God helg ja:-) i dag blir det en slapp dag på sofaen med Brødre i blodet , tredje boka om Elling, for igår var jeg på et festlig julebord. Er ikke så opptatt av juleforberedelser og advent, men syns det er superkoselig med alt lyset som dukker opp i vinduer og i busker og trær denne helgen. For min del kunne vi begynt med denne lyspyntingen allerede når vi stiller klokken til vintertid.
Der vil jeg tro det er mer trafikk ja. Jeg jobbet i klesbutikk og der var det to desperate menn som ikke engang visste størrelsen til kjæresten.
Dersom ein held seg til ikkje alt for ekstravagante bokhyller, så bør ein kunne finne eller bestille rimeleg pene hyller med 6, kanskje 7 rader i 80-cm breidde, golv til tak, til 4000 pr stk. Får ein klemt inn 7 rader så blir det då ein hyllemeterpris på kr 714,-. Dersom ein ikkje på død og liv skal kjøpe berre nye bøker til fullpris, men satsar på salg og brukthandel i tillegg så bør ein kunne vente at ein rimeleg bokpris kan vere kr 200 pr stk. Dersom ei gjennomsnittsbok er 25mm tjukk, gjeng det altså 40 bøker på ein hyllemeter. Hyllemeterprisen inkudert bøker blir dermed kr 8714,-.
For 7,4 millionar kan ein altså vente å kunne kjøpe 849,21 hyllemeter med bøker og bokhyller, eller med andre ord 33 968 bøker, og 152 bokhyller til å oppbevare dei i.
Det er nok minst like relevant å vurdere kor mykje av pengane ein skulle bruke på å skaffe seg ein større bolig med betre plass til bøker, eller kanskje heller finne ut av om det er mogleg å kjøpe seg meir tid til å få lest alle bøkene ein ynskjer.
Når du er ferdig med en fantastisk bok og innser at verden rundt deg bare fortsetter som før, som om ingenting har skjedd.
Dette er en av de beste dyre(!)bare tilbakemeldinger jeg har fått. Ikke minst fordi jeg anser deg for
å være en seriøs og meget oppegående leser med mye ballast innen "faget". Det er som du "leser" meg også på en måte (telepatisk?) fordi det jeg var spent på -og ikke tenkte på da- var nemlig akkurat det, at den hadde tålt tidens tann. Det kan være vanskelig, ikke minst fordi det er et ungt menneske som er målet for denne boken. Men det er du som kjenner mottaker. Og jeg burde, strengt tatt, lest den fort igjennom før jeg tillot meg å anbefale den for andre. Men, dette er en bok jeg unner andre å lese, og da britisk humor og dyr kom inn i bildet jeg så for meg, mente jeg at denne kunne treffe. Merkelig med erindringen , eller rettere : det å fremkalle den. For akkurat det med tuberkulose var vanlig også blant kyr, akkurat det husket jeg ikke før nå. Og nå står scener klart for meg, nesten før du nevner det! Så dermed, jeg må bare gjennom den på ny for n'te gang. Tusen takk for at du er her på disse sider, Lillevi!
Jeg må få lov å skryte av skolen, spesielt læreren til tredjeklassingen min. Hun er jo glad i å lese, men det har aldri vært mer stas enn nå. Det har nemlig blitt innført "lesehesten" på skolen. Det vil si at barna leser hjemme, foreldrene skriver hvilken bok, hvor mange sider barnet har lest, og signerer på at dette stemmer, og legger dette skjemaet i beskjedpermen så læreren får dette mandag morgen.
De får diplom etter 100, 250, 500, 1000, 2500 og 5000 sider. Etter 10000 sider vil de få et gavekort i en bokhandel, slik at de kan få kjøpe seg ei bok selv.
KJEMPEFINT tiltak, og utrolig motiverende, og ikke minst flott for mengdetrening!
Flere skoler med samme/tilsvarende tiltak for å få barna til å lese mer?
Det første som ryker på en ny bok er prislappen, det gjelder å få den av fortest mulig, den blir verre å fjerne med tiden... :) Liker best "rene" bøker.
(Må innrømme at jeg plukker prislappen av min mors og min søsters bøker også, de bryr seg ikke om den er på eller av, så jeg syns den kan tas av ;)
Vanskeleg barndom
Boka vert innleia med eit førjulsbesøk 30 år gamle Signe og hennar familie får av foreldra hennar. Dei ynskjer at dei skal feire jula saman. Når vi så får kjennskap til Signe sin barndom er det ikkje så vanskeleg å forstå at ho slett ikkje vil feire jul saman med foreldra sine....
Signe,13 år, bror, mor og far bur i Finnmark. Mor og far har god utdanning, arbeider med menneske som treng hjelp og omsorg. Signe og broren prøver å vere så positive, så usynlege som mulig, fordi foreldra ikkje er i stand til å vere omsorgspersonar for sine eigne born.
Det er like før jul, og Signe gler seg til jul, jula skal vere fin, då skal huset dufte av kaker, julemat og det skal vere fint pynta......Redsla ho og broren kjenner på i den dysfunksjonelle familien er til å ta og føle på.
Dette var alt anna enn lysteleg stoff - rett deprimerande var det å lese om foreldre som har så lite innsikt i kva verknad deira strid og motsetningar har på borna. Endå meir deprimerande er det å tenkje på at slik kan det nok vere i mange familiar i dag.
Ja, det går selvsagt an! Jeg skal på biblioteket i morgen, så muligheten er til stede for at det blir en lydbok med da. :) Hittil har jeg hatt date med netflix i stede, fungert det og. Og det er ikke så innmari vanskelig når man ført finner en okei måte å strikke hæl på. Klarer jeg, så klarer du!
Lesehelg? Foreløpig går det nok i evigunge "Ole Brumm" og Postman Pat: Min kone og jeg er barnevakt for en jente på litt over to denne helgen. Og jeg (farfar) leser høyt. Det gjør to-åringen også. Hun ser de samme illustrasjonene som jeg, men leser en helt annen historie enn teksten i boken. Og jeg som trodde jeg kunne disse bøkene utenat. Nå får jeg fra barnemunn en helt annen historie, som jeg ikke aner slutten på. (Om det blir noen.) Artig. Og herlig.
Når du gleder deg over boka som produkt først og deretter gleder deg til innholdet. Hva skjer med den som sitter og leser og begynner å le av innholdet?
Kjære Linnéa.
Jeg leste boken din i to jafs (jeg var nødt til å sove). Du skriver så fint om noe så vanskelig; om det å komme seg ut av en forferdelig sykdom og å se livet med nye øyne. Jeg får vondt av selvmordsbrevet ditt, jeg ler av brevene til Natreen-produsentene og jeg smiler stort av brevet ditt til Sondre. Du setter ord på så mange følelser som alt for få vet hvordan det er å føle, og du gjør det på en veldig interessant måte. Du skriver de brevene som vi andre bare tenker, eventuelt skriver og senere gjemmer bort under senga i en utskrevet notatbok. Du er ikke alene om å tenke alle disse tankene. Du er ikke den første til å skrive om spiseforstyrrelser og selvmordstanker, men det er innmari fint å lese om det allikvel. Det er fint å vite at det du skriver er sant, at alle de vonde følelsene er ekte, at de kommer fra en som faktisk vet hvor vondt alt sammen kan være. De som aldri selv har opplevd smerten, er ikke like flinke til å sette ord på det.
Jeg har sett at det har vært litt diskusjoner om boken din faktisk kan kalles en roman eller ikke. Og kanskje kan den ikke det. Men roman eller ikke - jeg lurer veldig på hva du skal skrive neste gang.
Din første bok, Evig søndag, var en dagbok. Dette er en bok med brev til alle du er glad i - og de du ikke er fullt så glad i. Jeg mener å huske og ha lest et sted at du ikke vet hvordan du skal kunne skrive en fiktiv fortelling - hvordan noen kan ha tålmodighet og fantasi nok. Kanskje jeg bare husker feil, men det får meg til å lure på hva din neste bok skal handle om. Jeg tror du har fått sagt det meste som er verdt og sies om temaet. Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke ville ha lest din tredje bok - for det ville jeg selvfølgelig ha gjort. For å være ærlig, trodde jeg ikke at det noen gang ville komme en bok nummer 2, men der tok jeg altså feil.
Boken er i alle fall fantastisk.
På flyplassen i Las Palmas finnes en butikk med bøker oversatt til norsk. Min skepsis til bestselgere til tross, jeg valgte på må få En overflødig kvinne, i pocketutgave til en stiv pris. Leste to – tre sider mens jeg ventet, og hadde det ikke vært for utsikten til fem og en halv time ombord uten lesestoff, hadde jeg vel latt den bli liggende.
Men for en positiv overraskelse! Vel halvveis vil jeg si at dette er en underholdende og velskrevet bok. Jeg-personen er en 72 år gammel eksentrisk kvinne, en lidenskapelig bokelsker og oversetter. Hun forteller, med selvironi og selvinnsikt, om sitt liv og det å eldes. Vi får innblikk i kulturen i Beirut/Libanon og borgerkrigen på 1970-80-tallet.
Boken er full av litterære referanser som burde appellere til enhver bokelsker. Blant annet er en av mine favoritter, Fernando Pessoa, hyppig gjestet. Hør bare på dette: «Å, det er savnet av ham jeg kunne ha vært som skremmer og splitter meg». Eller fra en annen forfatter: «Noen måtte lese Eliots The Waste Land mens gløden av et brennende Sabra lyste opp i Beiruts horisont». (Sabra, sammen med Shatila, er flyktningleire som ble massakrert av Israel på 1970-tallet). Måten jeg-personen knytter forfatterne (for meg både kjente og ukjente) til hendelser i sitt eget liv og til Libanon på, vekker min nysgjerrighet og interesse.
Jeg ser at boken har fått litt blandet mottakelse av bokelskere og er spendt på hvordan den utvikler seg videre.
André Nesse (som sammen med Tore Renberg har etablert bokelskere.no, og som er den som står for den tekniske driften og alt vedlikehold) jobber jo jevnt og trutt med å løse et annet problem: Den norske bokdatabasen omprogrammerte nylig sin software - og dermed må bokelskere.no også omprogrammeres, slik at norske nyutgivelser (2014 -->) fortsatt skal kunne søkes opp av oss. Resultat: ekstraarbeid på André - ulønnet sådan. Vi får jammen være glade at han fortsatt holder sin hånd over nettstedet, og ikke lar oss i stikken når sånt skjer!
Eldre romaner er et separat fenomen - tror jeg.
Når det kiler i magen og du kjenner varme og glede av å se på din egen bokhylle og tenke på hvor mange timer med fornøyelse og spenning du har forran deg. Og samtidig ikke klarer å la være å planlegge hvilke bøker du har lyst til å låne eller kjøpe deg :-)
... det første du gjør når du flytter er å montere leselampe over doen.
I natt ble vi ferdige med ny bokimport, og vi har fått med oss høstens nyutgivelser i databasen. Normal oppdateringstakt av bokdata i fremtiden blir én gang i uka.
Jeg har endret oppførselen på importverktøyet noe for å håndtere bøker som er lagt inn manuelt med tittel/forfatter osv av oss brukere.
Vi vil nå oppdatere og skrive over bokdata på disse under import, og koble dem til hovedverket. De vil da også oppdateres/rettes i takt med andre utgivelser. Vi bruker isbn13 / ean for sammenkobling, så vi er avhengige av at dette ble skrevet inn med nennsom hånd under opprettelse.
Dette har den virkningen at omtaler, terningkast og annet som summeres opp for verk nå også tar med slike brukerinnlagte bøker.
Vi mangler ennå endel omslagsbilder til årets utgivelser, men disse lastes nå opp fortløpende. (Flere utgivelser har allerede fått satt omslagsbilder lastet opp manuelt av samvittighetsfulle bokelskere!)
Takk for tålmodigheten!
Ta en titt på denne på bokbloggen til NRK.
To bøker er i fokus akkurat nå: Ida Hegazi Høyer sin bok "Ut" (ettersom jeg er ferdig med "Unnskyld") og MiRee Ambrahamsen sin bok Nød Hjelp. Om en moderne "samaritanerinne" som reiser ut og vil redde verden. Men vil verden bli reddet? Hvilke dilemmaer støter hun på? Boka starter helt nydelig, og jeg gleder meg til fortsettelsen! MiRee er en fjern slektning - så jeg leser alt hun utgir med litt ekstra interesse.
Et lite tips til slutt: Maren Uthaug sin bok: Sånn ble det. Den er en terningkast 6-anbefaling!
Vi legger over til nytt bokdataimportverktøy i dag, og holder på å laste inn nye bokdata lørdag og sannsynligvis søndag.
Det betyr at vi snart får inn nyutgivelser som ikke har vært i databasen vår!