Knausgård - kronikk - 17. mai
John Steinbeck. Du sier i grunnen det som skal sies her. Enig i alt. Siden vi var inne på filmatisering av Mus og Menn, vet vi jo at flere bøker av ham er filmatisert. OG: Han deltok selv i filmproduksjonene. Den først var Vredens Druer. Men den som virkelig skapte bølger var kanskje ØST FOR EDEN. Har du lest den? Du bør gjøre det. Har du sett filmen? Sikkert. For det var her den unge "legenden" James Dean kom inn i filmverden. AV de to brødrene i denne storslagne romanen hvor han helt opplagt har historien om Kain og Abel i tankene. Elija Kazan den største regissøren kanskje noensinne hadde i grunnen utpekt tidens ungdomsidol Marlon Brandon til det som ansees som hovedpersonen i boken , Caleb Trask. Men, Steinbeck grep direkte inn i produksjonen og ville ha en "audition" av ukjente , unge skuespillere. De kom inn på Kazans kontor en etter en. Steinbeck satt i en krok som "tilskuer". Så var det James Deans tur. Han opptrådde til Kazans fortvilelse rett og slett trassig og uforskammet. Kazan sendte ham ut igjen, og nestemann skulle ropes inn. Da reiste John Steinbeck seg og sa: Det er ikke nødvendig , Eliah, vi har ham. James Dean, var det hva han het?. Men, sier regissøren Han var jo direkte uintressert, uhøflig, trassig og.....Da sier forfatteren: Han var et geni Eliah. Han satt jo der rett foran oss og VAR Caleb Trask! Gutten kunne manus! Og slik ble det. Snart var James Dean mer kjent enn Kazan og Steinbeck til sammen. Men hvis du ser (har sett) denne storslagne fargefilmen, ja da vil du se en ouverture hvor et stillbilde av Salindalen vises. OG det eneste navnet som står på duken er John Steinbeck. Filmer pleier å begynne med (som alle vet) en rulletekst med de forskjellige skuespillerne. Forfatteren pleier nevnes i rulleteksten til slutt , feks.:screenplay: John Steinbeck. Men atså ikke denne, her setter Steinbeck seg selv i forsetet på en elegant måte.
Så Steinbeck's interesser var ikke bare skriving, men også teater , og i størst grad : film. Lurer på hva den unge Marlon Brandon tenkte, da James Dean ved denne filmen ble et slags idol for unge (jenter?). En ting vil jeg si: Jimmy Dean var et naturtalent og spilte rollen så gjennomført at for meg ble han en "åpenbaring" av Øst for Eden's Caleb Trask. SÅ hvis du ikke har sett den: Løp og kjøp!
Folket på Innhaug ga jeg til min mor og hun elsket den gaven.
Det var et godt forslag til lesestoff i solen :)
Dette svaret virker litt absurd...
Hun leser en tekst. Hun forstår den ikke. Hun spør om noen kan forklare - det vil si skrive en tekst her inne. Hvordan kan det være feil å lese en ny tekst om samme tema? Hvorfor er det mindre lærerikt?
En annen ting er at det er litt rart å avvise folk som ber om hjelp ved å si at de ikke lærer noe av å få hjelp! Hvis noen kommer med fulle hender og ber deg åpne en dør, sier du at det vil være mer lærerikt for dem å finne ut hvordan de kan åpne den selv....?
Synes det skal være lov å spørre om hva man vil, og hvis man ikke har lyst til å hjelpe, trenger man jo egentlig ikke å kommentere. Det framstår som avvisende, og jeg hadde nok blitt litt lei meg over å få sånne svar....ville følt meg ganske dum, som om man insinuerte at jeg var lat fordi jeg ba om hjelp... Ikke noe hyggelig.
Jeg dropper gjerne "tryneboka" for å være her.
Æ hata å skriv på dialækt, nokkå man må jør for ikke å bli kritisert på Facebook, å d hata æ. D e mye artijere hær, sia man kan skriv på bokmål, uten at noen klikka på grunn av at du skriv bokmål.
Skjønner dere hva jeg mener? Det er slitsomt å skriv dialekt når jeg har vent meg tl bokmål.
denne boken er utrolig fin. moren min leser den for meg! jeg elsker den den er jo så spenende! det går ikke ann og lavere og lese den!
Heldige svigerinne! For en super gave (ideen er herved adoptert, takk, takk).
Siden hun blir 70, tenkte jeg med en gang på en god, gammeldags roman, for eksempel Daphne du Mauriers Rebecca, Min kusine Rachel eller Kaperen fra Bretagne. Disse er velskrevne og lettleste, medrivende og romatiske (uten å være "klissete").Godt egnet i solstolen! Kanskje hun til og med har lest dem en gang i sin ungdom og får et gledelig gjensyn. Bøkene er lette å få tak i på bruktmarkedet.
(hva med en bred hårbøyle til å holde håret borte fra ansiktet når hun sitter i stolen sin...)
Min mor leste hovedsaklig romaner som fulgte med ukeblader f.eks. En gang i tiden foreslo jeg bøkene om Folket på Innhaug for henne. Disse likte hun svært godt, og var litt overrasket selv over det. Kanskje den første av disse bøkene kan passe i en slik kurv? Som jo forresten er en knallgod idè! For en fin gave!
Eit lite spann av tid imillom æver to.
Den tidi, ho er mi. Eg lever no -
Trygve Bjerkrheim
:) Min lille hyllest til nynorsken og dialektbruk
Klart du har lov til å spørre. Dette er en nettside for både barn, ungdom og voksne. Jeg ser du er bare ca. 14 år og har bodd her i 6 år, da må vi være litt mer behjelpelige. Ordbøker hører også til litteraturen og når de ikke strekker til da spør man enkelt og greit. Svaret ser jeg at du har fått lengre nede. Lykke til med videre lesing. Spør når du føler for det. For av og til kan man se seg blind på ord også og da stopper alt opp.
Når du refererer til en hendelse, og brått blir usikker på om dette er noe noen har fortalt deg, eller om det er noe du har lest i en bok... på tide å skaffe seg et liv, haha...
O.K. Hvis dere mener at jeg skal starte en tråd om ord man ikke forstår, så kan jeg godt gjøre det, men jeg ser ikke helt poenget i det. Det er sikkert bare meg som kommer til å spørre uansett. Ok, kanskje dette er en forum for litteratur, men forestille deg en bok uten ord?! Jeg må jo få vite de ordene jeg ikke forstår, ellers er det jo ikke noe vits i å lese i det hele tatt når man ikke engang forstår hva man leser. DESSUTEN så spør jeg bare om ord som jeg ikke finner i ordboka, og egentlig så har jeg ikke startet så mange tråder at forumet blir oversvømt, så ingen tar jo skade. Hva er galt med å svare på hva "paljett" er? Jeg har fått vite det nå, takk, av de (eller rettere sagt, den) som har giddet å svare direkte.
JEG HAR BARE VÆRT I NORGE I LITT OVER 6 ÅR, det er ikke så lenge, så TA LITT HENSYN!. Slutt å klag. Jeg føler meg faktisk, skal jeg si det rett ut, veldig kritisert. Synes dere at det er teit jeg spør om et ord, så bare ikke bry dere med å svare. Ferdig og finito.
Det er ikke det at jeg er sur. Det er jeg aldeles ikke, og sur, det er ikke noe jeg ofte bruker å være. Det er bare meg å si ting rett ut, som jeg gjør nå.
Jeg ber så mye om forlatelse hvis jeg virker angripende på folk. Det er virkelig ikke meningen :)))) (^.^)
Trilogi er det riktige ordet. Det er ikke noe som heter triologi - det er en misforståelse, sammenblanding med trio.
Samme type misforståelse som når folk tar sine "forhåndsregler" - antagelig oppstått fordi man jo tar sine forholdsregler på forhånd...
Jeg kan ikke si jeg er enig i det du sier. Jeg synes fordelen ved forumet er at folk ser ut til å tenke over hva de skriver før de poster det. Har deltatt på diverse forum tidligere hvor det har virket som alle bare har slengt ut det første som faller dem inn, uten å tenke seg om i det hele tatt. Det er klart du får flere svar på innlegg på den måten, men det meste av tiden er svarene totalt uten sammenheng med hva trådstarter har tatt opp, og veldig ofte ender det med en negativ tone i debatten. For min del er kvaliteten på svarene jeg mottar langt viktigere enn kvantitet. Dersom jeg får ett godt svar setter jeg større pris på det enn ti svar som ikke egentlig er svar på det jeg spør om. Selv om jeg kanskje må vente en dag eller to på det ene svaret.
Vi leser alle fra tid til annen artikler som kunne interessere andre bokelskere. Denne tråden er ment for artikler med litterært innhold som man vil dele med andre, uten at en nødvendigvis er forpliktet til å delta i en diskusjon om artikkelens tema.
EINSAMFLYGAR
Einsamflygningar
Barn, ikkje le av den fuglen
som flaksar så hjelpelaust av stad.
Vinden har skilt han frå dei andre
som flyg over havet i ei jamn, tett rad.
Vinden valde ut denne eine
og kasta han ut av den usynlege lei
som fuglar av hans slag plar følje.
Han er ikkje lenger ein av dei.
Sin eigen veg han må finne,
eller ? om han trøytnar om litt ?
si tapt, la seg falle, gå under,
slik går det desse einsame tidt.
Det mørknar vidt over havet.
Ei frostnatt kvesser sine jarn.
Ein fugl flyr einsam under stjerner.
Ikkje gråt for denne fuglen, barn.
På tv igår kveld hørte jeg dette diktet bli lest opp og syntes det var så fint at jeg ville dele det med dere :)
VENNSKAP
av Stein Mehren
Hva jeg søker i vennskapet.
Nesten ingenting og likevel mer
enn jeg kan finne alene. For ennu leter jeg
og jeg søker ikke lenger trøst og trygghet
ikke engang bekreftelse søker jeg.
Det har jeg fått eller stjålet som barn.
Det forsøker jeg å gi mitt eget barn.
Jeg er langt over førti år.
Det er ikke mer å hente av slike ting.
Min ensomhet blir ikke mindre av å støtte seg
til andres.
Hva er det da jeg søker.
Jeg går og bærer på biter av visdom
brokker av mening, ilanddrevne skår av
skjønnhet, bruddstykker som ikke passer sammen.
Og det jeg søker er noe som stemmer med mine
funn, de få og forferdende øyeblikk
da mine ord og en annens ord
plutselig faller på plass i hverandre.
Og jeg ser mer enn jeg kan se alene.
Jeg ser!
Tiltredes! Dette var en stor leseropplevelse fra første side. Lærerikt, spennende og levende fortalt. Den bør anbefales som en "alternativ" krim til de som bare leser det. For noen mennesker som beskrives her! Da jeg begynte å lese hadde jeg forventet at boken skulle handle om nettopp kvinnene som brikker i dette maktspillet, og det gjorde den jo også, men bare i begynnelsen - og en god del mer på slutten. Men historien om Håkon 5. Magnusson og hertug Erik av Sverige er en fascinerende stor del av boken. Og bra at du nevner bokens utseende! Den er som et smykke, både med og uten omslag. Vakker, rett og slett. Til alle historieinteresserte, til dere som liker historiske romaner, til dere som liker spenningsbøker og blodige fortellinger om slag og borger og riddere: Les denne ! Gleder meg til neste bok av Tore Skeie.
Eg er ikkje samd med deg i at forumet er kjedelig. (La meg understreke at det faktum at eg svarar på innlegget før det har gått ein time sjølv om klokka er halv tre på natta ikkje på nokon måte er meint som eit prov på at hovudargumentet ditt er feil) Tvert imot synest eg det er givande å følge med på, og av og til take del i, enkelte av diskusjonstrådane.
Eg ser jo at forumet er langt mindre dynamisk enn t.d. debattforum på dei største nettavisene, men det er også befriande fritt (i allefall i stor grad) for usaklig skitslenging og meiningslaus argumentasjon. Det gjer meg derfor ingenting om det gjeng ein dag eller 3 før nokon eventuelt svarar på noko eg har skrive. Det er nok også slik at mange innlegg ikkje får respons fordi spørsmål eller tema som blir tatt opp ikkje "treff" nokon av forumet sine aktive brukarar.
Men så klart, skulle nokon finne på eit tiltak for å gjere forumet enno meir attraktivt for enno fleire så er det sjølvsagt bra. Sjølv er eg dessverre litt for fantasilaus til å kome opp med nokon gode idear.
I ungdommen er tanken på død eller nederlag uutholdelig, vi tåler ikke engang å bli gjort narr av. Men samtidig har vi en uovervinnelig tillit til vår egen lykkestjerne, og vi kan ikke for alvor forestille oss at noe skulle gå oss imot. Etter hvert som vi blir eldre, venner vi oss langsomt til tanken på at alt kommer til å gå galt for oss, og at nederlaget er det naturlige i livet, men så er det heller ikke lenger av altomfattende betydning hvordan det kommer til å gå med oss. På denne måten blir det balanse i tingene. ("Syndfloden over Norderney")