Bokelskere.no

No er eg i Firenze/Siena/Ravenna/Milano på Dante-inspirert reise og kom på denne tråden. Må seie at det har sine gleder å vere med i eit lese-/reiseselskap! Det er meir enn 30 år mellom yngste- og eldstemann i gruppa, og det er som du seier interessant å drøfte litteratur med menneske som har ein anna ståstad og ein anna livserfaring enn deg sjølv.

Hjerneetinga: det var to som måtte spise hjernene til kvarandre fordi han eine hadde mura den andre og familien hans inne på eit rom. Der svalt dei og til slut åt dei kvarandre... Hjerneeting var med anna ord ein passande straff, sjølv om eg synst synd på han som måtte ete barna sine!

Kjettarane: Ja, det kan vere vanskeleg for mange å akseptere at ein i Dantes univers får straff for ikkje å tru... Å vere kjettar var straffbart på den tida Dante levde. Det å skilje seg ut/vere dissident, anten religiøst eller politisk, var vel ikkje det luraste. Det fikk jo Dante sjølv smake på kroppen etter kvart...

Jeg skjønner at du synes det er nok, men hva om "oppslagsverk" ble endret til "lest i"? Det føles rart å sette en diktsamling under "oppslagsverk", men det hadde kanskje gått an å sette f.eks et leksikon under "lest i" i stedet. Så er det plass til begge deler uten at det blir flere valg. Bare et forslag jeg kom på nå...

Carl Frode Tillers Innsirkling II har vore ei stor leseoppleving. Framleis handlar det om å sirkle inn David, finne ut kven denne unge mannen med hukommelsestap er. Boka er delt inn i tre delar, som kvar tar for seg ein person; Ole, Tom Roger og Paula. Desse personane har alle hatt noko med David og oppveksten hans å gjere. Ole og Tom Roger var to av barne-/ungdomskameratane hans, medan Paula var venninna til mor hans, Berit. Gjennom brev dei tre skriv til David og gjennom å få innblikk i nokre dagar av liva deira i notid (2006), lærer vi både desse personane og David betre å kjenne (Paula har fått nokon annan til å skrive for seg). Breva fortel om tida dei hadde saman med David og verkar vere ganske sannferdige, sjølv om brevskrivaren nok pyntar på historia av og til for å framstå i eit betre lys.

Heile tida ligg det noko ubehagelig like under overflata. Både Ole, Tom Roger og Paula har eit sinne og ein frustrasjon inne i seg, som kanskje kjem av at dei ofte kjenner at dei blir sett ned på av andre. Tiller er svært god til å beskrive desse personanes tankeverd på ein slik måte at lesaren både kan kjenne avsky og føle medynk med dei ulike karakterane. Alle tre har sjølvsagt gode sider, men dei dårlege sidene er dei som er mest markante. Spesielt gjeld dette Tom Roger. Han vil så gjerne få til livet sitt, men likevel greier han heile tida å øydelegge det gode han har på grunn av det til tider ukontrollerte sinnet sitt.

Bit for bit får lesaren lære David betre å kjenne, og det er ikkje akkurat eit udelt sympatisk bilete vi får av denne fråverande hovudpersonen. Kameratane beskriv han blant anna som kontrollerande og som ein kald fisk, medan Paula sitt syn er at David har vore psykisk sjuk heilt frå han var liten. Alle beskriv dei David ulikt og ut frå sin eigen ståstad. Davids faderlege opphav blir det og skrive om, men kven er han? Og er det verkeleg slik at David har mista hukommelsen? Eg gler meg til neste bok!

det finnes også i film!!!!Jeg liker dem.

Tror ikke alt vil komme frem i Innsirkling II nei, Tiller har lovet en III-er også, kanskje IV-er...er ikke så sikker på at vi lærer David å kjenne gjennom disse brevene, eller om David "finner seg selv"...det er vel mer det at vi lærer brevskriverne sine liv og personligheter, bakgrunn å kjenne gjennom deres brev til David...og ja, er enig med deg i at delen med Jon i Innsirkling I var den beste..i hvert fall syntes jeg det.

... - Jeg tror rett og slett at du ville ha lest Kåre Gunnar sitt innlegg, jeg, Olav! ;) Fordi nettopp det innlegget antagelig ville skille seg ut fra alle de andre. Men nå er det vel innholdet i innleggene som teller da, vel, like mye som hvem som skriver eller kommer med dem. (Jeg skal ikke dermed påstå at mine innlegg er de beste, så langt derifra. Her er mange gode innlegg, og her er mye å lære, for de som er interessert og er i stand til å lære noe.)

Så vidt jeg vet, så er det ytringsfrihet her på bokelskere.no også, slik som det er i resten av landet vårt. I det minste så lenge man ikke kommer med personangrep, hetsing og trakassering av andre bokelskere.

At du og noen andre kanskje mener at noen her tar opp for stor plass til tider, må dere gjerne mene. Men er det ikke slik at noen kan ha "dagen i dag", mens andre har "dagen i morgen". Det er ikke hver dag vi er like inspirert til å si noe, eller å skrive noe i det hele tatt. - Og i den forbindelse lurer jeg på hvem som da eventuelt skal komme inn og være "politi", og fortelle andre at nå er det "nok for i dag", nå har du brukt opp dagens kvote...? - Skal vi begynne å telle innlegg for å "sette munnkurv" på de ivrigste medlemmene hver dag?

Hvorfor du mener at diskusjoner som omhandler bøker, skal ha andre regler enn denne diskusjonen skal ha, må jeg få lov til å undre meg litt over.

Er det ikke flott at det kommer noen diskusjoner innimellom, som virkelig engasjerer i massevis og gjør at noen får veldig lyst til å komme med innspill? (Ikke minst må det jo være morsomt for trådstarteren?) - Er det ikke nettopp det som gjør at dette blir et levende og interessant sted å være?

Nå har ikke jeg telt over antall innlegg på hver av deltakerne her, så jeg skal ikke gå inn på om tallene dine stemmer med virkeligheten eller ikke. Men som før sagt; her er plass til flere!

Det er da ingenting i veien for at også denne tråden kan omhandle bøker/sitater fra bøker. Det står mye artig, morsomt og lattervekkende i mange av bøkene vi har rundt oss. Regner da også med at mye som her er lagt inn av morsomheter, er nedskrevet i bøker også...

Men kom nå med flere artige historier da, Olav. Jeg har sett og vet jo at du kan! :)

Ehm, unnskyld meg, men jeg synes dette begynner å ta litt av her... Nesten hundre innlegg i en vitsetråd på to dager? Stines vits hadde i alle fall noe med bøker å gjøre, men nå er det jo klipp og lim av hummer og kanari for alle penga her. Det tar bare noen sekunder å finne det samme på Google. Hva er vitsen...? (pun intended :p)

Kanskje de hadde lyst på laaange skiver, sant?

Vi har forresten 109 bøker felles på listene våre... :)

På Elkjøp:

Blondinen: Jeg skal ha gardiner til pc-en min.

Ekspeditøren: Gardiner?? Det er da ingen som har gardiner på pc-en sin..

Blondinen: Eh, hallo!! Jeg har Windows!

Vil påpeke at det var du som startet det hele ved å kommentere i "stjernekrig"tråden, som jeg så meg ferdig med og ikke ønsket å kommentere i. Jeg valgte derfor å stille mitt spørsmål til deg i en annen tråd hvor det jeg var interessert i fremdeles var like aktuelt- og fortsatt er. Etter å ha fulgt deg/ dere en stund er interessen litt dalende. Blir dessverre ikke klokere på hva du prøver å formidle. Er enig at dette begynner å likne på et teater. Et drama hvor partene gjør sitt beste for å overgå hverandre i dysterhet, "abnormaliteter" og buddhistiske retninger,hehe. Er målet å forvirre, være særest mulig eller er dette bare en lek med ord? Du behøver ikke å svare, jeg kommer sikkert ikke å forstå det uansett;)

Jeg synes også dette er ei god bok, og oppfølgeren, Anubis, er i mine øyne enda bedre. Den siste boka i serien skuffer dessverre litt, særlig slutten.

Imidlertid er det ikke så rart at bøkene blir markedsført som sci fi. Det er jo nettopp det de er - science fiction på sitt beste.

Bokhylla mi, kalt "Litteraturteori":

http://bokelskere.no/kikasen/boksamling/?&hyllenummer=32632

Jeg har snart lest ferdig "Breaking Dawn" (eller "Breaking Down" som jeg har begynt og kalle den...), og må si meg enig i at den er lite imponerende.

Når det gjelder hele Twilight-sagaen synes jeg forøvrig at historien er alt for tynn til å rettferdiggjøre de 4 (fire!!) bøkene den er blitt fordelt på. Dessuten har jeg siden begynnelsen av "Eclipse" latt meg irritere grenseløst over hovedpersonen Bella. Og irritasjonen har ikke akkurat avtatt igjennom "Breaking Dawn". Har en følelse av at forfatteren prøver å fremstille Bella som en slags selvoppofrende og tapper heltinne. Synes Meyer mislykkes fullstendig med dette, og for meg fremstår Bella etterhvert som en stakkars, liten, selvdestruktiv og irrasjonell pike som drømmer om å bli vampyr. (Og så blir hun det, selvfølgelig! Hurra!) Må innrøme at jeg hadde større forventninger til historien da jeg begynte på sagaen. Og det var vel heller ikke forfatterens intensjon at leseren skulle begynne og misike historiens hovedperson?

Jeg vet ikke helt om jeg treffer, men Harold Blooms "Vestens litterære kanon - mesterverk i litteraturhistorien" er kanskje en ide?