Tredje bok i Grønlandstrilogien som er basert på virkelige personer og hendelser.

Det hele starter i 1882, og stedet er Sydprøven, en liten bebyggelse på Grønland. Her følger vi Sara og familien hennes. Faren, Johannes, reiser på ekspedisjon til det ukjente Østgrønland sammen med løytnant Gustav Holm. Ekspedisjonen er etnologisk og kartografisk. Både dansker og grønlendere er mannskap.
Jens, Saras fetter, er på jakt etter faren sin. Ingen vil fortelle ham om faren er levende eller død. I Købehavn opplever Jens et annet liv så fjernt fra Grønlands hverdag som mulig. Restauranter, teater, forfattere, og andre kunstnere, er som et eventyr for den unge mannen.
Sara selv går tilbake til gamle, gretne, Julius Krabbe for å være husholderske. Julius har hatt slag, men har en slags førlighet og talen har han i behold. Fortiden plager ham mer og mer, og både nedgravd gull og Saras opphav er en del av den.

Interessant og lærerik historisk roman, om lite kjente hendelser for min del.

Hvem husker ikke Nelson Mandela og frihetskampen som ble vunnet, da han i 1990 endelig, etter 27 år i fengsel for sine meninger, ble sluppet fri. Burgers datter tar oss med tilbake til tiden før dette, det er en lærerik roman, tankevekkende og skremmende, måtte vi aldri havne der igjen.

Uhyre svak litterært sett. Som en sammenhengende studie i hvordan en roman - krim eller ei - ikke skal skrives. Forfatteren bryter konsekvent prinsippet om "show, don't tell". Han konstaterer og slår fast hvordan karakterene er istedenfor å la leseren oppdage deres ulike trekk gjennom hvordan de tenker, føler og handler. Språket er også medium minus - klisjeene florerer og det er noe flatt og sterilt over fortellerstemmen.
Konklusjon: Jeg har høyst sannsynlig lest - eller nesten lest - min siste bok av Nore.

"Allis sønn" har inntil nå vært en skjult perle for meg! Maghild Haalkes debutroman fra 1935 gir en svært god skildring av Alli og sønnen Elling som lever på Bekkerøya i en dysfunksjonell familie sammen med Allis svigerforeldre, mens hennes mann, Ellings far, er sjømann og fraværende i årevis av gangen.

Elling er annerledes enn de andre barna. Han sanser, fabulerer, drømmer og dikter- de forstår han ikke. Hans skapende, kreative evner har ingen verdi i dette kystsamfunnet, og moren bruker alle tenkelige, og utenkelige, metoder for å få han "normal". Til tross for at læreren ser positive egenskaper hos den lille gutten, blir det de vanskelige, vrange sidene som vokser seg sterkere. Han klarer ikke å leve i de trange rammene som definerer hvordan han skal være, hva som er rett, og vi rives med inn i en ond sirkel der det bare kan gå en vei.

Dette er en roman jeg definitivt skal lese igjen- den setter seg som en knyttneve i magen.

Grunnen til at tidsperspektivet på 125 år er valgt her, er for å feire jubileet til The New York Times Book Rewiew. Den spalten ble opprettet for 125 år siden. Kanskje ikke noe som vi her må legge vekt på?

Fint med suppleringer til lista. Siden tidsgrensen nokså vilkårlig er satt til 125 år bakover i tid, faller russiske 1800-talls forfattere utenom. Men noen lesere har kanskje favorittbøker skrevet av for eksempel Bulgakov, Pasternak, Solzjenitsyn eller Svetlana Aleksivitsj?

En imponerende liste - og et imponerende arbeid, Harald! Hjertens takk.
Av Selma Lagerlöf vil jeg foreslå Keiseren av Portugalia.
Av Sara Lidman Multelandet.

Ellers ser jeg at de store russerne glimrer ved sitt fravær. Med på listen hører et mitt syn Anna Karenina av Lev Tolstoj og Fedre og sønner av Ivan Turgenjev.

Flere russiske mestere her.

Forslag til verdens beste bok siste 125 år

Over seksti forslag til «beste bok siste 125 år» kom inn løpet av noen dager. Ettehvert er listen utvidet med en rekke nye titler, 99 i alt. Forslagene omfatter mange forfattere, både etablerte klassikere og nyere litteratur, og representerer en stor geografisk og språklig spennvidde. Listen er ordnet alfabetisk etter tittel og geografisk tilhørighet. Dessverre har det ikke vært plass til de mange gode begrunnelsene.

I tråd med avstemningen blant leserne av New York Times Book Review, vil neste trinn gå ut på å velge bøker til en kortliste på 20-25 titler.

Norge

Beatles - Lars Saabye Christensen
«Christianus Sextus» av Johan Falkberget
Det vokser et tre i Mostamägg (del av serie) av Britt Karin Larsen
Du er så lys - Tore Renberg
En flyktning krysser sitt spor - Aksel Sandemose
Hellemyrsfolket - Amalie Skram
Kaptein Nemos bibliotek av P.O. Enquist
Innsirkling 1-3 av Carl Frode Tiller
Kilden av Gabriel Scott
«Kristin Lavransdatter» av Sigrid Undset
Markens grøde - Knut Hamsun
Mengele Zoo - Gert Nygårdshaug
Nattens brød av Johan Falkberget
«Olav Audunssøn i Hestviken» av Sigrid Undset
Pan - Knut Hamsun
Skammen - Bergljot Hobæk Haff
Sigbrits bålferd - Bergljot Hobæk Haff
Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen
Vita brevis - Josten Gaarder

Norden utenom Norge: Danmark, Finland, Færøyane, Island, Sverige:

«Billedhuggerens datter» av Tove Jansson
Charlotte Löwensköld av Selma Lagerløf
De fortapte spillemenn av William Heinessen
Ditte menneskebarn av Martin Andersen Nexø
Ditt fravær er mørke av Jón Kalman Stefansson
Dvergen av Pär Lagerkvist
Farlig midtsommer av Tove Jansson
Keiseren av Portugalia - Selma Lagerløf
Løgneren av Martin A. Hansen
Mitt Afrika av Karen Blixen
Multelandet av Sara Lidman
Pelle Erobreren av Martin Andersen Nexø
«Salka Valka» - Halldór Kiljan Laxness
Sin egen herre av Halldór Kiljan Laxness
Sommerboken - Tove Jansson
Trollvinter av Tove Jansson
Vargskinnet av Kerstin Ekman
Vinterbarn av Dea Trier Mørch

Vest-Europa:

A Dance to the Music of Time av Anthony Powell
Animal farm / Kamerat Napoleon / Dyrenes gård - George Orwell
Austerlitz av W.G. Sebald
Buddenbrooks av Thomas Mann
Den siste rettferdige av André Schwarz-Bart
Der Weg zurück / Tider som fulgte - Erich Maria Remaque
Dublinere - James Joyce
Døden i Venedig av Thomas Mann
Engelen på det sjuende trinn av Frank McCourt
Et hus til Mr. Biswas av V.S. Naipaul
Martha Quest av Doris Lessing
Fluenes herre - William Golding
Monsignor Quijote av Graham Greene
Om forlatelse av Ian McEwan
To the Lighthouse / Til fyret - Virginia Woolf
Tre kamerater av Erich Maria Remarque
Trolldomsfjellet av Thomas Mann

Sør-Europa:

Den fremmende / L’Etranger av Albert Camus
Den lille prinsen - Antoine de Saint-Exupéry
Det året Ricardo Reiss døde av José Saramago
Dødens uteblivelse av José Saramago
Elskeren av Marguerite Duras
En flåte av stein av José Saramago
Hett blod av Irène Némirovski
Historien av Elsa Morante
Kain av José Saramago
Klosterkrønike av José Saramago
Napolikvartetten av Elena Ferrante
Pinnsvinets eleganse - Muriel Barberry
På sporet av den tapte tid av Marcel Proust

Sentral- og Øst-Europa:

En fremmed i mitt sinn av Ohran Pamuk
Ferdydurke av Witold Gombrowicz
Kreftavdelingen av Aleksander Solzjenitsyn
Kvinnen med rødt hår - Ohran Pamuk
Prosessen av Franz Kafka
Tvillingenes dagbok av Agota Kristoff
Verden av i går av Stefan Zweig

Afrika og Midt-Østen:

Americanah - Chimamanda Ngozi Adichie
En halv gul sol av Chimamanda Adichie
Hvetekorn av Ngugi Wa Thuingo
Kairo-trilogien av Naguib Mahfouz
Morgen i Jenin - Susan Abulhawa

Asia:

Dsjamilja av Tsjingiz Ajtmatov
Guden for små ting av Arundhati Roy
Hvitløksballadene - Yan Mo
Merkelig vær i Tokyo - Hiromi Kawakami
«Midnattsbarn» av Salman Rushdie
1Q84 - Haruki Murakami

Nord-Amerika:

Alle tiders torsdag av John Steinbeck
Anne fra Bjørkely - Lucy Maud Montgomery
Deptford Trilogy - Robertson Davis
«Drep ikke en sangfugl» av Harper Lee
Fare, fare krigsmann av Marge Piercy
Hotell New Hampshire - John Irving
La meg synge deg stille sanger - Linda Olsson
Moon Palace av Paul Auster
Om mus og menn av John Steinbeck
Spør støvet av John Fante
Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap - Alice Munro
Veien av Cormac McCarthy
Vredens druer av John Steinbeck
Øst for Eden av John Steinbeck

Latin-Amerika:

Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Márquez
Åndenes hus - Isabel Allende

Oseania:

Margfolket av Keri Hulme

(Publisert 27.1.2022. Redigert 6.2.22).

Nok en gang leverer Stranger solid. Ikke et overflødig ord, fengende og sterkt. Fikk frem tårene og rørte meg dypt. Denne glemmer man ikke så lett.
Tar opp krigen i Afghanistan , sett fra en soldats og en afghaners perspektiv. Noe av det beste jeg har lest👍anbefales🥰

Jeg fikk denne til jul av dattera mi. Det kan bety
a) at hun synes jeg er på feil kurs og bør følge rådene i denne boka
b) at hun ville trøste meg med at det faktisk finnes større besserwissere enn meg i verden
c) at hun savner klare formaninger og vil ha flere råd av meg, og ga meg denne som inspirasjon

Jeg har konkludert med c), og lover å gi mange flere råd framover. Jeg er jo tross alt på full fart inn i livets gullalder når det gjelder å fortelle andre hvor skapet skal stå, ifølge forfatterne.

Det er lett å kjenne igjen Atle Antonsen og Bård Tufte Johansens stemmer i denne boka. Det er morsomt og det sparker i mange retninger. Jeg leste den fra start til mål, men den har absolutt et langt liv foran seg som litterær smågodtpose: Jeg kommer til å ta den ned, lese en dobbeltside og fnise, og gjenta dette x antall ganger i årene framover.

Kim Leine avslutter som venta Grønlandstrilogien sin svært sterkt!

Kanskje et lite hakk under nivået på de to første bøkene, men jeg storkoste meg med alle de 844 sidene.

Jeg hadde ikke lyst til å lese ut boka. For da hadde jeg sagt et endelig farvel til Rut og Gorm. Den første boka om disse to, Det sjuende møte, var en fin leseopplevelse i si tid. Nå leste jeg den på nytt, før jeg gikk løs på Mitt menneske. Det er jeg glad for at jeg gjorde. For da fikk jeg med meg det som hadde vokst fram mellom dem mens de var unge. Dermed ble det også lettere å forstå kjærligheten mellom dem. Rut og Gorm er to mennesker som strever med livet sitt, men som får det til. Kanskje fordi de er sammen, de to. Så er de så skikkelige. De er så gode. Til tross for at de bryter idealer.
Noen ganger er det sånn med bøker. Man har ikke lyst å lese ferdig siste sida. For da har man sagt et siste farvel med hovedpersonen (e). Sånn ble det med Mitt menneske. Og sånn har det også vært med noen andre av Wassmos bøker. Kanskje det har noe med at hun klarer å skape levende mennesker. Jeg tror på henne.

Enig, her er det egne favorittbøker som gjelder! Etter å ha lest mye britisk og amerikansk gjennom årene, har det vært spennende å ta for seg kontinental-europeisk litteratur. Blant mine kandidater til «verdens beste bok siste 125 år» er favorittbøkene:

• W.G. Sebald: Austerlitz (Tyskland)
• Witold Gombrowicz: Ferdydurke (Polen)
• Marguerite Duras: Elskeren (Frankrike)

Mellommenneskelige forhold og kunst, det er så bra, jeg er tom for ord. Obs, dette er en oppfølger til Det sjuende møte fra 2001, hvis du vil lese den først, men det er ikke nødvendig for gleden av denne boken

Det er vanskelig å trekke frem en bok. Men jeg ser at det er forfatterskap og bøker som ikke er nevnt, og som jeg mener fortjener å nevnes i denne forbindelse. Dette er ikke en systematisk gjennomgang, men jeg har grunnet litt på det de siste dagene.

Mange norske er trukket frem, men jeg tror hverken Jon Fosse, Cora Sandel, Olav Duun eller Olav H. Hauge er nevnt. Personlig liker jeg Fosses dramatikk best, men han har også gode romaner. Cora Sandels Alberte-triologi er det lenge siden jeg har lest, men jeg fornemmer at de hører hjemme på en norsk toppliste. Hauge skrev «bare» lyrikk, men er verdt å nevne.

Fra Storbritannia tenker jeg Virginia Woolf må trekkes frem. Min favoritt er To the lighthouse

Fra Sverige bør Selma Lagerløf nevnes, men jeg er ikke sikker på hvilket enkeltverk jeg vil nevne.

Fra det tyskspråklige området må både Thomas Mann og Stefan Zweig nevnes. Sistnevntes Verden av i går er fantastisk, mens når det gjelder Mann er det vanskelig å velge. Både Trolldomsfjellet, Buddenbrooks og Døden i Venedig er fantastiske bøker.

Fra det franskspråklige vil jeg trekke frem Albert Camus’ Den fremmende / L’Etranger som er en fabelaktig roman. Jeg har også en forkjærlighet fra Marguarite Duras’ forfatterskap og hennes bestselger Elskeren.

Jeg tror heller ikke at jeg har sett Kafka nevnt, ei heller James Joyce. Det er ikke uten grunn at Prosessen og Dublinere er regnet som klassikere. På hvert sitt vis er det gode leseropplevelser.

Jeg ser at jeg er ganske konvensjonell og at de fleste jeg nevner er kanoniserte (men med god grunn). Hvis jeg skal nevne en nyere roman jeg mener fortjener å stå på en slik oversikt er det Agota Kristoff og hennes Tvillingenes dagbok. Jeg ser at min liste er veldig eurosentrisk og vil til sist nevne noen forfattere som allerede er nevnt for å balansere det litt. Gabriel Garcia Marquez, Ohran Pamuk og Ngugi Wa Thuingo representerer tre sterke forfatterskap fra hvert sitt kontinent.

Når du nå nevner serieromaner, er jeg nødt til å nevne Britt Karin Larsens bøker fra Finnskogen som en av de beste norske! Jeg holdt på å nevne dem og ser at Lillevi gjorde det, - en serie som har gjort stort inntrykk!