One rabbi who survived the camp .. said that at Auschwitz
it was as though there existed a world in which all the Ten Commandments
were reversed.
Mankind had never seen such a hell.

And yet, if God does not exist, then in a sense, our world is Auschwitz:
There is no right and wrong; all things are permitted.

/

We saw that without God, life has no meaning. Yet philosophers continue
to live as though life does have meaning.
For example, Sartre argued that one may create meaning for his life
by freely choosing to follow a certain course of action.
Sartre himself chose Marxism.

Now this is totally inconsistent.
It is inconsistent to say life is objectively absurd
and then to say you may create meaning for your life.
If life is really absurd, then you’re trapped in the lower story.
To try to create meaning in life represents a leap to the upper story.
But Sartre has no basis for this leap.
Sartre’s program is actually an exercise in self-delusion.
For the universe doesn’t really acquire a meaning just because I
happen to give it one.

/

About the only solution the atheist can offer is that we face the absurdity
of life and live bravely.
The British philosopher Bertrand Russell, for example, believed that we have
no choice but to build our lives upon
“the firm foundation of unyielding despair.”
Only by recognizing that the world really is a terrible place
can we successfully come to terms with life.
Camus said that we should honestly recognize life’s absurdity
and then live in love for one another.

The fundamental problem with this solution, however, is that it’s
impossible to live consistently and happily within the framework
of such a worldview.
If you live consistently, you will not be happy;
if you live happily, it is only because you are not consistent.

( noe større tekstutsnitt her .. )

= = = =
= = = =

En teori for det ondes problem ( fra forskning.no )

..hos den engelske religionsfilosofen Keith Ward:
Utgangspunktet for Ward er at Gud ville skape en selvstendig verden.
For at mennesker skulle ha fri vilje
måtte Gud for det første skape en lovmessig verden,
for at vi skal kunne forutsi konsekvensene av våre handlinger.

For det andre måtte Gud skape en verden som ikke er determinert,
for hvis verden er determinert er bare én fremtid mulig,
og da har vi ikke fri vilje.
Årsakskjeden kan altså ikke være lukket.

Vår selvstendige frie vilje gjør oss i stand til å gjøre moralsk
onde handlinger.
Den åpne årsakskjeden i verden gjør at naturkatastrofer og sykdommer
kan oppstå. Når Gud ønsker en lovmessig og selvstendig verden
kan han ikke gripe inn for ofte, for da ødelegges lovmessigheten
og selvstendigheten. Men han kan gripe inn noen ganger.

Hvorfor skapte da Gud en slik selvstendig verden
hvor han bare kan gripe inn i blant uten å ødelegge systemet?
Hadde det ikke vært mye bedre om han skapte en mindre selvstendig verden
hvor han kunne gripe inn mer, og hvor ikke det skjedde så mye ondt?

Wards svar på dette spørsmålet forutsetter at du er med på følgende
resonnement: Du og jeg kan bare bli til i denne verden.
Vi er fysiske prosesser som har oppstått i denne verden,
og vi kunne ikke blitt til i en annen verden, for da hadde det vært
noen andre enn oss som hadde blitt til.

Det er som å ønske seg andre foreldre: det går ikke an,
for du er bare produkt av dine foreldre.
Hadde to andre foreldre fått barn, hadde de ikke fått deg, men en annen.
På samme måte kan du bare bli til i vår verden.
Skulle Gud skape deg, måtte han altså skape deg i denne verden ..

= = = =