egne barn. Det er en tilstand, en tilstand av konstant beredskap overfor andres behov.
Historien viser at umenneskeliggjøring er en forutsetning når man skal gjøre noe vondt mot andre. Da europeerne koloniserte Amerika, ble indianerne framstilt som primitive dyr som var i veien for sivilisasjonen. I den tyske propagandaen på 1930-tallet ble jødene referert til som skadedyr som måtte utryddes. Jeg tenkte på filmen om hotellverten i Rwanda som reddet flere tutsier under massakrene på begynnelsen av 1990-tallet. Hutu-militsen omtalte tutsiene konsekvent som kakerlakker. I Gaza var merkelappen «terrorist» eller «Hamas-barn».
If civilization has an opposite, it is war.
De ting som kommer i din vei, var rede for deg fra tidens begynnelse. Den enkelte hendelse er fra evighetens morgen flettet inn i din eksistens ved en vev av årsaker.
Verket Ondskan er nok mer emosjonelt, enn eksplisitt
fagfilosofisk - men det mener jeg ikke reduserende.
I metodisk intensitet gir det hint om ganske dyp
tenkning uansett:
Tåler du noen doser detaljert brutalitet, er opuset
høyst lesverdig.
Jeg klarer nok ikke lese det uten endel vemmelse, over den
skarpe innsikten i brutalitetens vesen -- i nærmest full
detalj, for alt jeg idag vet om temaet dævelskapens essens.
Såpass pysete jeg er overfor brutal vold - men her vitner
jo et medmenneske som har levd under stadig voldstrykk
fra barnealder av - han har vært nødt til å utarbeide en
gjennomtenkt systematisk metode for å komme ut av det,
gjennom egen psykisk og fysisk styrke, briste eller bære.
Dette kan ikke være bare egoskryt, såpass faglig står det -
og dette oppnådd i gymnasiast-alder.
Her finnes nok til og med hint om militærets tankemessige
grunnlag. Med all respekt det ellers er grunn til å yte
en gjennomtenkt religiøs pasifisme -- så løser ikke den
alle problemer i 'realpolitikken', som kong David var så
fullt klar over: "Han lærer mine føtter opp til krig"..
Guillous Arn-serie og Hamilton-suiten har ikke så lite å
si om militærets plass gjennom 'makt og avmakt'.
_
Guillou kaller seg journalist, ikke tenker av fag - men en
kan nå få øye på en vedholdende systematikk han har holdt
fast på fra skolealder. Det holdt både til kaleidoskopisk
og historie-interessert forfatterskap, og noen uavhengige
politiske meninger iblant.
'Ondskan' blir en nøkkel til Guillous forfatterskap og
engasjementet for ærlighet og rettferd i verden, mot
psykopatisk maktbygging i små og store forhold.
Slik leses Ondskan gjerne tett sammenholdt med
'Det stora avslöjandet' (1974) og
'Ordets makt och vanmakt – mitt skrivande liv' 2009
der han leverer endel presse- og samfunnshistorie, leseren
får pakke ut fakta av 35 års sammenpressede erfaringer.
Ondskan, svensk utgave