Bokelskere.no

Jeg låner også alt på biblioteket (hvis de har boken der), og så kjøper jeg de jeg får et forhold til eller vil lese igjen. Gidder ikke kaste vekk flere hundre kroner på bøker som ikke er verdt det, men jeg pleier å kjøpe litt på loppemarked for å støtte en god sak, og så gir jeg de bøkene jeg ikke likte tilbake til nye loppemarked :)

Jeg regner med at dere systematiserer bøker i den fysiske bokhyllen deres hjemme, men hvordan? Etter tema? Skjønnlitteratur for seg? Faktabøker for seg? Eller bare hulter til bulter?

Var på besøk hos en venninne med en leseglad kjæreste i forige uke. Hun hadde sortert alle de over tusen bøkene hans etter farger. Han kom hjem og ble rasende. Jeg gjemte meg på toalettet og lo. Ondskapsfullt kanskje, men mest tragikomisk. Jeg forstod ham så vel og synes synd i ham, men greide ikke slutte å le med tanke på den stakkars venninna mi som trodde hun gjorde ham en god gjerning samtidig som hun frisket opp leiligheten lol xD

Da er jeg ferdig med denne...skal ikke si så mye enda. Gikk til den med åpent sinn, men min første kommentar er at den er veldig ujevn. Den tar opp mange meget interessante temaer, det er glitrende språk og mye toppaktuelt og spennende, og lærerikt om det amerikanske samfunnet...når det er sagt: en del lange kjedelige passasjer, hopping i tid og sted som for så vidt fungerer greit, men kan skape litt forvirring innimellom. En litt lettvint "løsning" med Lalitha også kanskje, men trekant/firkant-dramaet skapte jo en del spenning på kjærlighets-fronten da....Jeg hadde nok litt for store forventninger til denne....endte opp med terningkast-4 jeg. En revidert og strukturert utgave, en del innstramminger hadde kanskje rettet opp noe. En av de få romanene jeg har lest som jeg føler har vært vel oppskrytt.Men jeg la den ikke bort, og jeg angres så visst ikke på at den er lest....

Jeg har ikke lest noe av Franzen tidligere, men hadde ut fra forhåndsomtale, anmeldelser og omtale av venner skyhøye forventninger. Disse ble ikke helt tilfredsstilt, men det kan være forventningene sin feil...

For det er utvilsomt ei god bok, godt skrevet av en kunnskapsrik forfatter. Og jeg tror nok jeg kommer til å prøve meg på tidligere bøker av han.

En femmer fra meg. Men jeg har lest bedre bøker i det siste....

Om denne boka skulle ha blitt film, så tenker jeg meg at nesten hele filmen må dreie seg om Ellings tanker og fantasier, dvs en slags "drømmefilm", der vi får se alt som utspiller seg i Ellings hode.

I motsetning til de andre bøkene i serien er denne svært ubehagelig lesning. Utviklingen til "Elling" er snudd på huet, -et modig og, etter min mening beundringsverdig valg av Ambjørnesen, selv om jeg må innrømme at jeg rett og slett blir dårlig av å lese den.

Et nytt, fremvoksende (og uhyre spennende) fagfelt, evolusjonær litteraturteori, ga meg svaret i går: Vi leser for å få en evolusjonær fordel. Enkelt og greit. For å etterprøve denne (uhyre spennende) hypotesen foreslår jeg at vi kan få et felt «antall barn» under innstillinger på bokelskere.no, og så kan vi snart finne ut om det er noen korrelasjon mellom «antall bøker» og «antall barn». Jeg gleder meg allerede! Kanskje jeg må lese mer for å få noen barn snart? På den annen side vil jeg egentlig ikke ha barn enda, så kanskje jeg heller burde være litt forsiktig med å lese.. Hvem vet?

Ikke viktig men det er flott hvis åpningen er spesiell slik som Dostojevskij i "Opptegnelser fra et kjellerdyp". Det er en begynnelse som har mye å si for resten av boka. Fantastisk!

"Jeg er et sykt menneske...Jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg. Jeg tror jeg er syk i leveren. Forresten begriper jeg ikke en døyt av min sykdom og vet ikke så nøye hvor jeg er syk".

Hvordan sy lue til geitskolten?

Jeg har nu i mange år arbeidet med å nedtegne en bok om hvordan man syr lue til geitskolten - ja, for den som ikke veit det så er skolten det samme som hodet.

Geitskolten har jo både horn og ører, og det er ikke så lett å få til en lue til geita.
Men nu har jeg kommet på at jeg skal gå til anskaffelse av aluminiumsfolie, og så skal jeg lage hull for for horn, ører og øyne i folien. Jeg kan bare lage mal til den ene halvparten av lue lua i første omgang, med hull til øynene også så geita kan se å finne seg mat.
Når jeg har laget malen ferdig i to halvparter kan jeg klippe den opp forsiktig og brette den ut, og så legger jeg den på det tøyet, eller skinnet som jeg vil at lua skal være av og klipper rundt.

På samme måten lager jeg den andre halvparten av lua, og så syr jeg lua sammen til slutt, og da er det bare å tre den nedover geitskolten - og vips, så er det gjort. Jeg regner med at "Hvordan man syr lue til geitskolten" vil komme ut først til høsten. Det vil sikkert oppstå mange problemer underveis, så jeg regner med at boka blir på mellom 80 og 180 sider.
mvh
Vidèo Jensen

Jeg mener jeg sendte inn et forslag om det tidligere men tenkte jeg kunne lage en diskusjon om det også. Hadde vært flott med en funksjon for bytte av bøker. At vi kunne merket bøker vi har i bokhyllen som tilgjengelig for bytte, så medlemmene seg i mellom kunne byttet bøker :)

Som leser (og mini-forlegger) er jeg mest glad i de forlagene som setter litteratur foran profitt. Ikke at det er noe galt i å tjene penger, men å overgi seg til kommersialisme kan bety at god litteratur aldri utgis begrunnet med manglende inntjeningspotensiale. Men - uansett; bøkene er viktigere enn forlaget. :)

Når det gjelder velklingende navn er det danske forlaget "Rosinante" en favoritt!

Tror ikke dere er riktig vel bevarte.

Dette er det verste jeg har lest. jeg blir flau over meg selv når jeg tenker på at jeg som ung har lest opp til fler av disse bøkene. at noen mener at denne serien fortjener mer enn terningkast 1 er for meg uforstålig.

Jeg synes bokas skildring av Jarle bekrefter noe som har ligget i hans personlighet lenge.

jeg liker boka veldig godt. Gi oss mer!

Andre stemmer, andre rom, av Truman Capote er en bok som jeg synes utmerker seg på denne måten. Har ikke lest de andre bøkene hans, men håper de er likedan i stil.

Haruki Murakami imponerer meg også; han kunne sannsynligvis ha skrevet en bok om gråstein, og det ville ha fenget meg i biter uansett :)

Å, et veldig befriende, litt frekt og nesten overraskende utsagn om Proust! Herlig. Jeg sitter forresten akkurat nå og leser bind 1 på ny, for fjerde gang (hele verket har jeg lest to ganger, men bind en litt flere), og jeg er sjokkert. Jeg er sjokkert. Hver gang jeg er borte fra Proust er det som å være borte fra kjæresten sin, og hver gang vi møtes igjen slås jeg, sjokkert, av hvor utrolig deilig kjæresten min er og at jeg ikke var i stand til å huske helt hvor deilig hun var da vi var borte fra hverandre.

Hvis god litteratur handler om originalitet, og originalitet ikke handler om det nye men det suverene, det enestående, det ukorrumperte og selvstendige, så kommer Erlend Loe godt ut. Åh, jeg har ledd hodet av halsen under lesningen av høstens roman, den herlige samlivsstudien Stille dager i Mixing Part. Det er en formsikker, dialogdrevet roman om Telemann og Nina som går på en smell når de er på ferie i Garmisch-Partenkirchen (Mixing Part, som oversetterprogrammet på pc-en får stedet til å bli). Inni humoren ligger et steinbra portrett av mannlig ensporethet, inni de semi-realistiske dialogene ligger fin innsikt i hvordan krangler oppstår og forsvinner. Nok en gang har Loe klart å lage en roman som med hele seg beveger seg utenfor den strenge realismen, men virker strengt realistisk. Og nok en gang ler jeg meg skakk og syk; det er så bra nazihumor i denne boka:

Hei, unger! Godt å se dere, skal vi stikke hjemover? Ja! Hva sier dere til en siste nazi-is? Hurra! Vil du også ha en is, Nina? Det vil jeg gjerne. En sånn nazi-krone? Ja, takk.

Jeg har tenkt mye på denne romanen og dette forfatterskapet i det siste. Fordi det er så radikalt, fordi det alltid kommer med skrudde perspektiv på samtiden som ingen andre legger for dagen, og fordi det er noe som skurrer i måten det blir mottatt på. Hvorfor får ikke Erlend Loe kritikerprisen og Sultprisen og Nordisk Råds Litteraturpris og jeg vet ikke hva? Hvorfor har jeg en snikende følelse av at han blir radikalt feilvurdert, at han ikke blir lagt på den hyllen han hører hjemme, at han på sett og vis avskrevet som han morsomme, ganske lange trønderen. Hva er det vi egentlig står overfor? Et av samtidens største, mest konsekvente og egenartede forfatterskap. Loe har allerede levert en håndfull skambra romaner, noe de fleste forfattere bruker et helt liv på å få til, mer enn det skal leserne virkelig ikke forvente (jeg synes Naiv.Super, Doppler, Muleum og Stille dager er mer enn knallgode). Han har like sterk signatur i arbeidet sitt som Jon Fosse, Karl Ove Knausgård eller Tor Ulven, men blir ikke vurdert som like sterk. Er det fordi han tuller for mye? Er det fordi han er for uregjerlig? Er det fordi litteraturen hans ikke strekker seg, bevisst, mot den typen vurderinger som gir en viss form for kred hos den kritiske eliten?

Det er noe galt her. Det er noe veldig galt her. Vi må få en orden på dette. Det er i tillegg julegavetider snart. Denne er en vinner, den ”setter det hele på plass”, som teaterfriken Telemann ville sagt det, og mens han kaller det teater, så kaller jeg det stor litteratur.