Bokelskere.no

I rörelse
- av Karin Boye

Den mätta dagen, den är aldrig störst.
Den bästa dagen är en dag av törst.

Nog finns det mål och mening i vår färd -
men det är vägen, som är mödan värd.

Det bästa målet är en nattlång rast,
där elden tänds och brödet bryts i hast.

På ställen, där man sover blott en gång,
blir sömnen trygg och drömmen full av sång.

Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr.
Oändligt är vårt stora äventyr.

Dette tok rent pusten fra meg. Har ingen ord, bare tusen, tusen takk.

Jeg regner med å bli ferdig idag med Forteljingar om drap - kriminalhistorier frå seinmellomalderen, når jeg først kom skikkelig igang er den ikke til å legge fra seg; regner med å starte på Folk i fest - traditioner i Norden og Medeltida borgar - maktens hus i Norden siden de 2 er lånt på Strömstad bibliotek og forfaller idag og kan sende dem med Bjørn og Torill nå de kjører bort til den månedlige handleturen når pensjonen kommer (hvis jeg ikke bestemmer meg for å bli med).

Ellers så skal jeg lese Ti koner og tyve friller - en roman om Harald Hårfagre som forfaller Mandag, og for å ha noe lettlest i tillegg leser jeg på The Good Ghost Guide og Tales from Beatrix Potter. Kan ikke huske jeg leste Beatrix Potter som barn, men husker at jeg så filmen med ballet versjon av fortellingene hennes hver jul på svensk tv, mener jeg kjøpte den på DVD for noen år siden.

"Vend blikket innad, og du vil finne
enorme vidder dypt der inne -
stadig uutforsket. Lær deg litt om dem,
og se! din egen rikdom dukker opp.

Walden av Henry D. Thoreau

For noen kan også en indre reise være av det gode. :)

Jeg har vært forelsket i dette diktet så lenge jeg kan huske, og selv om det kanskje ikke passer helt inn i den sammenhengen du er ute etter, så benytter jeg en hver anledning til å fremme det.

Den 31. januar 1927 la Nordahl Grieg ut på reportasjereise for Tidens Tegn. Målet var borgerkrigens Kina. Underveis skrev han reportasjer og intervjuer som han sendte hjem, og skisser til det som skulle bli reportasjeboken ”Kinesiske dage”, utgitt høsten 1927. Omkring 1. mars kom han til Shanghai. Baren i The Shanghai Club var et sted som en vitebegjærlig journalist på 24 år ikke kunne unngå å oppsøke. Der fikk han inspirasjon til dette diktet.

VAND

Solen kaster seg mot jorden,
som en dræktig tigerinde
sprunget ut av rummets jungel,
glefsende mot blod i blinde.

Kvalt i dyrefavnens kvalme,
grusomt klæbet fast til dypet,
under lyset, under stanken,
under havnens tunge byrder,
kravler langsomt menskekrypet.
Hør, hvor kuli-sangen raller!
Som et stønn av blod og svette
gisper det fra dokk og kai.
Det er sommer i Shanghai.

Gin and bitter, gin and bitter!
Det er tætt med folk i baren.
Langsmed skrankens rop og latter
glimter, gliser drikk ved drikk.
Sprængte uer-øine svømmer
tunge i den hete disen,
stanser ved det dugg-grå glasset,
gin and bitter, boy - be quick!

Vi har satt oss, borti mørket.
Landsmænd er vi, møtt herute.
Jeg skal reise. Han skal bli.
Han skal bli igjen med savnet,
mens han ser en andens øine
alt få lys av Norges blåner....

Lucky devil, det er De.

Joda! Det er bra herute,
ponier og bil og boyer,
alltid plenty med halloi!
Det er bare denne længslen,
den en aldrig kan få kverket,
bring en gin and bitter, boy.

Vet De hvad jeg længter efter,
det som bare er at le av,
det jeg ofret år av livet,
for at få om det gikk an.
Det jeg tænker på om dagen,
det jeg griner for om natten,
det er vand!

Vand som rinder, vand som risler,
vand om våren, vand om høsten....

Kan De fatte dette mand?

Ikke slikt som her i Østen,
med sin råtne, gule snerke,
drivende av daue rotter,
som en stinkende kloak.
Jeg kom fort på hospitalet
engang da jeg lot det skure
ikke årket mer, og drakk.

Vand i Norge, vand av renhet, -
hvor en lægger sig og drikker,
det er dét jeg tænker på.

Kanskje regner det så sakte.
Lyden siver ned i bækken,
mellem bjerkene og lyngen.
Kanskje ligger skodden grå.

Det er dette som jeg drømmer:
At jeg ligger der og slubrer.
Over begge håndledd strømmer
vandet fossende og kallt.
Nævene har tak mot bunden,
steinen gnures ind i kjødet,
dette harde, svale presset. -
Jeg kan se og føle alt.

Boy, din slubbert! Gin and bitter -
Husker De hvordan det smaker,
susende i stryk fra breen,
men med saft fra kratt og kjærr...
Brune røtter, nakne gråstein
sender med sin smak i farten -
kræklinglyng og tyttebær!

Alt er med i iskall renhet!
Hele vidden, hele luften
fosser vildt og stridt mot kjæften,
evig over all forstand.
Risler, fosser.... Drikk, la være!
Bækken er der, er der, er der.
Jeg er sjuk av alt herute.
Herre Jesus - gi meg vand!

Hentet fra Nordahl Griegs Samlede dikt (1950)

Den 34 meter lange baren i Shanghai, den gang kalt verdens lengste.

He, He... 17 riktige her :)

Så morsom! Fornøyd med 16 av 20:) Og nå blir jeg nødt til å finne frem Mansfield Park!

Første bok i april, en leseropplevelse som fortsatt fordøyes flere dager etter at boka er ferdiglest. Den fortjener ettertanke og får det.
Denne boka med sine 711 sider har syltynt papir og liten skrift, noe som gjorde at jeg ble litt småskremt da jeg åpnet den. Tenkte at jeg måtte bruke hele april på å lese den ferdig, men så feil kan man ta. Historien om Andras og Klara og resten av den ungarske jødefamilien er helt umulig å legge fra seg. Jeg sovnet med boka i hendene to kvelder på rad, drømte om handlingen på natten og tenkte på personene på dagtid. At Julie Orringer har besteforeldrenes historie fra virkeligheten som bakteppe i denne nydelige historiske romanen fra andre verdenskrig gjør den om mulig enda bedre. Les og nyt!

Hm, kanskje ein liten tur innom ein filmbutikk må til?

13 av 20 er jeg fornøyd med. Visste mer enn jeg trodde :) juhu

17 riktige, skremmende! Bra quiz, tror jeg bør holde meg vekk fra Jane Austen for en stund, har vært hekta..

Eg fekk 15/ 20. Litt problem med enkelte av karakterane, Frank Churchill og Willoughby visste eg tydelegvis ikkje korleis såg ut.

Ble litt forvirret av bildene.... Jeg har sett Pride and Prejudice i BBC-versjonen, og Sense and Sensibility med Emma Thompson og Kate Winslet, flere ganger, så der vet jeg stort sett hvem skuespillerne er, men ikke fra de andre.

Haha, jeg er jaggu ikke sikker Ellen :) Jeg var som sagt liten når jeg leste dette, og dagene kan godt ha blitt til dragene i mitt hode, og derfor gitt en helt annen, og mer mystisk og eventyraktig mening for meg.

Du har helt rett, Ellen - dette to forskjellige personer. Det var noe med tonen i Rustes August og Rusets Å leve, som skapte en "kortslutning" i hodet mitt.
Da lærte jeg noe i dag også. Takk og takk!

Siden tidenes morgen har de merkeligste vesener vandret på Jorden, svømt i havet og fløyet gjennom luften. Enten de har vært virkelige eller innbilte, har disse skapningene spredt skrekk og ærefrykt blant menneskene. I århundrenes løp har noen av de villeste av disse uhyrene inngått som en fast del av mange sagn, der de gir talende bevis på menneskenes fantasi.

Mystikkens verden - mystiske skapninger

Jeg har lest bøkene om Innhaugfolket mange ganger, kanskje 5 - 6. De gir meg ulik opplevelse etter hvor jeg selv er i livet, men det er alltid en like stor leseglede. Anbefaler også bøkene om Lena (Senere Lena og Sitt eget liv). De gir meg også noe nytt for hver gang.

Jeg er litt nysgjerrig på om det at dere er på denne siden påvirker måten dere leser på?

For min del merker jeg at det påvirker endel i positiv retning! Det å skrive ned gode sitater fra bøkene gjør at jeg tenker mer igjennom det jeg leser og får en bedre leseopplevelse. Jeg synes også det er artig med lister over hvilke bøker jeg leser til hvilken tid, og at det er morsomt og gå tilbake og se mine egne omtaler av bøker det er lenge siden jeg har lest og terningkast.
Det å trille terning og skrive omtaler gjør meg og mer bevisst på hva jeg faktisk mener om bøkene.
Medlemskapet mitt her gjør også at jeg oppdager endel andre bøker enn hva jeg kanskje ville lest ellers.

Så hvordan påvirker det deg?
Eller påvirker det deg ikke i det hele tatt?

Denne helgen leser jeg en bok bare jeg (foreløpig) følger på Bokelskere. Det er Tragedien i Svenskhuset av Kjell Kjær og Ulf Aasebø.
Tragedien i Svenskhuset er historien om 17 norske fangstfolk som omkom på Svalbardundergåtefulle omstendigheter vinteren og våren 1873. De hadde søkt tilflukt i det såkalte svenskhuset - et hus som var godt utrustet med alle nødvendigheter for å overleve i mange måneder uten kontakt med omverdenen. Høsten 1872 ble 124 mennesker sperret inne av is nord på Spitsbergen. Det fantes ikke tilstrekkelig mat til alle, og 17 fangstmenn måtte dra til Svenskhuset på andre siden av øyen. De nådde huset uten dramatikk, men etter noen få måneder ble alle funnet døde. Fra 1873 og til i dag har man trodd at de 17 fangstmennene døde av skjørbuk. Etter et omfattende forskningsarbeid konkluderer forfatterne av boken entydig med at dette er feil. Her fortelles den sanne historien om hva som egentlig skjedde.