Bokelskere.no

Jeg er på søken etter gode eksempler på romaner hvor nettopp dette med kunsten å skildre gjør boka/forfatteren unik. (-og hvor selve story'n/tematikken er "underordnet".)

Hvilke romaner vil dere trekke frem som utmerker seg slik sett?

Tore Renberg!

Dersom du er ute etter å "lære" så ville jeg lest ulike sjangere. Også de "små" og lavmælte tekstene. Andvake av John Fosse er et eksempel, La meg synge deg stille sanger et annet. De gamle klassikerne som Undset og Ibsen er et "must".

Ja, vil jo gjerne "lære", som du sier :-) Men akkurat Ibsen er vel sånn sett kanskje ikke det beste eksempel, all den tid han skrev drama, og ikke romaner. Det er ikke de store skildringene som kommer til syne i replikkvekslingene mener jeg...

Jeg synes det er nettopp skildringene/replikkvekslingene som er gode hos Ibsen. For meg som leser er det jo nettopp dette som gjør at jeg blir så godt kjent med menneskene hos Ibsen.

Andre stemmer, andre rom, av Truman Capote er en bok som jeg synes utmerker seg på denne måten. Har ikke lest de andre bøkene hans, men håper de er likedan i stil.

Haruki Murakami imponerer meg også; han kunne sannsynligvis ha skrevet en bok om gråstein, og det ville ha fenget meg i biter uansett :)

Jeg henger meg på Haruki Murakami. Jeg bryr meg ikke så mye om det han skriver om, men måten er vakker.

Charles Dickens er mitt forslag; han har ei unik evne til å beskriva karakterar, situasjonar og stemningar med ein nesten cinematografisk presisjon. Start med t.d. Great Expectations, Oliver Twist eller A Tale of Two Cities - sistnemnde har nokre fantastiske skildringar av miljøet og klimaet i revolusjonstidas Frankrike.

Jeg synes Karl Ove Knausgårds aktuelle Min Kamp er et godt eksempel. Jeg er midt i bind 2 og er stadig like imponert. Det må jo være selve stilen som gjør dette verket til en bok det er vanskelig å legge fra seg. Som hans venn Geir sier i boka: "Du kan gestalte en tur på dass på tyve sider og få folk som leser det, til å bli blanke i øynene...Du kan, og du setter ikke pris på det. Du setter det lavt og vil heller være flink og skrive essayistisk." Og så ruller han lerretet opp i all sin bredde og gjør minst begge deler.

Cormac McCarthy! Herregud, den mannen kan presse det engelske språket til det ytterste i sine skildringer av landskap, dyr og noe som hinter om en verdenssjel. "The Road" er godt likt her på bokelskere.no, men prøv også "Blood Meridian" og grensetrilogien.

Edit: Ikke dermed sagt at tematikken er underordnet, men skildringene er ofte verdt "bilettprisen" i seg selv.

Erich Maria Remarque, Tre kamerater (du får en god fortelling på kjøpet)
Jette Kårsbøl, Den lukkede bok
Carsten Jensen, Vi, de druknede
Michel Faber, Rosenrød og liljehvit
Oscar WIlde, The picture of Dorian Gray

Og det finnes så mange, mange flere ... :)

Takker! :-)

Dere andre: Flere?

Godt og norsk: Trygve Guldbrandsens "Og bakom synger skogene" Stadig imponert over hvordan han formulerer seg for å skildre sinnstemninger hos karakterene.

Takk for forslag. Har denne stående u-lest i bokhyllen faktisk. Plukker den nok opp før eller siden, da jeg har hørt mye om den :-)

Ringenes Herre. Tolkien skildrer, og bygger opp, et helt samfunn, han skriver om omgivelser, stemninger og mennesker på en slik måte at du befinner deg mitt i eventyret mens du leser. Ja, om du liker den type litteratur da, og det gjør heldigvis jeg.

Labyrinten og Gravkammer av Kate Mosse