Bokelskere.no

Nei, Karin, jeg synes ikke du skal slutte å grave frem alle de gamle bøkene. Jeg har nemlig gjort det til vane å sjekke din profil før jeg legger til gamle bøker selv, og jeg har en del av dem. Dine registrerte bøker har spart meg mye tid og arbeid, jeg har ofte eksakt de samme. Dessuten skal man ikke lenger tilbake enn til 60-tallet før bøkene ikke hadde ISBN-nummer, og om man skal begrense seg til kun bøker som er nyere enn det, så blir plutselig utvalget hos bruktbutikkene mye dårligere... Jeg støtter forslaget ditt, jeg, vil gjerne fortsette å grave frem gamle bøker.

Jeg har prøvd å planlegge hva jeg skal lese et par ganger, men det går somregel ikke så bra. Ofte blir det til at jeg velger en helt annen bok en den jeg hadde tenkt, som du selv sier og flere andre er at humøret ikke passer helt når jeg skal begynne å lese, da blir det bare feil.

Derfor venter jeg alltid til jeg er ferdig med ei bok før jeg velger neste, så det er helt tilfeldig. Egentlig så syns jeg det er noe av det som er så gøy/morsomt/deilig med å bli ferdig med ei bok, det å stelle seg foran bokhylla, bla litt i bøker, lese litt på baksiden og finne de to/tre det står mellom og for så å få råd og tips fra andre om hvem jeg skal velge. Noen ganger hender det jeg også får meg en lite overalskelse og kommer over bøker i hylla jeg ikke husket at jeg hadde (jeg har et lite problem når det kommer til hamstring, så dette skjer offte)! En stor del av leser opplevelsen er å velge boka! :D

hehe fort gjort :-)
Jeg hadde større problemer med det før enn nå. For meg har det hjulpet veldig å få registrert bøkene mine her. Har nå større kontroll på hva jeg har av bøker, samt hva jeg ønsker meg av bøker.

Vet at det er fryktelig kjedelig å bestille en bok for så å oppdage at man har den fra før. Heldigvis har det passet seg sånn at når det har skjedd så har jeg kunne gitt vekk de bøkene i gave.

Eg har mange bøker eg ikkje har lese i bokhyllene mine, men eg ser ikkje på det som eit problem. Eg kjøper ofte bøker på salg og loppemarknad, og sjeldan til fullpris. Men det hender jo dei kjem i store stablar om gongen, og då seier det seg sjølv at dei kjem inn fortare enn eg rekk å lese dei. Men alle mine bøker er kjøpt med den intensjonen at dei skal lesast, og det er jo ein god start, tenker eg. Eg liker å gå å kikke i bokhyllene mine og leite etter noko som passar seg å lese akkurat i dag, og då er det fint å ha litt å velje mellom.

Det gir jo faktisk god kontroll å ha bøkene i "skal leses" og "ønskeliste". Jeg har 316 bøker i "skal lese", disse står i mitt bibliotek sortert alfabetisk, altså er de lette å finne fysisk. Det er mange søkemuligheter i "skal leses" og "ønskeliste", så det er en smal sak å finne igjen bøker elektronisk også. Når det gjelder "ønskeliste" så blir den større og større jo flere bokomtaler og diskusjoner jeg leser her, jeg er nå oppe i 159...For ordens skyld, jeg leser 3-4 bøker samtidig og har ca 40 bøker ved nattbordet (de er først i køen). Jeg synes systemet fungerer bra som det er nå og savner ikke å kunne skille mellom bøker jeg eier, låner, låner bort eller mister. Lest er lest.

Serien om Hjortefot og vennene hans leste jeg tre ganger før jeg fylte femten. En gang for meg selv, en gang for søsteren min, og siste gang for broren min. Dette er en utrolig spennende serie om man liker å lese om indianere, jeg var fullstendig oppslukt. I den tiden løp jeg rundt med kniv på baklomma og la øret til bakken for å høre om det var noen i nærheten :) Anbefaler bøkene på det varmeste. Jeg skal lese dem igjen for barnebarnet mitt, bare hun blir gammel nok!

jeg tror bestemt at bøkene mine formerer seg når jeg snur ryggen til... har så mange uleste liggende klar til å lese men det dukker stadig opp fler og fler.

Det er en stor glede å lese gjennom Mammutavisa! Jeg setter kryss på alle bøkene jeg vil lese og har mye å se fram til. Jeg kjøper bare spesielle bøker som jeg vet jeg vil ha, men leser langt flere enn jeg eier. Mammut inspirerer akkurat som andre aviser med reklame for bøker inspirerer, men bøkene hentes på biblioteket. Ingenting ser bedre ut enn en bunke bøker!

Ville bare høre når det er planlagt at filmelskere.no kommer til verden. Må si jeg ser frem til det!

Sant det, det å skrive ned bøkene man leser hjelper godt på hukommelsen. Mange jeg har glemt at jeg har lest, siden jeg ikke hadde noen oversikt tidligere.

Jeg har lenge gått og lurt på det jeg også. Det hadde vært kult med en "filmelskere.no"

Er enig i at biblioteker er fantastiske - det er noe eget ved det å bevege seg mellom rad etter rad med bøker, ta ut enkelte bind, studere dem og til slutt kanskje til og med ta dem med hjem.

Likevel foretrekker jeg å kjøpe bøker. Jeg liker å lese ei bok når jeg selv har bestemt meg for det, uavhengig av tidsfrist. Har ambisjoner (en drøm!) om en gang å få til et eget lite bibliotekrom. Er veldig glad i å sette bøkene inn i mitt eget system etter at de har blitt lest. Liker også å ta meg en tur bort til bokhyllene mine; kanskje finner jeg ei bok jeg ennå ikke har lest eller en favoritt som godt kan tas fram igjen. Salg på bøker i bokhandel eller turer innom bruktbutikker har gitt meg mange skatter som jeg setter pris på. Det er en deilig følelse å komme hjem med poser full av bøker jeg faktisk selv eier.

I det hele tatt har Maria Gripe mange gode og spennende bøker. "Agnes Cecilia - en selsom historie" for eksempel. Også den har gått som hørespill på radioen (eller var det opplesning?) og finnes sikker også på lydbok.

"Tordivelen flyr i skumringen" av Maria Gripe.

Åh, jeg er herlig uenig med deg. Ikke i at gjenlesing er fantastisk, å nei, derom er det vel ingen tvil, men i at dette er noe bare voksne driver med?

Jeg har lest siden før jeg begynte på skolen, og det tok slett ikke lang tid før jeg begynte med gjenlesing. Nå kan det naturligvis argumenteres at jeg er et unntakstilfelle, eller at jeg var drevet av ytre omstendigheter: det nærmeste biblioteket ble nedlagt da jeg var 8-9 år (og fortsatt litt for liten til å dra til biblioteket i byen og låne bøker der på egenhånd), og utvalget av barnebøker i bokhylla hjemme (selv om den nok var romsligere enn gjennomsnittet), var begrenset. Men siden jeg begynte å gjenlese bøker lenge før jeg hadde lest alle bøkene vi hadde hjemme, kan jeg ikke tro noe annet enn at dette var noe jeg følte trang til fra første stund. I alle fall ble yndlingsbøkene mine gjerne lest flere ganger i måneden.

Dessuten: Er det ikke nettopp barn som elsker å bli fortalt de samme historiene igjen og igjen, kveld etter kveld? Som finner seg en yndlingbok og krever at samtlige eldre slektninger skal lese den høyt, inntil man til slutt kan den utenatt?

Vi har "har lest", "leser", "skal lese", men ikke "gjenleser". Jeg vil derfor slå et slag for gjenlesing først og fremst som fenomen. Men det kan jo tenkes at bokelskere kunne ordne et eget felt for det?

I unge år er boklesing en eneste lang rett vei der vi går fra den ene boka til den neste, og vi tror at verden og livet er som denne veien - rett, og med ny litteratur som bare venter på oss. Det tar således litt tid før vi begynner med gjenlesing. Kanskje er det en ulykkeshendelse til og med. Vi kommer til en uforutsett fase av livet der tilgangen på nye bøker har stoppet opp. Kanskje er det sykdom inne i bildet, bøker som ikke har blitt levert biblioteket i tide, dårlig økonomi, flyten er uansett ikke mulig å holde ved like. Så ser vi litt skeptisk på de bøkene som står i hylla, og innrømmer at det ved innkjøpstidspunktet må ha vært en tanke der om at den skulle/kunne gjenleses. Men den måtte ikke gjenleses, det var det rett og slett ingen tanker om. Vi må ingenting vi så lenge det ikke er pensum! Uansett opplever man den første gjenlesing, og oppdager ganske fort at dette er en helt egen opplevelse.

Allerede her kan man fornemme at ens egen førstegangs lesning var spesiell, at den hadde et sett av forutsetninger som kommer tilbake. Kanskje til og med i bokens duft; den kan lukte av sommer eller vinter, et særpreg ved egen lesing, eselører, duft av måltid, måten å skrive sitt eget navn i boka. Men langsomt glipper dette forgjengelige: innholdet trer nemlig fram på en annen måte, vi legger merke til detaljer vi ikke kan ha lagt merke til den gangen. I gjenlesingens uendelige faser kan man komme til at man rett og slett ikke var på høyden kanskje som leser under førstegangslesingen, vi forstår teksten ihvertfall ikke på samme måte som vi gjorde da.

Siden blir vi pasjonerte gjenlesere. Johan Borgen var for eksempel det. I et senere intervju ble han spurt om hva han ville savne mest med livet stilt ovenfor døden (ja, det fantes en tid en journalist kunne finne på å spørre om en så unevnelig størrelse som døden), og Borgen (som i dette tilfelle er min mann)svarte å lese "Under høststjernen" hver høst (tilhører Knut Hamsuns kategori av såkalte vandreromaner).

At gjenlesing er lærerikt er utvilsomt: Jeg vil spesielt fremheve det faktum at jeg fått et mye romsligere forhold til meg selv som leser. Jeg kan rolig slå fast for eksempel at jeg i enkelte faser av livet ikke forsto alt i de bøkene jeg leste. Og det viktigste av alt: Veien er ikke lang og rett, nei den har sidespor, svinger, sirkler og spiraler, ja you name it! Herved anbefalt!

Mine Skal lese-bøker er bøker jeg har allerede, men som jeg ikke har lest ennå og Ønskelisten er bøker jeg ikke har men som jeg altså ønsker meg :)Og da gjerne de jeg ønsker å ha i bokhylla mi og ikke bare låner på bibliotek feks Derfor har jeg heller ikke alle bøkene som jeg har registrert, men det er bøker som jeg har lest en eller annen gang.