Tekst som har fått en stjerne av Julie Stenseth:
Viser 2421 til 2440 av 2768:
Gunn Brenden Larsen siterer Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår av Haruki Murakami (side 296)
16:43, 16. mars 2015 Ingen har det som favoritt.
Livet er som et innfløkt notehefte, tenkte Tsukuru. Fullt av sekstendelsnoter og trettitodelsnoter, merkverdige symboler og uforståelige anmerkninger i margen. Det er nesten umulig å forstå, og selv om du skulle klare å frambringe de riktige notene, har du ingen garanti for at andre vil oppfatte og verdsette den betydningen som ligger skjult i dem. Det finnes ingen garanti for at det vil gjøre folk lykkelige. Hvorfor må mennesket gjøre alt så komplisert?
[ Slettet bruker ] siterer The Lost Tools of Learning av Dorothy L. Sayers
16:46, 12. mars 2015* Ingen har det som favoritt.
Is not the great defect of our education today (...)
that although we often succeed in teaching our pupils
"subjects," we fail lamentably on the whole
in teaching them how to think:
they learn everything, except the art of learning.
/ / /
For we let our young men and women go out unarmed,
in a day when armor was never so necessary.
By teaching them all to read, we have left them at the mercy
of the printed word.
By the invention of the film and the radio, we have
made certain that no aversion to reading shall secure them
from the incessant battery of words, words, words.
They do not know what the words mean;
they do not know how to ward them off or blunt their edge
or fling them back;
they are a prey to words in their emotions
instead of being the masters of them in their intellects.
We who were scandalized in 1940 when men were sent to fight
armored tanks with rifles, are not scandalized
when young men and women are sent into the world to fight
massed propaganda with a smattering of "subjects";
and when whole classes and whole nations become hypnotized
by the arts of the spell binder,
we have the impudence to be astonished.
(...) we postpone the school-leaving age,
and plan to build bigger and better schools; the teachers
slave conscientiously in and out of school hours;
and yet, as I believe, all this devoted effort is largely
frustrated,
because we have lost the tools of learning,
and in their absence we can only make a botched and piecemeal
job of it.
Susan Cain's book on introversion gave me a such a witty and informative overview of the topic that I could wish for. I enjoyed in particular her treatment of the "myth of charismatic leadership" where she documents that leadership is too often confused with extrovert salesmanship, whereas many actual chief executives belong to the silent type. Herself a graduate of Harvard Law School, Cain's report on the more hilarious aspects of its companion Business School is particularly poignant. The less entertaining middle part of the book concerns the scientific evidence for the introvert/extrovert dichotomy, while the last third of the book concerns the challenges introverted people meet in the workplace, in relationships and in families with children. Here Cain makes good use of cases from her own practice and provides generous amounts of advice. My only serious objection is her failure to see that high levels of introversion among people might be connected to authoritarianism, while freedom of speech stimulates extroverted behavior. But all in all this is book on social psychology that is well worth reading.
Eirik Røkkum siterer Månen har tenner av elfenbein av Federico García Lorca
14:50, 9. februar 2015 Ingen har det som favoritt.
Nei, nei; eg anklagar.
Eg anklagar samansverjinga
mellom desse aude kontora
som ikkje kringkastar dødens smerte,
som viskar ut skogens lover,
og eg byr meg sjølv fram som føde for dei samanstua kyrne
når brøla deira fyller dalen
der Hudsonelva rusar seg på olje.
Om döda ting älska, om jord och vatten skilja vänner från fiender, ville jag gärna äga deras kärlek. Jag ville, att den gröna jorden inte kände mina steg som en tung börda. Jag ville, att hon gärna förläte, att hon för min skull såras med plog och harv, och att hon villigt öppnade sig för min döda kropp. Och jag ville, att vågen, vars blanka spegel sönderslås av mina åror, hade samma tålamod med mig, som en mor har med ett ivrigt barn, när det klättrar upp i hennes knä utan att akta högtidsdräktens oskrynklade siden. Med den klara luften, som dallrar över de blåa bergen, ville jag vara vän och med den blänkande solen och de vackra stjärnorna. Ty det synes mig ofta, som om de döda tingen skulle känna och lida med de levande. Inte är skrankan mellan dem och oss så stor, som människor tro. Vilken del av jordens stoft är det, som inte har varit inne i livets kretsgång? Har inte vägens kringdrivande stoft smekts som mjukt hår, älskats som goda, välgörande händer? Har inte vattnet i hjulspåret fordom strömmat som blod genom klappande hjärtan?
Livets ande bor ännu i de döda tingen. Vad förnimmer han, där han slumrar i drömlös sömn? Guds röst hör han. Lägger han också märke till människors?
O, sena tiders barn, haven I inte sett det? När ofrid och hat uppfylla jorden, måste också de döda tingen mycket lida. Då blir vågen vild och rovlysten som en rövare, då blir åkern karg som en girig. Men ve den, för vars skull skogen suckar och bergen gråta!
Bjørn Sturød siterer For deg av Oskar Stein Bjørlykke (side 66)
10:15, 30. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
Å RO
i stilla er å gå inn i
det beste av alt som er
å gripa tak med hender
men óg vera midt i alt
bøya seg strekkja seg
tankar dryp frå årane
syn bakover og glimt
framover i vendinga
i denne store stille flata
av ein augneblink
Cathrine Marie Hansen siterer 1984 av George Orwell
21:51, 29. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
It was not by making yourself heard but by staying sane that you carried on the human heritage.
Libraries aren't in the real world, after all. They're places apart, sanctuaries of pure thought.
sommerfugla siterer Søkk av Hilde Myklebust (side 51)
16:17, 17. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
Dråpar sprett frå elva
og vert til sprø is langs kantane
Innanfor er eit landskap for snø
Eg går over markene i ei blå kåpe
På armene ber eg tunge korger
fulle av vinterfrukt
Når våren kjem
vil spora mine smelte fyrst av alt
verte til grøne opningar i snøen
Noko kjem til å vekse der
Det er lenge siden jeg leste ferdig boken, men har vært mer syk enn vanlig og har litt vanskelig for å samle tankene. Jeg var iallfall enig med meg selv om å gi romanen terningkast 6, jeg likte både innholdet, språket og ikke minst forfatterens fantasi.
Boken har fått meg til å tenke på regimene i både Russland, Kina og Nord-Korea og også på en del muslimske land. Særlig kvinnene blir jo overvåket i de strengeste deler av verden, med portforbud, strenge kleskoder, forbud mot å gå på skole og i verste fall steining hvis de ikke adlyder. Orwell skriver ”Det er ikke ved å gjøre seg selv hørt, men ved å bevare vettet at en førte sin menneskelige arv videre.” Men hvordan bevarer man vettet i et totalitært samfunn?
Jeg har også gjort meg tanker om hvordan vi i vesten bruker vår fantastiske frihet og er vel skuffet på våre vegne. I likhet med massene i 1984 bryr vi oss stort sett bare om våre egne små liv. Til tross for fri presse er det oppslag om kjendisers privatliv som får flest treff. Det er som om pressen har tatt over villedningsprogrammet til de som styrer og evner å fordumme oss. Tenker også på at de i Tyskland har ”hat-marsjer” mot innvandrere om dagen.. 1984 kan således i mine øyne aldri bli uaktuell. Uansett om verden styres av pressen, industriherrene eller politikerne er det alltid en fare for at demokratiene faller. En del av tankegodset til Partiet samsvarer med det som står skrevet i ”Fyrsten” av Machiavelli og det er skremmende å tenke på at både Hitler og Stalin hadde den på nattbordet..
Jeg har også fundert litt over hvordan man benytter språket til å villede oss i god ”Orwellsk” stil. Vi har altså en forsvarsdepartement istedenfor et krigsdepartement. Dette departementet sender ut styrker som er fredsbevarende eller kontrollerende – men pussig nok aldri i krig! Leste også nylig om at de innføres friskedager, som en slags motvekt til sykedager, og vi lar oss lure!
Vel, det ble litt rotete dette her, men Orwell har da fått i gang noen tankeprosesser hos meg. Jeg må nok lese flere av hans romaner.
[ Slettet bruker ] siterer Skriftemål av Lev Tolstoj (side 24)
01:20, 6. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
Denne tro kom til uttrykk i ordet «fremskritt». Dengang trodde jeg ennå at dette ord hadde en mening. Når jeg som alle levende mennesker pintes av spørsmålet om hvordan jeg burde leve og svarte «i overensstemmelse med fremskrittet», så forstod jeg ennå ikke hvor meningsløst dette svaret er. I virkeligheten handlet jeg lik en mann som driver omkring i en båt for vær og vind og unnlater å svare på spørsmålet om hvor han skal styre og isteden svarer: «Vi driver vel et eller annet sted».
Mai. Ansiktet, en nisje. Der står skuffen med det i deg som ennå gløder og varmer. Når det er stille, virker tyngdeloven større. Ingen frukt nå, bare blomster. Jeg tenker på et gult eple i regnet, det er spist. Dyrene er spist og kommer igjen. Vi blir ødelagt og kommer igjen.
Desember, ettermiddag. Det snør, lett, som om det var natt og vi sov, og snøen snødde uten oss, eller vi ikke fantes, og det fortsatte å snø for ingen, for det hvite i et øye før fødselen eller etter døden.
Bjarne siterer Dødens nærhet av Georg Trakl (side 87)
17:25, 30. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Anif
Erindring: Måker glidende over den mørke himmel
av mannlig tungsinn.
Stille bor du i skyggen av den høstlige asken,
fordypet i åsens rette mål;
stadig går du ned langs den grønne elven,
når kvelden er kommet,
tonende kjærlighet; det dunkle viltet nærmer seg fredelig,
et rosenrødt menneske. Drukken av blålig værlag
berører pannen det døende løv
og tenker seg morens alvorlige ansikt;
å, hvor alt synker ned i mørket;
de strenge værelser og fedrenes gamle
redskaper.
Dette ryster den fremmedes bryst.
Å, dere tegn og stjerner.
Stor er den fødtes skyld. Ve, dere gylne
dødens gysninger,
der sjelen drømmer svalere blomstring.
Stadig skriker den nattlige fuglen i nakne grener
over måneskrittene,
toner en isende vind ved landsbyens murer.
Julie Eilén siterer A Monster Calls av Patrick Ness (side 51)
12:05, 27. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Stories are the wildest things of all, the monster rumbled. Stories chase and bite and hunt.
gretemor siterer 1984 (Signet Classics) av George Orwell
15:50, 18. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
All one knew was that every quarter astronomical numbers of boots were produced on paper, while perhaps half the population of Oceania went barefoot.
And so it was with every class of recorded fact, great or small. Everything faded away into a shadow-world in which, finally; even the date of the year had become uncertain.
Iris Elisa siterer Etterlatte dikt av Tor Ulven (side 92)
00:02, 11. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Verden oppstår når du blir
til, blir til ingenting når du
dør. I vrimmelen av et minutts
fødsler og dødsfall, er det uvisst
om verden eksisterer eller ikke.
Hedvig siterer Bikubesong av Frode Grytten (side 175)
12:38, 30. november 2014 2 har det som favoritt.
Mennesket er ikke hva det har, men hva det gjør.
K. H. siterer Ett drömspel av Johan August Strindberg
12:08, 25. november 2014 Ingen har det som favoritt.
DIKTAREN: Mig tyckes att jag upplevat detta förr ...
DOTTERN: Mig även!
DIKTAREN: Kanske jag drömt det?
DOTTERN: Eller diktat, kanske?
DIKTAREN: Eller diktat det!
DOTTERN: Då vet du vad dikt är!
DIKTAREN: Då vet jag vad dröm är!
DOTTERN: Mig tyckes att vi stått någon annanstans och sagt dessa ord förr!
DIKTAREN: Då kan du snart räkna ut vad verklighet är!
DOTTERN: Eller dröm!
DIKTAREN: Eller dikt!
Sist sett
