Bokelskere.no

At du var en sånn sjøldigger, hehe. Skryter av stjerner og koser deg i glansen;) Dessverre når jeg ikke helt opp enda, men lever i håpet. Har begynt å rose, og gir stjerner til (nesten) alt som er positivt:)

Jeg har nesten konkurranseskrekk og tenker ikke noe særlig over hvordan jeg ligger an med stjerner og innlegg i forhold til andre. Tror jeg i alle fall, jeg har ikke tatt rødvinstesten ennå...

Katten min er oppkalt etter oldefar: Kolbjørn Jenssen. Han er feit og kastrert. Katten altså. Jeg har hatt hund også, og liker begge deler, men har nok kommet til at katt er best for meg. Vet ikke om det har noe med bøker å gjøre akkurat, men det er veldig stas å ligge på sofaen med en god bok og en malende katt :)

I dag har vi byttet webserver til en med dobbel kapasitet.

Håper dette får farta litt opp igjen på sidene!

En veldig god innstilling og et godt råd. Selv har jeg vært litt restrektiv med stjerngivingen fordi jeg skulle spare dem til noe som virkelig gjorde inntrykk, men hvorfor skal jeg det? Min filosofi fra nå skal være mer lik din Rose Marie. Her skal deles ut flere stjerner, og har allerede så smått begynt. Takk for tips og inspirasjon:)

Klart det er stas å få en stjerne, det er litt som gullstjernene på skolen. Da får du bekreftet at det du sier er vettugt, gjør noe med selvbildet og du føler at du kan bidra med ting som er likt av andre. Men, på en annen side, mange andre innlegg som ikke har blitt tildelt stjerne har også betydning, de er en del av diskusjonen og bidrar til at den får et variert innhold. Stjerne eller ikke stjerne, that's the question..(fritt lånt etter Shakespear). Vi lever jo i et belønnings samfunn, så da er det vel naturlig at vi gir hverandre stjerner her når det er noe man liker at andre har sagt. Vil bare ha frem at alle innlegg uten stjerne også har sin viktighet. Ha en strålende stjernefin dag :)

Jeg er blant dem som har fått veldig mange stjerner, noe jeg tror henger sammen med at jeg også er blant dem som skravler mest. ;-) Noen ganger blir jeg forundret over hva jeg får mange stjerner for, mens andre ting som jeg virkelig har jobbet mye med, ikke får noen oppmerksomhet i det hele tatt.

Det er selvfølgelig moro å få stjerner. Det ligger mye anerkjennelse i dette, noe jeg vil tro at de fleste av oss liker å få. Men jeg kjenner meg ikke igjen i at det skulle være noen konkurranse ute og går. Tvert i mot tenker jeg at det kan være mange tilfeldigheter inne i bildet. Selv deler jeg ut mange, mange flere stjerner enn jeg selv er i nærheten av å få. De stjernene jeg gir til andre er uttrykk for mange ting; at jeg er enig med skribenten, at jeg vil ta vare på noe jeg synes er spesielt bra sagt (jeg kan da gå inn på min egen side og lete etter et bestemt sitat), at jeg synes noe er koselig, hyggelig, morsomt, interessant etc., etc. Og noen ganger når det bokstavelig talt koker på en diskusjonstråd, og jeg opplever at noen er ufine, deler jeg gjerne ut støtte-stjerner til dem jeg opplever blir urettferdig behandlet, eller som jeg er enig med. Jeg tror at de som er rundhåndet med stjerner selv, gjerne får rundhåndet tilbake også. Sånn sett er vi med på å bekrefte hverandre på en veldig hyggelig måte!

Jeg titter av og til inn på listene - mest for å se om noen jeg kjenner her inne/har hatt litt mailutveksling med har sagt noe. Selv synes jeg det er litt flaut at jeg snart ligger i teten blant dem som skravler mest på disse sidene. Men så er det nå en gang slik at det hodet er fyllt med, flyter munnen over med ... og jeg klarer ikke å holde meg unna enkelte diskusjoner. ;-)

Nei, jeg mener det ikke påvirker meg som bokelsker, ikke på noen annen måte at selvfølgelig blir jeg glad når noen gir meg en stjerne:-)

Listene ser jeg ikke på (sorry...). Jeg er en "impuls-svarer"; det går fort i svingene noen ganger og kanskje prater jeg mye?? Tror ikke jeg vil sjekke det engang:-)Noen dager bruker jeg mye tid her inne, - andre dager er jeg lite innom. Da får jeg jo heller ikke gitt stjerner til gode innlegg, - det betyr slett ikke at mange kunne eller burde fått stjerner!

Synes det er trist dersom "stjernegivningen" skal bli en konkurranse, for som jeg har skrevet i en annen tråd, - det kan være ulike årsaker til at noen får stjerner og noen ikke. Og det må jo ikke bli slik at folk sjekker stjerneantallet sitt til alle tider, - og blir både lei seg og såret om de ikke har så mange stjerner. Det må heller ikke bli slik at folk sitter og spekulerer i å lage "gode" innlegg kun for stjernesankingen sin del.

Er nå min mening!

Jeg tenker egentlig ikke så mye over det. Jeg er strålende fornøyd når jeg får stjerner, for det er tegn på at jeg har sagt noe bra. Men jeg skriver ikke innlegg med tanke på at jeg skal få flere stjerner for eksempel. Jeg skriver det jeg har på hjertet, og om noen liker det og gir meg en stjerne, så er det en stor bonus.

Disse listene over mest aktive og sånt tror jeg faktisk ikke jeg har vært inne på en eneste gang. Også der fordi jeg ikke ser på stedet her som en konkurranse. Jeg svarer i de debattene jeg føler jeg har noe å komme med, og ferdig med det.

Jeg føler det også sånn:) Vi mennesker er enkle. Får vi litt påskjønnelse så går alt så meget bedre. Jeg er lykkelig for alle de stjernene jeg får, men ble, som nevnt, også opphengt i den "prater mest lista", og det er ikke akkurat det samme,hehe. Som du ser klarer jeg ikke å stoppe;) Lykke til med stjernene!

Jeg har 27 stjerner og er superstolt av det, ble skikkelig varm om hjertet da jeg fikk min første stjerne.

Det er mye som driver en her i livet, men konkurranse er vel kanskje noe som gjør at de fleste av oss yter litt ekstra. Jeg selv har, etter 4 sykedager hjemme, blitt litt opphengt i listene/ oversiktene på høyre og venstre side. Rykker stadig opp på "prater mest listen"..(akkurat som om det er noe mål i seg selv,hehe).

Er dessverre ikke i nærheten av å komme opp på stjernestigen, hvor, forhåpentligvis, de er de om sier det som er klokest;)

Påvirker dette deg som bokelsker?

Oj, jeg ante ikke at det var navn på dette - aldri hørt om synestesi, men jeg har alltid "sett" eller knyttet ulike farger til ulike navn og personer og bokstaver. Det er noe jeg gjør helt ubevisst, bare noe jeg "vet" eller sanser, som du sier. For meg er noen bokstaver røde (som for eksempel A), andre grønne (H) mens andre igjen er helt klart gule (S for eksempel). Typiske "gule" navn er Sigrun, Solveig, Vilde mens Isabella er hvit, Aurora er rød osv osv.

Jeg kan ikke si at jeg har blitt så preget av dette når jeg leser. Det eneste jeg kommer på i farten er bilder jeg lager meg av personer i romaner farges av mine "fargefølelser" for dem.

Det heiter Troll kan temmes, trur eg. Har ikkje komme så langt sjølv enno, men satsar på å vere ferdig til fredag. Har litt for mykje anna enn lesing å ta meg til for tida!

Jepp. Jeg har kun lest Meyers offisielle utkast, som ligger på nettsidene hennes Jeg trivdes godt med denne vinkelen, men faktsik best fordi du først her ser samspillet mellom Alice og Edward. Du ser hans umiddelbare oppfatning av Alice's visjoner, og ettersom du hører tankene til alle i umiddelbar nærhet, gir den en god del andre karakterer i boken også en ny dimensjon. Tankeleser-biten fasinerer utenkelig!

Jeg er synestetiker. Synestesi betyr samsansing. Dvs at jeg sanser farger, form og struktur ved f.eks personer, steder eller ukedager. Noen kaller det for en lidelse, men jeg anser det for å være en berikelse eller evne. Rundt 5% av befolkningen har synestesi, og det oppleves forskjellig fra person til person.

Finnes det flere synestetikere her inne på bokelskere.no, og hvordan preger det dere, f.eks gjennom bøker og lydbøker? Er det slik at synestesi gir en dypere opplevelse, en annen dimensjon, eller sidestilles det en hver leseropplevelse?

Noen hører til og med musikk gjennom det visuelle, den evnen skulle jeg gjerne hatt.

"Drømmen om Amerika" er tittelen på en bok av Toril Brekke, men det er også en betegnelse som er egnet til å sammenfatte hva som motiverte tusener på tusener av nordmenn til å forlate gamlelandet og reise over Atlanteren. I dag kommer mange innvandrere til Norge med tilsvarende drømmer om at Norge skal vise seg å være landet der det går an å skape seg et bedre liv.

På denne listen vil jeg samle både skjønnlitteratur og andre bøker som kan fortelle noe om norske utvandringen til Amerika. Jeg tar gjerne imot flere tips!

For øvrig oppdaget jeg at nettstedet [The Promise of America] bl.a. inneholder tekster fra og om norsk-amerikansk litteratur; både skjønnlitteratur og annet, på norsk og engelsk. Interessant!

Enig med Camilla - liker du ikke boka, legg den fra deg. Visse bøker er skrevet for visse mennesker, og beklager Olav, men du er ikke en av dem... Men må si jeg er litt imponert over at du som hankjønn har lest alle fire.

Jeg må si at begynnelsen og midten er mine yndlings deler, spesielt etter Bella har blitt vampyr. For en gangs skyld er det ingenting som skurrer - frem til Alices syn vel og merke. Herlig! Selv om slutten skuffer meg litt, ser jeg grunnen til at det måtte bli sånn. Hadde noen av karakterene mine dødd, ville jeg ihvertfall klaget, så jeg burde vel egentlig være fornøyd. En happy ending var vel egentlig eneste løsning i en serie som Twilight :)

Haha, som jeg skulle ha sagt det selv. Eneste jeg husker fra boka er gravide Bella med "cravings" etter blod, i en stue full av vampyrer - toppet med masse ekle beskrivelser, nærmest litt alien-aktig. Nesj, det kunne Meyer ha spart seg.

Jeg krever ikke all verden av denne forfatteren når jeg sitter meg ned og leser serien, og jeg klarer fint å skille mellom typen litteratur jeg leser. Når jeg da skal si min mening om Meyers bøker, følger jeg andre kriterier for hva som er bra, enn til jeg gjør med mer utfordrende lesning. Men innenfor sin sjanger bør en kunne si om hun skriver bra eller ikke, og det synes jeg ikke hun gjør, dessverre.

Bare så det er sagt helt til slutt: fjortiser som er blodfan kan gjerne være uenig med meg - jeg er tross alt nærmest en dinosaur i forhold (les: ikke i alderen 12 - 18 år lenger). Så hva vet vel jeg om vampyrkjærlighet nå til dags? På min tid som fjortis var det An interview with a vampire som gjaldt, og helst filmversjonen med Brad Pitt.