Bokelskere.no

Legger ut link til en podcast fra Nrk om Ulysses (Bok i P2; program fra tidligere i år).

Dette radio-programmet ga meg lyst til å en dag lese romanen!

http://nl.nrk.no/podkast/aps/17524/nrk_bok_i_p2_2015-0126-0335_6355788349.mp3

Jeg prøvde å starte på den for mange år siden, men kom ikke langt. I følge podcast'en skulle jeg ligge bedre an nå, da den frarådet de yngste leserne å lese den (man skulle visstnok få mer ut av den med noen år på baken). De opplyser for øvrig at Ulysses har blitt kåret til verdens beste roman!

En diskusjon på forumet har kvernet og gått over en tid.

Diskusjonen har startet rundt såkalte "stjerner" som er vår versjon av "Likes" eller "Tommel opp".

Når man ser et innlegg, sitat, en bokomtale eller bokliste her inne på bokelskere.no kan man gi det en stjerne som et signal om at man setter pris på det som ble skrevet.

Stjernene bruker internt i systemet til to ting - sortering av innhold (i visse situasjoner), og kåring av dagens mest "likte" innlegg.

Hvis du har forbrytersk forsett og en umettelig tørst på denne virtuelle valutaen, så er det mulig å utnytte systemet.

Hvis du skulle være så uheldig å ikke få stjerner fra andre brukere kan du gi stjerner til deg selv ved å logge deg ut, lage en ny profil og gi din andre konto et par velfortjente stjerner.

For å opprette en konto hos oss trenger du kun en e-postadresse som ikke er registrert fra før.

Man kan også alliere seg med familie eller venner og konspirere med dem - be dem gi stjerner til innleggene dine.

Eller man kan inngå i en permanent eller løs allianse med eksisterende brukere og avtale å stemme på hverandres innlegg eller sitater.

For å få en slags etterprøvbarhet på dette har vi valgt å legge ut lister over hvem som gir andre brukere stjerner.

Hvis du lurer på hvem som gir stjerner til hvem er dette enkelt å finne ut.

Diskusjonen rundt dette systemet har utartet seg til krangling og ukvemsord som ikke passer her på forumet.

Det er barn og unge som er inne på nettstedet på samme måte som oss voksne.

Jeg har derfor fjernet flere samtaletråder.

Jeg har også sperret tre brukerkontoer på grunn av åpenbart upassende meldinger.

Takk for at du delte nyheten!
(så strengt tolka er det ikke her).

Har sett at du tviler på andre bokelskeres intensjoner og meninger, og oppfatter enkelte som bedrevitere for eksempel. Jeg tror at du kan slappe fullstendig av, det er ingen som er ute etter deg. De aller fleste vil leve i fred og fordragelighet, og når de blir angrepet, så rømmer de. Andre kan slå tilbake, men blir fort lei av det. Noen kaller dette for konfliktskyhet, men jeg ser det som en forutsetning for at samfunn skal kunne eksistere. Det beste er å holde sin frustrasjon for seg selv. Hvis man deler for mye av det, blir man ikke lenger tatt alvorlig. Det er bedre å porsjonere det ut i små og sjeldne rasjoner, eller å spise opp alt selv uten å dele.

Det synes jeg er veldig leit, Lillevi. Du har vært en god diskusjonspartner og bidragsyter, men jeg skjønner din frustrasjon.

Med denne boken tok Bjørneboe et nådeløst oppgjør med landsviksoppgjøret, der han setter et alvorlig problem under debatt, og det klarte han med denne romanen da den kom ut i 1957.

Vi møter en major og hans to barn samt vennen Jan. Da krigen er slutt får dette tøffe konsekvenser for majoren og familien hans, de får hard medfart for sine valg under krigen. Men etter krigen ble de til dels mishandla av rettsvesenet og i fengslet.
Få ville høre, eller var interessert i å høre kritikk om landsvikoppgjøret, og pressen var ganske så ensrettet i sine artikler.
I etterordet skriver Bjørneboe bl.a.
Et siste synspunkt som må nevnes er
at min undersøkelse av
landsvikoppgjørets dokumenter var det
første som vakte min mistanke overfor
norsk rettsvesen.
Jens Bjørneboe fikk nok av drapstrusler etter utgivelsen, og reiste til Italia.

I går fikk jeg kjøpt denne for to kroner på biblioteket, som har flyttesalg. Her er dikt fra før Han-dynastiet. Denne boka er nok ikke så lett å få tak i, kjente det som om jeg hadde trukket et vinnerlodd. Den ble utgitt av Bokklubben lyrikkvenner i 1982. Her er et dikt som er oversatt til svensk.

Åkerbrukarens sång.

Dagen gryr, av arbete full.
Med vila kommer natten.
Jag vänder min aker för matens skull.
Jag gräver min brunn och får vatten.
Vad angär mig kejsarens ära och prakt
storhet och makt?

Poeten er ukjent, mens gjendiktere er Alf Henrikson/Hwang Tsu-yü)

ok plott men for omstendelig for meg

Opplevelsesrik vandring sammen med Bringsværd i Londons gater. Historiske personer, hendelser og steder i skjønn forening. Her blir du med på bl.a. klovnemesse, interessante bokgater, markeder og ikke minst puber.
Han går på en måte i fotsporene til Richard Hermanns uvurderlige bok Mine gledes by.
Bringsværd skriver med en "lett" penn, med glimt i øyet, derfor ble boka en glede å lese, og ikke minst fikk jeg mange gode tips for steder å besøke til neste Londontur.

Er det mulig å blokkere en bruker en finner slitsom så vedkommende ikke kan sende en private meldninger her inne?

Jeg ønsker en slik funksjon.

Tredje og foreløpig siste bok fra Michelet om våre krigsseilere og Halvors liv (og noens død) på skip og i havn i året 1942.
Dette er etter min mening den klart beste av disse tre bøkene. Boka har modnet og fortellingen er troverdig og meget interessant. Det som trakk litt ned i de to første bøkene, disse lange utredningene om mindre relevante forhold i forhold til selve krigen, er her langt mindre "plagsom". Samtidig er vi blitt særs godt kjent med bokas hovedperson, Halvor og det er med stor spenning man følger hans bevegelser både på havet og i land.
Faktisk synes jeg Michelet er på sitt beste når Halvard beskriver sjømannslivet på land. Ikke bare på kneipene, men også Halvors forhold til Miss Muriel Shannon som nok står litt i kontrast til det stereotype inntrykk vi har fått av hardbarkede sjømenn med sweetheart i enhver havn. Forholdet til Muriel beskrives både lystig og spennende og utgjør noe av bokas absolutte høydepunkter.
Jeg ser i etterordene at bok 4 og 5 er på gang.
Noen annet "skulle ta seg ut" !
Jeg gleder meg.

Det var veldig godt sagt og jeg tror du har helt rett. Det er uansett bare sunt å utfordre hva man tenker og tror en gang iblandt, noen ganger endrer man mening mens andre ganger står man sterkere i sitt argument. Dette var både utfordrende, morsomt og lærerikt.

Takk for diskusjonen.

Jeg tror vi alle har mer eller mindre inngrodde tendenser til å favorisere, rettferdiggjøre og dømme ting på en måte som gjør at vi dypper tåa i vannet, men som, når vi blir utfordret, sender oss rennende tilbake til skyttegravens trygghet. I hvert fall er jeg skrudd sammen slik. Men jeg håper og tror at hvert standpunkt, argument og verdisyn som ikke helt danser tango med det jeg mener og tror på, utvider min horisont, og at jeg blir et bedre og mer forståelsesfullt menneske av det.

Takk for den lærerike diskusjonen.

Er det så vanskelig å akseptere at menneskene i de regionene der hundespising er vanlig, også har egne tanker, tradisjoner og meninger om hvordan de bør tilberedes? Hva gir meg eller deg rett til å insistere på å utdanne dem?

Stjeling av hunder mener jeg ikke noe om selvsagt. Men om noen avler hunder til slakt, er det like problematisk for meg som det at det er folk som holder kyr, lam og andre dyr og handler med deres kjøtt.

Om hunder og empati: dyr har verken empati eller moral, i hvert fall ikke slik vi mennesker forstår de. Og en hund er like lite i stand til å elske som en bavian er. At vi ser inn i deres øyne, og ser hva det enn er vi ser, handler mer om oss og hva vi ønsker å se, enn hva de ønsker å kommunisere.

Å se på et dyr som et familiemedlem mener jeg er helt på viddene. Moralsk sett. Det fremmer et tankesett som likestiller et menneskeliv med et dyreliv, og for å være ærlig finner jeg det skremmende. .

Hei,
Jeg har ikke gitt uttrykk for at Jon Michelets Skogsmatrosen er "så litterært dårlig". Tvert imot skriver jeg at Jon M på sitt beste er en god forteller, og jeg har gitt boken terningkast 5. Det jeg kritiserer, er forfatterens ordgyteri. Det står jeg ved. Etter min smak hadde boken blitt mye bedre om han kjente begrensningens kunst. Artikkelen til Sven Erik Omdal finner ikke jeg heller igjen i farten. Har lest den selv, ikke brukt annenhånds kilde.

Du reiser en interessant problemstilling - skriver Jon Michelet arbeiderlittatur? Jeg oppfatter at du med det mener litteratur for arbeiderklassen. Jeg vet ikke om dette er forfatterens hensikt, og heller ikke i hvilken grad han i så fall lykkes med det. Men jeg har mine tvil. Ingen av de (riktignok få) sjøfolkene jeg kjenner, har lest eller ønsker å lese disse bøkene. Vet vi egentlig om de treffer sjøfolk og arbeidere spesielt?

Jon M er ingen "skrivende arbeider", men en intellektuell. Ikke noe galt i det. Asbjørn Elden og Hans Børli er eksempler på norske skrivende arbeidere.

Det finnes forøvrig en tråd her på bokelskere om arbeiderlitteratur. Den reiser også spørsmål om hva arbeiderlitteratur måtte være. Jeg har for tiden bare tilgang til nettbrett, så jeg får ikke laget en lenke. Søk den opp, om du er interessert.

En tidlig produksjon av John Steinbeck. Den kom ut tre år før VREDENS DRUER som er absolutt bedre kjent av de fleste . Likevel henger disse sammen på et vis , som også MUS OG MENN gjør det. Alle disse tre handler om jordbruksarbeidere som trosset sult og fattigdom. Også denne virker troverdig fordi Steinbecks styrke ligger i at han selv har arbeidet i perioder som arbeider både i jordbruk og fruktdyrking, noe som gjør også denne boken dokumentarisk troverdig. Satt inn i den historiske sammenheng han er så god til å skildre. Denne boken , vil jeg tro , er også et av hans mange tilnærminger til det å søke etter den amerikanske drømmen, samtidig som man kjemper mot urettferdige arbeidsforhold. Denne boken føler jeg er mer brutal , voldelig enn andre bøker jeg har lest av samme forfatter. At den kom litt i bakgrunnen, kan godt være at VREDENS DRUER slo så godt an at den overskygget "forløperen". (Bøkene jeg nevner her om like "emner" er ikke noen trilogi!). DET UKUELIGE SINN har et moment i seg som kanskje ikke bidro til å gjøre hverken forfatter eller eller hans verk helt stuerent da den kom ut. Ordet kommunisme er ikke velsett i USA, og slett ikke i mellomkrigstiden. Men streik er et våpen, kan være det, brukt på en riktig og ikke voldelig måte og med riktig formål. Men, en streik har mange sider og involverer mange mennesker, og ulike mennesker er ikke alltid så lett å sette sammen til en gruppe". Det som gjør denne boken leseverdig ,for meg, tror jeg, er at der i grunnen ikke er så mye kommunistisk eller annen politisk propaganda i den propaganda i den . Tvert i mot viser det vel hvor lite ensrettet kommunismen kan være som sådan, her består den i grunnen bare av to menn og ikke en gang så få kan bli enige om mål og midler. Den viser også en ung mann som søker etter en plattform i livet og tror kommunismen er denne. Han og "partifellens" deltakelse i en stor streik viser ham til slutt at han like godt (eller heller) kunne iaktta maurens arbeid, insekter , i det hele tatt se naturen i omgivelsene. Like nytteløs som den streiken han aldri var en del av , men som han likevel var med å tape. Ingen av delen vil han selvfølgelig innrømme overfor seg selv.
Noen mener at det ikke er den beste av Steinbecks verk, og dermed ikke kan få høyt terningkast.
Også jeg vaklet, men: Skal en forfatter stilles overfor andre av sine bøker. Ingen visste i 1936 at John Steineck skulle bli forfatter i den grad at han fikk Nobelprisen i Litteratur. Likevel må verket sees i sitt get lys. Den skal ikke"straffes" fordi forfatteren sener ble så mye "bedre"(?). For meg er dette en meget god bok, med et herlig driv, med engasjement , troverdighet, til og med volden er jo en del av "leken" her og må med. Spenning til siste side. Der er ingen forutsigbar slutt, ikke en gang på hvem som vinner streiken. Det er som med krig: Er der i grunnen en vinner? Vel, jeg gir den terningkast 6. (Og for dem som vet at jeg er stor tilhenger av Steibecks bøker; det er ikke forfatteren som skal "likes/vurderes", det er hans enkelte verk!