Bokelskere.no

Det kan jeg godt skjønne. Trolovelse ble innført i Norge rundt 1550 og var en formalisert og bindende avtale om inngåelse av eksteskap. Handlingen ble gjennomført med fem vitner og prest tilstede. Denne skikken ble avskaffet i 1799. Forlovelse er jo i prinsippet det samme - en avtale om at man har tenkt og gifte seg. Men det er ikke vitner til dette og det er ingen formalisert handling. Hjalp dette?

Jeg foretrekker å se filmen først, og så lese boka. Jeg har lest mange bøker først og så sett filmene, og blitt skuffa i 99% av tilfellene med filmene. Detaljer mangler, karakterene blir flate osv. Og det skuffer meg veldig. De gangene jeg ser filmen først derimot, så nyter jeg filmen som den er, også føler jeg boka fremhever det jeg allerede liker i filmen. Jeg får fram mer detaljer, bakgrunner osv, og får en ny forståelse av historien.

Det varierer veldig, men jeg foretrekker faktisk ofte å se filmen først. På den måten kan jeg kose meg med filmen uten å irritere meg over alle detaljene som mangler. En annen ting er at de ofte velger skuespillere som ikke passer med mitt bilde, det slipper jeg å tenke på om jeg ikke har lest boken.

Filmen er ofte en smakebit på boken, liker jeg historien så får jeg en slags utvidet versjon ved å lese boken etterpå. Når det er sagt så er det ikke alle bøkene som er verdt å lese etter å ha sett filmen, på samme måte som det ofte er en skuffelse å se filmen etter å ha lest en bok du likte veldig godt. Det opplevde jeg med Catch me if You can, da så jeg filmen og likte den så godt at jeg leste boken. Leonardo Dicaprio gjorde en så god jobb med å portrettere Frank Abagnale og historiene var så like at det holder å se filmen.

Uansett rekkefølgen liker jeg å ha litt avstand mellom film og bok, på den måten har jeg glemt litt av detaljene og har mindre sjanse for å henge meg opp i småting.

I denne boka, den syvende utgivelsen i faktabokserien Sagakongene, blir vi kjent med Magnus Berrføtt. Det er i grunn en ganske god idé å teste bøker som denne på meg, for jeg har egentlig ganske lite kunnskap om de forskjellige vikingkongene som har gjort seg bemerket. Det interessante er å se om dette er ei bok man kan lese uten å måtte ha noen kunnskaper om temaet fra før, og konklusjonen er at ja, det synes jeg.

Førsund driver med – eller drev i allefall med under skrivingen av denne boka – en lektorgrad i historie med fokus på Magnus Berrføtt. I tillegg samarbeider hun med regissør Fridrik Thor Fridriksson om spillefilmen om kongen.

Noe jeg ofte savner med faktabøker, særlig i korte biografer som det her, er en oversikt over hva forfatteren selv bringer inn i fortellingen. Ofte fortelles det fra start til slutt uten å si noe om hva slags informasjon historikerne er uenig om, og hva som (foreløpig i allefall) er universalt godtatt som fakta. Da er det fort gjort for leseren, som kanskje bare leser akkurat den boka om emnet å tilfeldigvis godta alt akkurat den historikeren mener. Førsund gjør det ikke sånn. Helt i begynnelsen introduserer hun klart og tydelig hva hun selv bringer med seg.

Hennes første teori er at der kildene nevner stedsnavnet Vic/Viken og historikerne tolker det som Viken i Oslo, kan det hende at noen av kildene faktisk mener Vik i Sogn. Dette er jo en vesentlig teori i forbindelse med Magnus Berrføtt, for hun mener at Vik (Sogn) derfor hadde en langt større strategisk funksjon i forbindelse med aktivitetene kongen holdt på med i vest enn det Viken i Oslo hadde. En tese i forbindelse med dette er at Vik i Sogn er gravstedet til Magnus, og at han var knyttet til stedet gjennom ekteskap. Samtidig mener hun at Skjalg den mektige, som vi hører ganske lite om i Snorre-kildene, faktisk også var fra Vik. Førsund mener at Skjalg kontrollerte kvernsteinutvinningen i Hyllestad, og dette var vesentlig for Magnus Berrføtt.

Magnus Berrføtt var altså sønn av den nokså fredelige og sindige Olav Kyrre. Under Kyrre var det få konlikter, men da sønnen fikk makten spisset det seg til. Magnus Berrføtt var nemlig en ambisiøs og nokså ekstrem ung mann. Han skulle vinne mer land til kongeriket, og hadde blikket festet mot vest. De britiske øyene skulle under norsk styre. Etter at den norske æren (særs viktig, så klart) hadde fått seg en solid knekk under slaget ved Stamford Bridge under Magnus’ farfar Harald Hardråde, var det på tide å riste av seg den roen som hadde fulgt med Kyrre og igjen bli store, sterke og ikke minst mektige.

Det gikk jo ikke akkurat knirkefritt, og det er i hovedsak dette som har gjort Magnus Berrføtt til en konge vi husker. Over de drøye 130 sidene mellom permene i denne boka, skildres det jeg kan anta er de viktigste hendelsene. Her og der introduseres også andre personligheter, som for eksempel nordmenn som ikke var helt fornøyd med utviklingen under den nye kongen (ambisjonene hans var dyre og risikable) og diverse ledere på de britiske øyer, som for eksempel hadde litt å vinne på å la Magnus få gjøre sitt.

Det er kanskje ikke spesielt overraskende at en konge med en såpass aggressiv “utenrikspolitikk” falt i et slag. Det var mens Irland skulle erobres (antas det) at det gikk galt. Biografien er delt opp i korte kapitler som gjør at det er lett å legge den fra seg, og lett å plukke den opp igjen. Dette virker i det hele tatt som en svært god og nyttig bokserie. De er slanke og kortvokste, lettfattelig og oversiktlig skrevet og avsluttes med en kildeliste for de som vil vite mer. Og som jeg nevnte innledningsvis likte jeg svært godt at Førsund helt i begynnelsen peker på områder der hun er uenig med andre som har studert kildene. Veldig bra. Anbefales til alle som er nysgjerrig på de gamle vikingkongene.

Alle bøkene i Sagakongene-serien så langt:
Harald Hårfagre
Harald Hardråde
Eirik Blodøks
Olav Kyrre
Magnus den gode
Håkon den gode
Magnus Berrføtt
Olav Trygvasson

Denne omtalen ble først publisert på bloggen min, og jeg har fått boka fra forlaget i bytte mot en ærlig anmeldelse.

Jeg leser en god del bøker, både på norsk og engelsk, og er litt opptatt av hvordan man formulerer seg, riktig grammatikk og slikt. Ikke sånn å forstå at jeg går av skaftet hvis jeg leser en diskusjon på nett foreksempel og noen bommer på dobbel konsonant e.l. Derimot er jeg veldig opptatt av at oversettelser mellom språk blir korrekt, bl.a fordi dårlige oversettelser kan føre til misforståelser og feiltolkninger. Den ene sønnen min er også veldig glad i å lese og interesserer seg for språk, spesielt engelsk. Som han også er veldig god i. Jeg ønsker å oppmuntre han til å fortsette med dette og har tiltro til at skolen gir en god nok opplæring i fagene. Idag kom han hjem med en prøve hvor de skulle oversette fra engelsk til norsk. Han hadde fått full score. Så blar jeg om til siste side, og feilen skjærer meg i øynene. "Make sure you have health and dental insurance." Han hadde oversatt det til "Forsikre deg om at du har helse- og livsforsikring." Problemet er ikke at han hadde oversatt feil, det er sånt som skjer når man lærer nye ting. Det som får meg til å nesten rive meg i håret er at LÆREREN har gitt han rett! Kanskje det bare er jeg som overreagerer, men jeg blir litt bekymret når de blir "vranglært" på skolen.....

Tror årsaken er den samme som gjør at bøker kan være gripende. Vi leser inn, om enn underbevisst, mye av vår egen historie i fortellingen. Problemet oppstår når forfatter skriver bok nr. 2 på bakgrunn av sin egen, og ikke vår, tolkning av bok nr. 1. Personen en har gitt enkelte egenskaper i bok 1, får en komplett personlighetsforandring i bok 2 iløpet av tre setninger.

"Det er en allment anerkjent sannhet at en ungkar i besittelse av en pen formue,
nødvendigvis trenger en kone."

Jane Austen - Stolthet og Fordom

Bokelskere påvirker meg positivt. Ikke så mye i hvordan jeg leser, men litt hva, siden jeg har funnet noen bøker her som jeg kunne tenke meg å lese. Jeg liker også godt å skrive ned sitater og omtaler, det gir meg en bedre opplevelse av boka, rett og slett. Skulle ønske jeg ikke var ferdig med Dilettanten da jeg lagde profil her, den var full av fantastiske sitater.

Som andre her har jeg også et lass med faglitteratur som krever min tid, men profil på bokelskere gjør at jeg husker å lese skjønnlitterært og. Jeg setter pris på Lesehelg-trådene som Vibeke er så flink og oppretter hver helg. Da husker jeg på at nå skal det tas fri (i alle fall litt) og da er det lov å kose seg med en bok.

Min erfaring er at aktiviteten her på Bokelskere ikke påvirker selve lesesmaken min i særlig grad. Men den sørger selvfølgelig for at jeg blir oppmerksom på en del bøker som ellers ville gått meg hus forbi. Og en annen ting som jeg syns er ganske viktig, er at den gjør det adskillig mer meningsfylt å skrive bokomtaler enn det ellers vill vært.

Så lenge noen kan glede seg over noe som andre skriver, har det en nytteverdi. Jeg ser at mange, mange blir helt oppslukt i Fifty Shades-serien og selv kan jeg ikke forstå hva slags verdi de finner i den - men slik er det. Mange setter også serieromaner (kioskromaner) langt ned på listen over god litteratur, men jeg mener det er i overkant snobbete å rakke ned på andres lesevaner. Litteratur er til for å glede, provosere, sette i gang tanker osv osv, og hva hver enkelt finner underholdende er så forskjellig at jeg synes ikke det er noen vits i å forsøke å si noe om hva som er god og dårlig litteratur.

Hvis jeg leser to eller flere bøker samtidig må det være forskjellige sjangre. Jeg får ikke til å lese foreks to krimbøker på en gang. Da blir det bare rot og forveksling med plottet, skurkene, motivene, etc :)

Andre Bjerkes fire krimklassikere (skrevet under pseudonymet Bernhard Borge) "Nattmennesket", "De dødes tjern", "Døde menn går i land" og "Skjult mønster) er skrevet på 1940-tallet, men er fremdeles å få kjøpt i bokhandlene. Din far høres ut til å være midt i målgruppen for disse perlene.

Jeg er selv en person som har veldig mange uleste bøker i både hyllen min og i bokelskere hyllen min. Jeg tenker som så de uleste bøker blir ofte ikke lest, fordi jeg finner noe annet som vekker min lyst.

Derfor blir de gjerne liggende. Det kan ta av og til måneder og år før de blir lest og kan hende disse er bedre. Likevel er det slik at man ikke skal presse til og lese. Lesning skal være noe man har det gøy med og koser seg med. Som tips til deg er at jeg pleier og sortere tankene mine etter bokser. Altså hører tre bokser inn i tankene mine.

Første er: Hva har du lyst og lese? Har du et behov? Fenger boka din interesse( er coveret bra)? Det som står bak på boka er det bra nok?
Andre er: Har noen anbefalt denne til deg?
Tredje er: Det kan være greit og lese de første kapitelene og se om det er bok som er verd og legge tiden sin på.

Ellers må jeg si lesning skal man kose seg med.

Ha en fine dag og god lesning :)

Jeg syns det er gøy, i grunn, å ha så mange uleste bøker i hylla. Så mange univers jeg kan oppdage når jeg selv vil, i min egen tid. Å ha så mange bøker jeg "skal" lese er ikke stressende på noen som helst måte for meg, istedenfor er det godt å kunne ha den valgfriheten i bokhylla. Jeg pleier å lese flere bøker samtidig, en på sengen og en imens jeg sitter på trikken. Dette gjør at jeg bruker lenger tid på å lese en bok enn jeg vanligvis ville, men jeg får også lest flere bøker fortere.

Jeg har kjøpt bøker det har tatt meg flere år å få lest ferdig, rett og slett fordi jeg ikke var moden nok for dem d jeg først kjøpte dem, men jeg skjønte jeg kom til å like dem etterhvert. Å ha så mange uleste bøker i bokhylla gjør at jeg har mer valgfrihet og jeg kan velge den boken jeg vil lese akkurat der og da, ikke den boken jeg kjøpte sist :)

Skjønner godt hva du mener! Jeg prøver derfor å være konsekvent med å lese maks to bøker om gangen: En skjønnlitterær og en fagbok av et eller annet slag. Dette blir min måte å kunne glede meg til neste bok på, hvis jeg har store forventninger til den :)
Hvis jeg leser mange bøker på en gang eller det går for lenge mellom hver gang jeg leser i en bok så føler jeg at jeg detter litt ut av handlingen.. Da gir den ikke de samme følelsene.

Jeg har veldig mange bøker i "skal lese" bokhylla her inne, men har aldri tenkt på det som stress. Det er en rent praktisk ting, på den måten husker jeg hva jeg har å velge mellom når jeg skal finne meg ei ny bok å lese. I de fysiske bokhyllene hjemme er det ganske kaotisk, så det er en måte å holde oversikten. Gleder meg til å plukke ut nye bøker å lese.

Jeg prøver å ha innkjøpsstopp, men det er ikke så lettvindt! ;)
Prøver også å selge unna endel for å få ryddet litt... hehe..

Det der er jeg faktisk veldig enig med. Samme gjelder i filmer. Spesielt tegnefilmer som dubbes, der blir forskjellige dialekter alltid til en aller annen Toten-aktig dialekt. Skjønner ikke poenget.

Jeg har stor tålmodighet med oversettere, særlig kanskje film og tv-oversettere - jeg har selv oversatt bøker og vet hvor utrolig mye som kan kreves av en stakkar iblant. Og noen ganger er tabbene utrolig morsomme! Min absolutte favoritt blemme er denne fra en film med Robert Downey jr der han sier til sin utkårede: You have the face of a Botticelli. Oversatt ble dette til: Du har et ansikt som en bolle med gele.
Ikke helt det han var ute etter, tenker jeg ...

Hva med å arrangere byttefest for bøker i de store byene?