Bokelskere.no

Er det mulig å legge til et ekstra alternativ for sortering av bøkene i din egen boksamling? Tenker da på siden hvor alle bøkene dine er samlet, og du kan velge å sortere etter blant annet forfatter eller hvor mange som har den som favoritt. Jeg savner å kunne liste opp bøkene i rekkefølgen de ble lest der.

Min påstand er at mange tror engelsk er rikere enn norsk fordi de

1. Ikke kan engelsk godt nok

OG

1. Ikke kan norsk godt nok

(Jeg svarer meg selv fordi jeg ikke helt vet hvilken av de andre svarene det blir rett å henge denne etter).

Jeg blir nemlig temmelig hissig når noen sier "norsk er et fattig språk".

Jeg har tidligere diskutert med den norske fantasyforfatteren "jeg skriver på engelsk fordi det høres så mye bedre ut enn om jeg skriver på det fattige språket "norsk"".

Jeg har diskutert med den forelskede guttungen "men "I love you" høres så mye BEDRE ut enn "jeg elsker deg"".

Og jeg har kranglet med språkforståsegpåeren "det er så mange flere ORD på engelsk enn norsk".

Så, for å ta det i rekkefølge:

Hvis du tror at du som nordmann oppvokst i norge uttrykker deg BEDRE på engelsk enn på norsk, så har du sannsynligvis ganske mye igjen å lære. Det er nemlig så enkelt at du vil være best i morsmålet ditt, enten du vil eller ikke. Du kan være "god nok" i engelsk, ja du kan være "god" i engelsk, men du vil fremdeles være dårligere enn en engelskmann, og engelskmennene, selv om de er for høflige til å si det, hører og ser det.

Hvis du virkelig er i så dårlig kontakt med følelseslivet ditt at du er nødt til å bruke et fremmed språk for å uttrykke hva du føler, så har du ENDA MER igjen å lære. Det ER en sannhet at det er greit med det ekstra filteret du får om du bruker et annet språk enn dit "hovedspråk", men det er ikke akkurat den beste måten å vise ditt egentlige jeg på. "Jeg love you, babe. Jeg really do, altså".

Og dette med at det er flere ord på engelsk enn på norsk... De fleste jeg har snakket med, (uten at jeg egentlig kan si hva som er sant, jeg VET jeg kverulerer her) har problemer med å svare på følgende spørsmål:

Når du sier det er flere ord på engelsk enn på norsk, snakker du da om amerikansk engelsk eller engelsk engelsk? Inkluderer du Australia og New Zealand? Har du husket å ta bort de ordene som ikke brukes idag (alternativt inkludere ordene fra gammelnorsk)? Skulle vi som nordmenn ta med de danske og svenske ordbøkene for å få opp et tilsvarende "riktig" antall ord i språket vårt?

Etter å ha hatt engelsk som arbeidsspråk i mange år, jobbet tett sammen med engelskmenn og amerikanere, ha lest stort sett bare engelske/amerikanske bøker de siste 15 årene, så anser jeg min engelsk for litt over gjennomsnittet. MEN, om det er noe jeg har lært av å bruke engelsk såpass aktivt, så er det at jeg fremdeles har langt igjen før jeg er i NÆRHETEN av å være like god på engelsk som jeg er på norsk.

Og det er egentlig ikke så rart.

Om du ser i en ordbok, ja. Men dette betyr ikke at engelsk er et rikere språk, bare at det er lagt mer tid og krefter i å lage ordboken. Det finnes ikke et fast antall ord, man kan lage nye ved å avlede gamle.

Hvorfor er norsk fattigere enn engelsk?

At bøker skulle være så forskjellige fordi du leser dem på forskjellige språk, er jeg helt uenig i.

Det finnes gode oversettelser og det finnes dårlige.

Men kjære, boka er den samme.

Sier ikke dette noen om mangfoldet blandt oss mennesker, og for ikke å nevne, heldigvis at det er så mange forfattere der ute som skriver noe for enhver smak. Det ville vært trist å komme inn i et hjem med bøker der jeg visste hvilke bøker som sto i hyllene. Synes det er gøy å kikke på bøkene i folks bokhyller, finner straks noen "gode venner", men også noen som er helt nye for meg, og disse gjør meg alltid nysgjerrig.

Jeg har ikke lest boka, men jeg fulgte bloggen hennes. Og boka er jo basert på den. Jeg synes det blir helt feil å si at den ikke var så bra som forventet, for hvordan kan man si noe sånt om en så alvorlig og sann historie? Hun fortalte og delte mer om sitt liv enn de fleste andre. Vi fikk se på innsiden hvordan det er å vite at man skal dø omtrent før man er myndig. Bloggen den gangen satte mine egne problemer så i perspektiv for meg, at jeg ble satt ut i flere dager etterpå. Jeg satt og gråt da jeg leste mye av det hun skrev. Og hun rørte ved meg på mange måter.

Synes ikke boka var så bra som forventet? Ble veldig nysgjerrig på hva du mener - hva mer hadde du egentlig forventet? Regine var ei knalltøff og nydelig jente som delte hele sitt følelsesregister med sine lesere, vi fikk ta del i opp- og nedturer, og vi bør alle ha lært noe på veien. Hva mer kan man egentlig forvente?

For meg virker det litt snodig at nettopp bokelskere skulle bli så stresset av at et nettsted er nede. Det burde jo bare frigjøre litt tid som kunne brukes til å lese noen sider ekstra.

Skulle samme problem oppstå igjen, kan jeg ogå anbefale å gå inn på nettsidene til nærmeste bibliotek og utvide "skal lese-lista".

Hehe, har også tenkt å lese alle bøkene mine som står uleste, tror jeg.
Jeg sier som Cicero: "Mine bøker har alltid tid for meg, de er aldri opptatte".

Jeg har en hel haug av uleste bøker i hyllen min desverre, og mange som jeg faktisk gledet meg stort til en gang å lese. Noen kjøper jeg mer fordi jeg samler på akkurat den serien. Men jeg har likevel tenkt få lest alle av de. Det tar bare litt tid. For underveis finner jeg noe mer nytt og spennende,både på biblioteket og i bokhandelen, også blir andre bøker da dyttet bakover i køen. Kjæresten min er nok mest oppgitt...for han synes det er teit at jeg går på biblioteket å låner en bok, eller i bokhandelen å kjøper en bok når jeg har 50 uleste i hylla. Men det er nok bare en annen bokelsker som kan forstå det...det er vanskelig å forklare men noen ganger så frister ikke de bøkene som jeg har tilgjengelig...for jeg vet at de alltid er der og at jeg kan lese de når jeg vil.

Oj - dét er jeg ikke enig i, altså - at engelsken er så mye "rikere" enn norsk! (Det er slik jeg forstår deg, selv om du bruker litt andre ord.) Det der er en seiglivet myte - det at "norsk er et fattig språk" sammenlignet med engelsk. Tenk over det: der er masse vi kan uttrykke veldig presist med få ord på norsk, som du må være veldig omstendelig for å prøve å gjenskape på engelsk. Og kanskje uten å treffe helt samme betydningen og assosiasjonsmulighetene som på norsk. Å uttrykke "peiskos", for eksempel? eller at noe er "hyggelig"? (nei - cozy rommer ikke akkurat det samme...) Det er vel heller slik at alle språk har vokabular til å uttrykke det "de innfødte" trenger (her parafraserer jeg Atle Næss i boken "Et hav av språk" (kjempefin bok av Atle og Silje Næss - anbefales), tror jeg) - og hvis språket mangler ord og begreper for noe "nytt å snakke om" - ja, så utvikles språket og det skapes nye ord og uttrykk.

Hei, det ble en hel liten tirade, skulle man sett. Ellers er jeg fullstendig på linje med deg når det gjelder å lese engelsk-språklige bøker på originalspråket - all ære til dyktige oversettere, men har jeg muligheten, vil jeg heller lese originalen enn en gjenfortelling. Så der er vi enige, ikke sant? ;-)

Jeg tror du vil like Shantaram!

Du - dét tror jeg er en myte, jeg mener at dette er så vanskelig tilgjengelig litteratur, altså. For det er slik jeg forstår spørsmålet ditt? Jeg tror vel så mye det kommer an på om humoren i boken slår an eller ei - og dét vet jo ingen av oss før vi har prøvd! Er veldig spent selv, jeg, på om jeg vil få "fot" for DQ eller ikke - men jeg håper jeg får det! Så du at en annen bokelsker fant 18 ledige eksemplarer av boken på biblioteket her i Oslo? Er sikker på at du kan finne boken på et bibliotek nær deg også (ser du bor i Rogaland) - om du da ikke vil ringe Aschehoug for å få kjøpt boken fra dem til 69,- (oversatt av Arne Worren - jeg tror den er bedre enn den gamle oversettelsen som Nils Kjær og en annen fyr stod for, i hvert fall skal visst den nye stemme bedre overens med originalteksten), slik en annen bokelsker var smart nok til å gjøre (på aschehoug.no ligger det ikke noen klikkbar "kjøp"-funksjon på DQ til 69,-, men de har den altså like fullt!).

Vel - som du sier: "hvor ofte får man sjansen til å lese sammen med så mange?" Jeg oppfordrer deg til å benytte sjansen, jeg - fenger det ikke, så har du i alle fall gitt DQ en tjangs! :-)

Jeg har akkurat lest det innledende essayet til Ben Okri og må innrømme at jeg går inn i dette prosjektet med skrekkblandet fryd. Er redd for å ikke klare å henge med, ikke forstå storheten (evt humoren), men jeg tenker også at hvorfor ikke prøve.. Det er ikke så farlig hvis en "går på trynet" det er ikke alt som passer for alle. Det lesetempoet som Annelingua har lagt opp til er overkommelig slik at en kan gjøre annet i tillegg. Jeg kommer til å prøve, men vet også at jeg for eks slet veldig med Mysterier av Hamsun, som også regnes for "stort", uten sammenligning forøvrig. Jeg har som mål å fullføre bok 1 som er på litt over 400 sider. Tøft hvis du prøver, Aina, du er jo fortsatt veldig ung, og kan prøve mange ganger, hehe.

Jeg har for tiden ikke TV, men så nesten bare nyhetene og Nytt på nytt uansett, og dem kan en jo se på PC, så jeg savner ingen ting. Nå har jeg oppdaget at å ha filmen tett på meg på PC-skjermen er en OK måte å se på for meg, så nå lurer jeg sannelig på om jeg skal gidde å kjøpe TV igjen. Den tar jo plass i stua og kan legge føringer for hvor en setter sofaen osv. Kanskje det kan frigi plass så jeg slipper å ha de minst leste bøkene i boden?

Det valget er allerede gjort da jeg ikke har hatt TV på noen år, og dette har fungert riktig flott. Har rett og slett ikke savnet TVen i det hele tatt. Men når det er sagt skulle jeg helst sett at mindre foregikk på pc også, den er bare en plage når det kommer til skolearbeidet, det er ikke mulig å få betalt regninger uten nett lenger og folk vil heller holde kontakt over fjaseboka i stedet for å faktisk treffes og finne på noe.

Nei, det beste jeg vet er skikkelig lange turer i naturen om sommeren, med mobilen avskrudd og en bok med. Da finner jeg ro i sjela. Det er ikke sunt å være tilgjengelig hele tida, overalt.

Jeg har levd et par år uten tv nå, og det har vært herlig befriende! Før satte jeg på tv’en når jeg kom hjem fra jobb, og den sto gjerne på i flere timer. Jeg gremmes av å tenke på alle uinteressante programmer jeg har brukt tiden min på! Etter at jeg kuttet ut tv’en har jeg benyttet tiden min bedre: jeg leser mer, jeg ser kun programmer jeg er interessert i (på pc) og jeg er mer sosial. Når jeg er hjemme hos mamma eller er på kino, synes jeg nesten tv-reklamene er eksotiske…

Og jeg er nesten en motstander av spoleknapp... Fordi man da velger bort ting man kanskje burde sett..??.. Gjør meg noen tanker rundt det å være så redd for å kjede seg at man lager seg unødvendig stress i hverdagen. Flere av mine venner sier at de ikke gidder å lese fordi det er så kjedelig. At de derfor må se på tv, spille på pc'en eller andre mer "actionfylte" aktiviteter. At de sitter med pc'en på fanget under et tv-program fordi noen sekunder/minutter med kjedelig innhold holder de ikke ut. For meg så er dette litt skremmende.