Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka forteller historien til en ung mann på jakt etter sin identitet. Det er også en beretning om tapte fedre og sønner og om tilfeldighetenes spill. Hovedpersonen er Marco Stanley Fogg, en foreldreløs, pengeløs og venneløs ung mann. I stedet for å ta seg jobb, prøver han å overleve på så lite som mulig. Hadde det ikke vært for Kitty Wu, ville han ha sultet i hjel. Fra da av hender det mye merkelig. Marco får arbeid hos en eksentrisk og rik gammel mann som vil ha skrevet sin livshistorie - en utrolig historie som senere skal komme til å bli Marcos ledetråd til sin ukjente far.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788203208607
EAN 9788203208607
Serie AlfaOmega
Omtalt sted New York
Språk Bokmål
Sider 295
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Paul Austers forfatterskap har stått sentralt i min lesning de drøyt 10 siste årene, og jeg elsker bøkene hans! Dette var i sin tid den boka som fikk meg til å ønske å lese alt Auster hadde skrevet så langt i sitt forfatterskap, og jeg fikk lyst til å lese den om igjen. Selv om boka står seg fremdeles, ble jeg litt skuffet.
"Moon Palace" handler om en ung manns identitetskrise. I en periode gir han seg tilfeldighetene i vold uten å gripe inn i sin egen sjebne. Det holder på å koste ham livet. Mange av hendelsene som siden skjer er vel utrolige, og virker noe konstruerte. Men hengir man seg til Austers fantastiske fortellerevne og ser forbi dette, er dette en klassiker innenfor litteraturen.
Tre av Paul Austers mange gode bøker skiller seg ut som eksepsjonelle: "New York-trilogien", "Timbuktu" og "Moon Palace". Sistnevnte er min personlige favoritt. Det er en nydelig konstruert beretning om søken etter identitet, etter rollemodeller som kan erstatte fraværet av en far. Månen i tittelen har mange betydninger, ifølge forfatteren. Som myte, som bilde på alt som er mørkt inne i oss, som objekt, en livløs sten som henger over oss i løse luften, som bilde på syklisk repetisjon slik den menneskelige erfaring utspiller seg, men den symboliserer også lengsel etter det uoppnåelige. Auster skrev boka blant annet som en kritikk av den menneskelige fremgang, den bearbeider tre generasjoner gjennom tre historier, og hver generasjon begår i prinsippet de samme feilene.
Libraries aren't in the real world, after all. They're places apart, sanctuaries of pure thought.
I was trying to separate myself from my body, taking the long road around my dilemma by pretending it did not exist. Others had traveled this road before me, and all of them had discovered what I finally discovered for myself: the mind cannot win over matter, for once the mind is asked to do too much, it quickly shows itself to be matter as well.
"Rommet var et apparat som målte tilstanden min: Hvor mye av meg selv som var igjen, og hvor mye av meg som ikke lenger fantes. Jeg var både gjerningsmann og vitne, både skuespiller og tilskuer i et enmannsteater. Jeg kunne følge prosessen i min egen lemlestelse. Bit for bit så jeg hvordan jeg selv forsvant."
Tre eller fire dager på rad ba han meg lese høyt fra pornografiske romaner(som var stukket vekk i et skap under bokhyllen), men heller ikke disse bøkene hadde noen synlig engasjerende effekt på han. Et par ganger klukket han riktignok av fornøyelse, men han presterte også å falle i søvn midt i en av de mest dampende passasjene. Jeg fortsatte å lese mens han duppet, og da han våknet en halvtimes tid etterpå fortalte han at han hadde øvd seg på å være død. "Jeg har lyst til å dø med sex på hjenen", brummet han. "Det er den beste måten å vandre på".
Byrne told me that you can't fix your exact position on the earth without referring to some point in the sky. Something to do with triangulation, the technique of measurement, I forgot the details. The crux was compelling to me, though, it's never left me since. A man can't know where he is on the earth exept in relation to the moon or a star. Astronomy comes first, land maps follow because of it. Just the opposite of what you'd expect. If you think about it long enough, it will turn your brain inside-out. A here exist only in relation to a there, not the other way around. There's this only because there's that; if we don't look up, we'll never know what's down. Think of it, boy. We find ourselves only by looking to what we're not. You can't put your feet on the ground until you've touched the sky.