Bokelskere.no

Man kan ikke forvente at andre kan helbrede ens sjel, det er noe man må finne i seg selv, om man kan.

Et arr er bare knudrete hud som ikke betyr stort, mens alt det som ligger bak, er den egentlige smerten. Den er det bare ingen som ser.

Stillheten redder verden,

Vi kan ikke dele inn mennesker i psykisk syke og psykisk friske. Det finnes et hav av nyanser.

Ikke alt vi erkjenner kan endres. Men ingenting kan endres før vi har erkjent det.
James Baldwin

One rabbi who survived the camp .. said that at Auschwitz
it was as though there existed a world in which all the Ten Commandments
were reversed.
Mankind had never seen such a hell.

And yet, if God does not exist, then in a sense, our world is Auschwitz:
There is no right and wrong; all things are permitted.

/

We saw that without God, life has no meaning. Yet philosophers continue
to live as though life does have meaning.
For example, Sartre argued that one may create meaning for his life
by freely choosing to follow a certain course of action.
Sartre himself chose Marxism.

Now this is totally inconsistent.
It is inconsistent to say life is objectively absurd
and then to say you may create meaning for your life.
If life is really absurd, then you’re trapped in the lower story.
To try to create meaning in life represents a leap to the upper story.
But Sartre has no basis for this leap.
Sartre’s program is actually an exercise in self-delusion.
For the universe doesn’t really acquire a meaning just because I
happen to give it one.

/

About the only solution the atheist can offer is that we face the absurdity
of life and live bravely.
The British philosopher Bertrand Russell, for example, believed that we have
no choice but to build our lives upon
“the firm foundation of unyielding despair.”
Only by recognizing that the world really is a terrible place
can we successfully come to terms with life.
Camus said that we should honestly recognize life’s absurdity
and then live in love for one another.

The fundamental problem with this solution, however, is that it’s
impossible to live consistently and happily within the framework
of such a worldview.
If you live consistently, you will not be happy;
if you live happily, it is only because you are not consistent.

( noe større tekstutsnitt her .. )

= = = =
= = = =

En teori for det ondes problem ( fra forskning.no )

..hos den engelske religionsfilosofen Keith Ward:
Utgangspunktet for Ward er at Gud ville skape en selvstendig verden.
For at mennesker skulle ha fri vilje
måtte Gud for det første skape en lovmessig verden,
for at vi skal kunne forutsi konsekvensene av våre handlinger.

For det andre måtte Gud skape en verden som ikke er determinert,
for hvis verden er determinert er bare én fremtid mulig,
og da har vi ikke fri vilje.
Årsakskjeden kan altså ikke være lukket.

Vår selvstendige frie vilje gjør oss i stand til å gjøre moralsk
onde handlinger.
Den åpne årsakskjeden i verden gjør at naturkatastrofer og sykdommer
kan oppstå. Når Gud ønsker en lovmessig og selvstendig verden
kan han ikke gripe inn for ofte, for da ødelegges lovmessigheten
og selvstendigheten. Men han kan gripe inn noen ganger.

Hvorfor skapte da Gud en slik selvstendig verden
hvor han bare kan gripe inn i blant uten å ødelegge systemet?
Hadde det ikke vært mye bedre om han skapte en mindre selvstendig verden
hvor han kunne gripe inn mer, og hvor ikke det skjedde så mye ondt?

Wards svar på dette spørsmålet forutsetter at du er med på følgende
resonnement: Du og jeg kan bare bli til i denne verden.
Vi er fysiske prosesser som har oppstått i denne verden,
og vi kunne ikke blitt til i en annen verden, for da hadde det vært
noen andre enn oss som hadde blitt til.

Det er som å ønske seg andre foreldre: det går ikke an,
for du er bare produkt av dine foreldre.
Hadde to andre foreldre fått barn, hadde de ikke fått deg, men en annen.
På samme måte kan du bare bli til i vår verden.
Skulle Gud skape deg, måtte han altså skape deg i denne verden ..

= = = =

Så lenge det inngås blandende ekteskap, vil det også eksistere kulturkollisjoner, og så lenge ekteskap går i stykker og ender i skilsmisser, vil det også bli utkjempet kamper om foreldreretten. Midt i all denne forvirringen og de sosiale forandringene må vi sørge for at barna blir hørt, og at de aldri blir berøvet sin frihet.

1. NRK: Hvem bestemte at mobilstråling ikke er farlig?

2. Detaljert forklaring av åstedsvitne >

"Mona Nilsson är miljöekonom och journalist. Hon skriver i tidningen Miljömagasinet.
Boken Mobiltelefonins hälsorisker - Fakta om vår tids största miljö- och hälsoskandal
bygger på sju års omfattande research: Granskning av forskningsresultat,
myndighetsdokument och mediabevakning,
intervjuer med forskare, mobilstrålningsskadade, läkare, experter,
myndighetsrepresentanter m.fl.

Fortellingen om mamma er ikke en kriminalroman der alt går bra til slutt. Kanskje er det et forsøk på å trøste meg selv, en overlevelsesstrategi, når jeg kjenner en lettelse over at mysteriet hennes ikke lar seg oppklare. At det ikke er så enkelt.

Hvorfor. Dette evige hvorfor. Jeg har ikke funnet ett svar på hva det var som rammet mamma. Jeg har funnet mange. Kanskje. Fem røde strikkpermer er fylt av ark og notater. Mulige spor. Forskningsresultater. Denne kakofonien av ulike perspektiver.

De forlangte "en optimistisk Sjostakovitsj". Om så verden sto med blod og slam til halsen, var det forventet at du hadde et smil om munnen. Men det lå i kunstnerens natur å være pessimistisk og nevrotisk.Så de ønsket at du ikke var kunstner. Men de hadde allerede så mange kunstnere som ikke var kunstnere! Som Tsjekov sa det: "Ikke let etter øl i kaffen du serverer"

Hva kunne settes opp mot tidens larm? Bare musikken som er inne i oss selv - musikken i vårt innerste - som enkelte kan forvandle til virkelig musikk. Som med tiden, dersom den er sterk og sann og ren nok til å overdøve tidens larm, forvandles til historiens hvisken. det var dette han holdt fast ved

Min egen oppgave, slik jeg så den, var å balansere relasjonene. Jeg måtte få dem til å forstå hverandre. Jeg hadde studert dette spillet fra første dag på jobben, og forsøkt å se hva som skilte vestlig og afghansk kultur. Å være tolk var mer enn å oversette setninger og ord, det var å lese situasjoner, forutse neste trekk og tolke subtile uttrykk og koder. Jeg var en kulturell bro.

Vi i ISAF reiste ut i landsbyene med gaver, og folk samlet seg rundt oss mens vi delte ut sjokolade, skolemateriell, medisiner og klær. Jeg husker et barnehjem vi var på. Vi kom overraskende. De fattige, underernærte guttene samlet seg rundt oss, en av dem kunne verken høre eller snakke. Vi stod foran dem og delte ut klær, sko og sjokolade, og i bilen på vei hjem ble jeg sittende og tenke på dem, hvor fattige de var, foreldreløse, og hvor heldig jeg selv hadde vært i livet. Uten at noen la merke til det, felte jeg en tåre.

"I am Ray Comfort. I am Jewish, and deeply concerned about a generation
forgetting one of the deepest tragedies in the history of the human race.

Adolf Hitler sanctioned the murder of eleven million people ...
those who forget history, are destined to repeat it."

..sa Ray, og gikk omkring på høyere læresteder for å høre om studentene
kjente til nevnte statsoverhode fra en visstnok paleolittisk tid.

Det ble til filmen 180, om personer som fant grunn til en spontan
kursendring i visse anskuelser.
Mange skal ha funnet opuset sterkt engasjerende, gi freden en sjanse!

Det ligger her hos youtube >

alternativt her >

samme film, en av utgavene passer nok i din webkikkert / reisevekkerur etc.

Someone who has one thought, but an infinite one,
can be borne along by it through his entire life,
lightly and on wings . . .

Above all, do not lose your desire to walk: every day I walk myself into a state of well-being and walk away from every illness; I have walked myself into my best thoughts, and I know of no thought so burdensome that one cannot walk away from it.

Det er umulig å leve særlig lenge uten håp. Selv når alle drømmene mine er blitt knust av et tilbakeslag eller en skuffelse, er det alltid en liten spire av håp som kjemper seg frem bakerst i bevisstheten min, slår røtter, suger næring fra tårene mine og langsomt vokser opp og erstatter hva det nå enn er som er gått tapt. Hvert eneste nytt håp gir meg en grunn til å fortsette kampen.

The most agreeable, the most refreshing conversation is still that which is carried on by the trees . . .