Bokelskere.no

Jeg har nesten ikke ord for denne boka. På forhånd var forventningene mine skyhøye, noe jeg var litt redd for. Men Pierre Lemaitre skuffer ikke. Men den er definitivt ikke for sarte sjeler (noe jeg trygt kan si, for dere vil lese uansett, som det står bakpå boka). Det jeg spesielt liker er hvordan jeg som leser føler om Alex gjennom boka, og ikke minst slutten, som jeg bare kjente at var en perfekt og riktig slutt på boka.

Det er konstant spenning, og stadig nye overraskelser og vendinger fra forfatteren. Den er sinnsyk. Den er rå og brutal, men du må lese den. Så får du bite i deg det din sarte sjel ikke tåler.

Kva skal ein stakar gjere då, når bokklubben insisterer på å gi meg ei bok utan at eg treng å betale anna enn portoen (kr 29,-)? Og når ei av bøkene eg kan velge mellom er Victoria av Knut Hamsun, ei bok eg har hatt på ynskjelista ei god stund?

Alternativ A: bestille boka
Alternativ B: bestille boka
Alternativ C: bestille boka
etc

Helt i orden. :)

Fant ikke mange, men denne mannen kan være noe: Göran Tunström

Jeg har ikke lest noen av Harry Hole-bøkene, men vet sånn tålig hvordan det går ut på, og har lest mye annen krim. Den er nok likevel ekstra morsom hvis man har et forhold til Harry Hole. Jeg ser at mange synes det er i overkant med overdrivelser. Jeg likte overdrivelsene veldig godt, jeg syntes de ekstreme overdrivelsene passet godt inn og ga sjel til boka. Lengden på den synes jeg også var fin, ikke for lang og ikke for kort. For at det skal bli så absurd som det faktisk er må lengden være som den er tenker jeg. Dessuten synes jeg plottet var helt fantastisk! Definitivt en god avkobling fra vanlig krim :)

Akkurat den kan jeg forstå. For bøker som virkelig er gode, de må man jo ha til senere hvis man vil lese igjen. De tar jeg alltid vare på jeg og. Enkelte jeg merker jeg til og med har vokst fra, nekter jeg å kvitte meg med. Jeg elsket DaVinci koden da den kom. Har prøvd å lese den igjen, men den appellerer ikke lenger, men kvitte meg med den kommer jeg aldri til å gjøre. For den har betydd mye for meg en gang i tida.

Vel, hva skal jeg si? Dette var ikke en bok jeg valgte å lese selv, den ble valgt av et medlem i lesesirkelen min. Jeg hadde ingen forventninger til boken, men jeg følte likevel et slags forventningpress på meg selv mens jeg leste. "Dette er den beste boken jeg har lest", "Den perfekte roman" osv skriver veldig mange her inne, og terningene viser både fem og seks prikker. Hvorfor den er så bra, klarer ikke de fleste å sette fingeren på.

Stoner er en lavmæl og rolig bok med mye følelser. For meg var ikke dette den STORE leseopplevelsen, jeg sitter ikke igjen med noe inntrykk av at dette er det beste jeg har lest. Jeg må innrømme at det får meg til å føle meg litt mislykket, dum eller treg i oppfattelsen. Her sitter en bibliotekar og sier at hun ikke er bergtatt boka, hvordan kan det ha seg til?! Det er ikke det at jeg synes den er dårlig eller kjedelig, tvert i mot. Jeg likte den, men synes den var helt ok. Den gav meg ikke det samme som Vindens skygge, boka som gjorde at det gikk opp for meg hvor mye jeg elsker litteratur og bøker. Dessverre.

Ås bibliotek arrangerer bokormen for voksne. Det fungerer egentlig bare slik at man får et skjema på biblioteket som man fyller inn bøkene man leser. Når man har lest de 50 bøkene det er plass til får man en liten premie og bildet sitt på veggen på biblioteket (hvis man klarer det i løpet av ett år) ;)

Jeg var en liten svipp innom Notabene her om dagen, og så de hadde mange bøker av Paulo Coelho på salg der. Siden jeg er litt nysgjerrig og ønsker å utvide horisonten min litt, så tenkte jeg at jeg kunne se på de og kanskje lese en siden jeg har hørt så mye bra om han. Men uansett hvilken bok jeg leste bakpå, så var det en historie om en eller annen fyr som tok en reise pga familietrøbbel og fant seg selv. Er virkelig alle bøkene hans sånn? Hva er det da som gjør de så fantastiske? For jeg kjenner at det ikke er noe som frister voldsomt, og i hvert fall ikke i bok etter bok. Hvis jeg skulle lest EN bok av han, hvilken ville dere anbefalt da?

Dont judge a book by its cover. Eller av tittelen for den saks skyld. Denne boken gir seg ut som en "klassisk dameroman" hvis man skal dømme av mitt omslag (to tvillinger med store brune øyne) og tittelen på den norske oversettelsen. Den engelske tittelen "Cutting for stone" er så utrolig mye mer treffende. Jeg forstår at den ikke lar seg oversette direkte, men jeg forstår ikke hvorfor forlaget har valgt denne dameroman-kamuflasjen, når boka slik jeg ser det har et mye bredere nedslagsfelt. Dette er ikke en legeroman, det er en kirurgroman. Det er en murstein av en bok, men til tross for at de første 150 sidene omhandler en fødsel opplever jeg den verken som langtekkelig eller for grundig. De andre medisinske beskrivelsene i boka er ikke like lange, og selv om man ikke er helsepersonell og forstår all den medisinske terminologien gir de en viktig dimensjon til boka. To brødre kommer til verden på et misjonssykehus i Etiopia. Deres mor er en nonne og faren stikker av rett etter fødselen. En veldig fengende og god historie om brorskap, krig, fred, Asia, Afrika, Amerika og medisin. De siste hundre sidene leste jeg påtatt sakte fordi jeg visste jeg snart måtte gi slipp på hovedpersonene. Min mistanke om grundig forarbeid og personlig kjennskap til det han skriver om bekreftes i forfatterens etterord og grundige bibliografi.

Jellicoe Road er den norske tittelen. Spennende å høre hva du synes!

Veien til Karlsvogna av Jon Magnus. Det er en dagbok skrevet av forfatteren selv når han følger sin kones kamp mot kreften.

Eg prøver i utgangspunktet å unngå slike bøker, sidan eg er sippete nok som det er. Men eg kjem i farten på ein heil haug ungdomsbøker - dei handlar gjerne om slike tema. Mellom andre John Green sine The Fault in Our Stars (som funkar for vaksne òg) og Looking for Alaska. Elles er Susan Abuhowda sin Morgen i Jenin svært sterk - kanskje særleg sidan eg kjente att så mange av karakterane mellom mine bekjente i Palestina, men eg trur den verkar slik på fleire.

Saras Nøkkel av Tatiana de Rosnay var den første boken som datt ned i hodet mitt da jeg leste tittelen på dette innlegget.

Ja. Jeg lar meg helt klart påvirke av coveret til en bok. Merker når jeg går i bruktbutikker for å lete etter bøker, så lar jeg meg trekke mer mot bøkene som har smussomslaget intakt. Dette fordi jeg synes bøker uten ser kjedelige ut. Nå har jeg riktignok blitt litt bevisst på dette, og lar meg ikke påvirke av omslaget i den grad det gjorde tidligere. Innholdet i bøkene er jo tross alt det viktigste.

Huffda. Krysser fingre for at det blir eit kortvarig og ukomplisert opphald.

Synes Gro Dahle er en fantastisk forfatter og Svein Nyhus illusterer nydelig og treffende. Det sier vel litt at jeg som 42 år kjøper en barnebok - nærmes en bildebok - for å lese den selv. Gro Dahle har en lang rekke bøker som omhandler det at barn har det vondt, og temaet i denne boken er omsorgssvikt. Det er imponerende hvor seriøst temaene blir behandlet. Gleder meg til å lese min første voksenbok av Gro Dahle.

Jeg har og startet "sent" på mange krimserier, og da har jeg jo MANGE bøker å kose meg med... Så er det bare å vente på neste bok, litt å glede seg til. Har sett du leser mye samme som meg, har du lest Viveca Sten? Det er og en serie, begynner med Farlig Farvann. De er greit å lese i kronologisk rekkefølge, for jeg ser bok nr to røper morderen fra bok nr 1, og det er litt kjipt. Kommet til I natt er du død, men den har jeg ikke rukket å begynne på ennå.

Nei dessverre, har bare sett på hjemmesiden til Horst at det kommer ny i 2015. Men hvis den kom i løpet av våren skulle jeg tro det ville blitt annonsert allerede, så frykter det ikke blir før sensommer/høst