Bokelskere.no

Fra www.bokklubben.no:

"Noen bøker er bedre enn andre

På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."

Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)

Denne boka er genial, den beste jeg har lest av Nærum hittil. Han har gjennomskuet hele det norske samfunnet og gjort noe morsomt ut av det - igjen. Anbefales.

Av og til når en sitter på kollektiven , på bussen, trikken, t-banen eller hvor det nå er, skjer det at jeg blir ett med det jeg leser. Når jeg så ser opp og ut gjennom vinduet aner jeg ikke hvor jeg er, da har jeg reist for langt. Her er ti bøker jeg vet det skjedd med.

Husker du da åpnet en bok første gangen og lot blikket gli over de merkelige tegnene som med en usviklelig presisjon snirklet seg frem og tilbake over det lett gulnede papiret? Hvordan eselørene viste hvor den forrige leseren hadde tatt sine pauser, og hvordan kaffeflekkene vitnet om en historie så spennende at selv ikke søvnen, tørsten eller sulten kunne hindre øynene i å lese og hendene i å bla, side etter side? Husker de første forsøkene på å halte deg gjennom en bok på egenhånd? Husker du stoltheten du følte da boken slo igjen for siste gang? Husker du den lille klumpen av melankoli over at historien var over? Ingen bøker betyr så mye som de første. På historiene om fjerne land og stolte riddere bygges den leselysten som senere skal føre til at du igjen og igjen graver deg ned i din egen verden og lar de skrevne ordene føre deg langt vekk. Jeg vil nå dra frem de bøkene som fikk meg til å lese. De bøkene som inspirerte og motiverte meg. De som tvang frem barnetårene, og den sprudlende barnelatteren. De som gjorde at jeg satte vekkerklokken på en time tidligere for å rekke å lese før jeg dro til skolen... La oss dykke ned i minnenes brønn og igjen le av snakkende portretter, svenske småtroll og bestemødre med sans for det makabre.

Denne boken er en av de fineste barnebøkene jeg har lest. I går hadde jeg ikke noe å gjøre, så jeg gikk gjennom bøkene i en bokhylle vi har hjemme , og jeg tok ned denne boken og satte i gang å lese. Det er en kort bok som tar kort tid å lese, men allikevel var handlingen lang nok og så vakker, at det var noe med boka som fikk meg til å gråte. Jeg innså etterpå at bøker er noe av det fineste vi har og noe vi burde ta godt vare på.

8. desember

Jeg bringer med glede stafettpinnen videre og åpner en ny luke i julekalenderen. Hva passer vel bedre i jula enn Hans Børli, mannen som nærmest er omgitt av snøtunge graner hele året. Her er et av hans beste, synes jeg:

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Poesien er visstnok et stebarn blant det lesende folket, men det skal vi bøte på med denne stafetten.

Jeg utfordrer herved bokelskere til å skrive inn gode, lett tilgjengelige dikt – til glede for både lyrikkelskere og prosaelskere.

Siden det er førjulstid, lager vi en dikterisk adventskalender, der vi legger ut ett dikt pr. dag. Deretter sendes stafettpinnen videre til en tilfeldig bokelsker på nedenforstående liste, som da må legge ut et dikt før kl 20.00 neste dag.

Diktene kan enten være egenproduserte eller tatt fra ei bok. Du kan ha skrevet det inn i andre diskusjoner på bokelskere.no. Det er fint om du forteller andre bokelskere om hvorfor du liker diktet.

Jeg har tillatt meg å sette en del bokelskere på listen. Andre som ønsker å stå på listen, kan sende en privat melding til meg. Vi kan sikkert ha to dikt en dag også.

Kom gjerne med kommentarer til diktene!

Tips: For å lage linjeskift, trykker du to ganger på mellomromstasten før du trykker på linjeskiftknappen.

For å skrive inn datoen med stor skrift (slik som Hedvig), setter du ## (grindtegn) foran datoen. En dato gjør det lettere å finne diktet.

Følgende bokelskere er de neste som skal i ilden

23 des. Elisabeth (Mosterbeth)
24 des. Ragnhild SL

Du har et godt poeng, Håkon. Man behøver ikke gå ut over de ordene vi kjenner betydningen av, men det går an å skrive stevnemøte i stedet for date, passiar i stedet for prat, spankulere i stedet for gå. Det finnes mange gode eksempler på retro språk hos våre klassikere. Av nyere forfattere, er kanskje Fosnes Hansen den som utmerker seg mest med å bruke ord som er borte fra dagligtalen. Det finnes for øvrig en ordrikdom i våre dialekter som er lite utnyttet i litteraturen, bortsett kanskje fra i lyrikken. Jeg har akkurat lest Andvake av Jon Fosse, en fantastisk liten fortelling, der strilespråket kommer til sin rett. Dere som snakker dialekt. Bruk dette språket for alt det er verdt, hvis dere skriver skjønnlitteratur, uansett hvor i landet dere kommer fra. Når min svigermor (som er fra Toten) sier at hun er litt trøtt og sliten, bruker hun ordet "lallin". Det gjør ikke noe om ikke jeg vet hva det betyr. Ordet taler sitt eget språk slik det står i sammenhengen.

Unni Lindell er i en klasse for seg selv når det kommer til dårlig krim spør du meg..

1. Barndommens gate av Tove Ditlefsen
2. Skråninga av Carl Frode Tiller
3. Kompani Orheim av Tore Renberg
4. Beatles av Lars Saabye Christensen
5. Min kamp 1 av Karl Ove Knausgård

• lukta av ei gamal bok.
• å kjøpe ei brukt bok, og fundere og kor mange ulike menneskje som har holdt denne boka i hendene sine.
• å verte lest høgt for.
• å finne sitat som legg seg på hjernebarken for alltid, og får heile verda til å stoppe opp eit par sekund.
• gamle, fine innbudne bøker. helst lær.
• når nokon har notert i boka. memo to self.
• å få ei bok i gåve, med ei helsing i byrjinga.
• å arve ei god bok frå noken ein er glad i.

Enig! En herlig kjærlighetshistorie. Likte imidlertid ikke filmatiseringen så godt..

Tror det var en av de første lengre bøkene jeg leste når jeg var liten, og jeg husker fortsatt hvor fantastisk det var når de gjemte seg i den hemmelige hagen. Har lest den maaange ganger siden, den er fortsatt like fin:)

En gang i tiden har denne boken engasjert og sjokkert. Stilen er konsekvent, portrettet av Holden er godt, men det virker ikke friskt, det begynner å irritere etter tredve sider, dessverre.