Når man avstår fra å gjøre noe man mener er riktig, fordi man er redd for konsekvensene, da er det fryktens makt som rår.

Nå kan du ikke si at du ikke visste. [Gilberts avsluttende setning.]

Å bombe en skolegård full av barn som leker, er ikke kamp mot terror.

JEG SER

Søndagsstillhet. Snø. Jeg ser
en skjære i piletreet ved elvebredden:
en antydning av en fugl
artistisk risset med kull
på den lyse vinterhimmelen.
Og treets pikelige spinkle greiner
fint kniplet av rim, elvisen
gjennomstukket av glisne sivstrå
langs strendene.
Og fjernt i sør
skogen
ennå med en blank kjølvannsstripe av sol
over de borteste høgdene.

Jeg ser.
Og vet at jeg ser.
Så enkelt blir en lykke til.

Heller ikkje rørte dei kvarandre med anna enn ord.

SKOGSUSET (1)

Skogsuset er som lyden av
en fugl i flukt.
Slag fra de store vingene
av håp og drøm og lengsel
som holder kloden svevende i rommet
trass i den voksende tyngden
av krig og blod
og fortvilelse.

Det finnes mennesker som vi ikke helt kjenner, men som likevel tar bolig i et varmt sted inne i oss, og når de blir plyndret, når de mister kroppen sin og den mørke energien oppløses, blir det stedet til et sår.

The goal was to immediately sterilize fourteen million people
in the United States and millions more worldwide... and then
continuously eradicate the remaining lowest tenth
until only a pure Nordic super race remained.

Ultimately, some 60,000 Americans were coercively sterilized --
the total is probably much higher. No one knows how many marriages
were thwarted....
Although much of the persecution was simply racism, ethnic hatred
and academic elitism,
eugenics wore the mantle of respectable science
to mask its true character.

WAR AGAINST THE WEAK >

– Ni är en stor formalist, medsoldat Rissen, sade Karrek och plirade ironiskt. Ni talar om «stå i ordningsföreskrifterna» och «falla under lagen», som om trycksvärta var ett oöverstigligt hinder.

Two worst things as can happen to a child is never to have his own way - or always to have it.

Det finns få saker som säger mer om en människa än hennes bild av livet: om hon ser det som en väg, ett fältslag, ett växande träd eller ett rullande hav. För min del såg jag det med en snäll skolgosses ögon som en trappa, där man skyndade från avsats til avsats få fort man kunde, med flämtande andetag och medtävlaren i hälerna.

Dumhet er en farligere fiende for det gode, enn ondskap.

Man kan protestere mot det onde, det kan blottstilles,
i nødsfall hindres med makt.
Det onde bærer alltid kimen i seg til sin utslettelse fordi
det i alle fall etterlater et ubehag.

Overfor dumheten er vi vergeløse. Her nytter hverken
protester eller makt. Argumenter biter ikke.

Kjensgjerninger som taler imot de forutfattede meninger,
kan den dumme bare la være å tro på. Han blir endog kritisk,
og skulle fakta ikke være til å komme fra, kan han bare skyve
dem til side som enkelttilfelle uten betydning.

Dessuten er den dumme, til forskjell fra den onde, fullt
tilfreds med seg selv, ja han blir likefrem farlig fordi han
så lett blir irritert og går over til angrep.

Derfor må man være forsiktigere overfor den dumme enn overfor
den onde. Vi vil aldri mere forsøke å overbevise den dumme
med argumenter. Det er nytteløst og farlig.

For å vite hvordan vi kan komme dumheten til livs, må vi søke
å forstå dens vesen.
Så meget er sikkert, den er ikke først og fremst en
intellektuell defekt, men en menneskelig.

Det finnes intellektuelt usedvanlig godt utrustede mennesker
som er dumme,
og intellektuelt tungnemme som er alt annet enn dumme.

Dette oppdager vi med forbauselse under særlige forhold.
Vi får inntrykk av at dumheten ikke er en medfødt svakhet,
men snarere at mennesker fordummes under disse forhold, eller
rettere sagt: de lar seg fordumme. (...)
Dumheten synes mere å være et sosiologisk enn et psykologisk
misforhold. Et resultat av historiske omstendigheter som
virker på menneskene (...)

ser vi nærmere på det, viser det seg at sterk ytre makt-
utfoldelse av politisk eller religiøs art vil slå en stor del
av menneskene med dumhet.

Den enes makt krever den andres dumhet.

Det foregår ikke slik at menneskelige evner som de intellektuelle
forkrøples - men det overveldende inntrykk som maktutfoldelsen
gjør på visse mennesker, berøver dem deres indre selvstendighet.

Mer eller mindre ubevisst gir de opp å finne en selvstendig
holdning i situasjoner de møter i livet.
Det at den dumme er sta, må ikke forlede oss til å tro at han er
selvstendig.

Man merker det i samtalen. Det er ikke ham selv personlig vi
har å gjøre med, men slagord, paroler som helt har tatt makten
over ham. Han opptrer besatt, forblindet, misbrukt og mishandlet
i kjernen av sitt vesen.

Gjort til et viljeløst instrument, er den dumme blitt i stand til
alt mulig ondt. Samtidig er han ute av stand til å erkjenne det
som ondt. Her ligger faren for et djevelsk misbruk.
På denne måten kan et menneske brytes totalt ned for bestandig.

Det blir da også ganske klart at dumheten ikke kan overvinnes med
belæring, men bare gjennom en frigjøring.

En ekte indre frigjøring kan i de fleste tilfelle ikke skje før
den ytre frigjøring. Inntil den er skjedd, må vi gi avkall på
forsøk på å overbevise den dumme. Dette er også grunnen til at
vi under slike forhold vil anstrenge oss forgjeves for å få vite
hva "folket" egentlig tenker. Spørsmålet er likefrem overflødig
for den som tenker og handler ansvarlig - under disse spesielle
forhold. Bibelens ord at gudsfrykten er begynnelsen til visdom,
vil si at menneskets indre frigjøring til ansvarlig liv overfor
Gud, er den eneste vei til virkelig å overvinne dumheten.

Faren for å bli drevet inn i menneskeforakt er meget stor:
(...)med menneskeforakt begår vi nettopp motstanderens hovedfeil.
Den som forakter et menneske, kan aldri forstå det.

Min ungdom, jeg vil ikke slippe dig, før du velsigner mig, mit liv, jeg vil ikke slippe dig, før du velsigner mig, men så vil jeg slippe dig.

But freedom is the whole life of everyone.

lenker til kommentarer og sitater:

Jewish Currents

Neglected Books

sitater hos Goodreads

I used to think freedom was freedom of speech, freedom of the press,
freedom of conscience.
But freedom is the whole life of everyone.

Here is what it amounts to: you have to have the right to sow what
you wish to, to make shoes or coats,
to bake into bread the flour ground from the grain you have sown,
and to sell it or not sell it as you wish;
for the lathe operator, the steelworker, and the artist it’s a matter of
being able to live as you wish and work as you wish
and not as they order you to.

And in our country there is no freedom –
not for those who write books nor for those who sow grain
nor for those who make shoes.”
(Grossman) ...
He noted that “In people’s day-to-day struggle to live,
in the extreme efforts workers put forth to earn an extra ruble
through moonlighting, in the collective farmers’ battle for bread and potatoes
as the one and only fruit of their labor,
he [Ivan Grigoryevich] could sense more than the desire to live better,
to fill one’s children’s stomachs and to clothe them.

In the battle for the right to make shoes, to knit sweaters,
in the struggle to plant what one wished, was manifested
the natural, indestructible striving toward freedom inherent in human nature.
He had seen this very same struggle in the people in camp.
Freedom, it seemed, was immortal on both sides of the barbed wire.