Bokelskere.no

I året 2053 bryt tredje verdskrig laus. Sivilisasjonen vår går under i ein frykteleg atomkrig, rasekrigar og epidemiar. Ozonlaget er øydelagd, ingen kan bevega seg ute i sollys meir. Kunnskapar og også sjølve språket har kome ned på eit minimum. I byen Osh Lo har nokre få menneske overlevd. Me følgjer nattjegaren Evv i hans harde liv for å overleva i ein ruinby der stammar slåst mot kvarandre og kannibalismen rår. Etter kvart rømmer han frå Osh Lo og tek seg ned gjennom Europa, berre for å oppdaga at livsvilkåra er like beinharde der.

Boka er den første av ein trilogi - og la det vera sagt med ein einaste gong: dette er ein fantastisk bragd av ein norsk forfattar! Faktisk skjønar eg ikkje heilt kvifor desse bøkene, som kom ut 2004 - 2007, ikkje fekk meir merksemd i media. Kan det vera fordi dei ber merkelappen "sci-fi" - eller fordi handlinga etter kvart går mot at muslimar har teke over restane av verda og styrer etter nådelause sharia-lover? Kva no grunnen kan vera, så vit at dette er sci-fi i verdsklasse, etter mi meining. Dessutan held bøkene godt over gjennomsnittet litterære mål.

Eg har så langt ikkje lese meir enn til ca. side 300 i den første boka, men eg kjem garantert til å lesa heile trilogien - og det er ikkje så lite, ettersom kvar bok er på 400 - 600 sider. B. Andreas Bull- Hansen er ein god, gammaldags forteljar som tek seg god tid - og han kan kunsten å fortelja. Han har då også tidlegare demonstert at han leverer varene - med serien Horngudens tale 1-6.

Apropos KIOSK romaner :-) Utvalget av bøker i kiosker har vel vært i stor forandring de siste årene. Når jeg vokste opp for hundre år siden, da passet utrykket 'kiosk roman' som sjanger bedre, det er i alle fall mitt inntrykk :-)

Nei dæven, nå får det være nok fra denne karen altså. Ikke bare følger denne boken samme formel som tidligere titler, men det virker her som Herr Brown selv har innsett at boken bygger på litt mye fakta og litt lite handling, så han har dratt ut visse partier i det aller lengste. Har fortsatt noen få sider igjen, men de går unna som pultost, selv etter det noe overraskende vendepunktet. Lurer på hvilket tema han velger i neste bok, struktur og oppsett er jo bare en copy/paste jobb unna å være i boks.

En særegen og interessant debut

anmeldelse publisert i Stavanger Aftenblad 15. des. 09

Det er ingen tvil om at Jenny Hval har funnet en egen stemme. Romanen «Perlebryggeriet» handler om norske Jo som drar til Australia for å studere biologi. Den unge kvinnen har en spesiell interesse for sopp, for ting som råtner og for levende organismer som antar nye former. I den fiktive byen Aybourn flytter Jo sammen med Carral, som bor i et gammelt nedslitt bryggeri. Sakte men sikkert oppstår det en symbiose mellom de to unge kvinnene, det blir etter hvert vanskelig for leseren å skille dem fra hverandre. Er det egentlig snakk om to kvinner, eller bare ulike sider ved det samme mennesket? «Perlebryggeriet» kan leses som Jos overgang fra barn til voksen kvinne. Hval har gitt den feminine sensualiteten og seksualiteten en sentral plass. Vi følger Jo gjennom en modningsprosess som innebærer en form for emosjonell oppvåkning. Den kvinneligheten som Jo oppdager er full av kroppslighet og nytelse, den er både tiltrekkende og skremmende. Jos oppvåkning blir hele tiden knyttet tett opp mot naturen og organiske vekster. Slik kommenterer også boka på vår kulturs tradisjonelle måte å forstå kjønn på, hvor det kvinnelige alltid har vært tettere knyttet opp mot naturen enn det mannlige. Akkurat som naturen har kvinner vært forstått som irrasjonelle og ukontrollerbare, mens menn alltid har hatt en sterkere evne til fornuft og rasjonalitet. Hvals roman benekter ikke denne måten å forstå kjønn på, men hun undersøker ideen fra et emosjonelt synspunkt, og gir dermed leseren et helt nytt bilde av det kvinnelige. Teksten har et surrealistisk preg og forfatteren lar ytre hendelser og indre opplevelser gli over i hverandre på en drømmeaktig måte. Lyder spiller en sentral rolle i fortellingen; lyder fra havet, fra dyr som kravler i veggene og fra vinden som blåser gjennom gatene i byen. Den gamle fabrikkbygningen har papirtynne vegger, lyden av de to kvinnene sprer seg fra rom til rom. Jenny Hval har foreløpig vært mest kjent som musikeren Rockettothesky, med «Perlebryggeriet» sørger hun for å rydde seg en fin plass i samtidslitteraturen.

Siden mange bokelskere også liker å skrive, vil jeg slå et slag for denne boka. Total mangel på tungt fagstoff om skrivekunsten, men mange gode tips for den som vil lage en god fortelling. Dessuten artige anekdoter fra en av verdens mest leste fortellere. Anbefales! (finnes også på norsk, men kan være vanskelig å få tak i ... prøv biblioteket.)