Bokelskere.no

Nei, jeg leser ytterst få blogger, De få jeg leser er skrevet av mennesker jeg kjenner stort sett, eller at det er blogger som treffer veldig(ytterst sjelden, men har skjedd). Jeg er og en av de sære som ikke gidder gå inn på en blogg for å lese om bøker(som det så ofte er linket til her inne), da gir jeg f***.

Husmann og keisar

Forteljinga om husmannen Jan Andersson på Skrolycka, og hans einaste dotter , Klara Fina Gulleborg, er så vakker, så vakker – så melankolsk og trist, men ikkje utan humor.

Historia startar med at Jan Andersson får ei dotter. Han er i utgangspunktet skeptisk, han ser med motvilje på alt ekstra arbeid og uro det medfører å ha eit barn. Men, så snart han får den vesle i armane er det gløymt, han er far meir enn noko anna. Klara Fina er sola i livet hans, ho er den som gjer livet verdt å leve, og han viser henne ein altoppslukande farskjærleik. Så stor er hans kjærleik at det kanskje vert litt trangt for Klara Fina.

Så når Klara som 18-åring reiser til Stockholm for å tene pengar slik at ho kan hjelpe til med å skaffe familien nødvendig kapital, misser faren fotfestet. Augnesteinen hans bryt kontakten med foreldra – og sjuk av lengt utviklar han galskap og er ei stadig kjelde til latter for sambygdingane sine når han utropar seg sjølv til keisar. Rykta som vert kviskra om hans kjære dotter er meir enn han kan bere.

Forteljinga om Jan Andersson er gripande. Hans kjærleik er stor, men hans lengt og saknad er om mulig endå større. Det som bergar han gjennom årelang venting, er livsløgna. Og når livsløgna vert teken frå han, er verknaden katastrofal.

Boka er inndelt i små kapittel, kvart kapittel er forma nesten som ei eiga lita historie, utan at samanhengen vert borte. Selma Lagerlöf si skildring av det reserverte bygdesamfunnet er teken «på kornet». Ho viser stor innsikt i den noko inneslutta menneskelege naturen som kan vere i ei lita bygd. Og – det er meisterleg fortalt!
Ei favorittbok som av meg får terningkast seks

Hehe, jeg har funnet ut at Aspergers gir meg en slags mental dysleksi, antagelig en individuell vri på det faktum at Aspergers er en nevrologisk tilstand (mangler sikkert en "overføringskabel" oppi huet...). Det er ikke uvanlig at Aspergere sliter med språk. Men variasjoner finnes selvfølgelig hos de som IKKE har det også... Lurte for eksempel på hva "brysthøydene" hadde med saken å gjøre i noe jeg leste, men ved nærmere ettersyn, sto det "høystbydende"... Huet mitt snur rundt på ting og "baler takvendt", bytter på stavelser og lager rot, så forkortelser blir verre å sortere. Har lenge hatt veldig lyst til å gjøre noe for dyslektikere, for de har min sympati. Kan lett forestille meg hvordan det er å prøve og lese hvis ALLE bokstavene holder på å springe rundt hverandre og nekter å stå på riktig plass...

jepp, beklager, men slik er jeg skrudd sammen... Gjelder faktisk tekstmeldinger også... Foretrekker at jeg får med meg hva det står når folk skriver til meg. En av de tingene Aspergers gjør med meg.

Jeg skriver også fulle ord på sms, og har gjort det siden jeg kom tilbake fra utenlandsoppholdet mitt, for da oppdaget jeg at jeg var langt bedre til sms-språk på engelsk enn på norsk... Det føltes bare... dumt! Orket faktisk ikke å lese innlegget på toppen, men sitter og leser svarene.

Nyter min kjære Samsung Galaxy S III som foreslår med når jeg skriver m, jeg når jeg skriver j, osv. Enklere å unngå ufullstendig språk. Jeg stusser ofte hvis jeg kjenner fingrene ikke finner alle bokstavene på tastaturet, jeg sparer såvisst ikke tid på å skrive sms-språk, for jeg må konsentrere meg for å få det riktig. Skriver kjapt nok på tastatur.

Synes også det er slitsomt og tungvint, men det er nå bare vår mening :-)

Jeg synes faktisk det er slitsomt å lese sms-språk. Jeg vil jo ikke nekte noen å gjøre det, men hvis jeg er sliten, er det ikke sikkert jeg orker å lese igjennom en relativt lang tekst skrevet på den måten. Men jeg er nok også gammeldags :)

Denne treffer mitt interesseområde for fullt og gav med tilfredsstillende lesning så lenge den varte. Derfor full pott fra meg. Tittelen gav meg nok den antakelsen at jeg skulle lese om kvinner i større grad, men det er kun i første del og avslutningsvis at vi får presentert royale kvinner. Men det at man i mellomtiden har fulgt mennenes på deres krigerske veier på både hesterygg, føtter og langskip, setter på et vis de royale kvinnene inn i den settingen de levde i: en virkelighet preget av maskulin maktkamp. Og jeg bruker ordet "royale" fordi dette er ikke en bok om verken kvinner eller menn fra bondestanden. Det er hofflivet og elitesjiktets anliggender i Norge, Sverige og Danmark på 1300-tallet vi får servert. Og det er spennende. Det er spennende å vite at det var her på vår grunn dette foregikk. Forfatteren skildringer sine forestillinger om feks hendelsene på Akershus festning, men og rundt omkring i de nordiske kongenes tilholdssteder på en både grundig men fengende måte. Vi får og bakgrunnen for byggingen av borgene langs det som nå er svenskekysten der E6 i dag slynger seg frem. Dette er vår historie! Det er svært eggende i mine øyne. Og skildringene i boken er så levende at jeg tydelig for mitt indre blikk ser hvordan den svenske hertugen med sitt følge stiger til hest og rir av gårde fra Kong Håkons hoff og kan ikke tenke annet enn at det hadde gjort seg med en filmatisering av denne beretningen!
Boken har et midtfelt med illustrasjoner. Jeg anser denne for å være en perle av et historieformidlingsverktøy og har levert boken videre til min sønn.

Jeg kom over denne og MÅ jo bare vise den frem... Eventyrstund, noen?

Gyngestol

Den rå vinterluften snek seg inn gjennom kjøkkendøra, og Gran Gran frøs litt i den slitte kjolen, som var sydd av bomullstrie fra melsekker. Den vesle jenta i døråpningen hadde ikke rørt seg siden hun dukket opp, hun sto og stirret mot sengen inne i rommet, der moren hennes lå.

"Helbredelsen" av Jonathan Odell. Ny bok nettopp mottatt fra bokklubben "Nye bøker"
Dette er en sørstatsfortelling som jeg gleder meg til å lese videre.....

rødme, rødme, mjooo....

(Dessuten er denne boka allerede så kjent... osv)

kremt, kremt.. bare ikke av meg :-) :-)

Jeg har akkurat lest alle tre på strak arm og er hjertens enig med deg! Må lese mer av Selma Lagerlöf - en mektig historieforteller!

Jeg har ekstremt mange uleste bøker i bokhylla, i lista over bøker jeg vil lese og bibliotek bøker, så det å lese til tider føles som en plikt, mer enn noe jeg gjør for å kose meg.
Syns dette er veldig synd da jeg egentlig er veldig glad i å lese, og det gir meg stor glede da jeg klarer å slappe av og bare nyte boka jeg holder på med.
Virker som dette er en tanke fler her kan kjenne seg igjen i etter å ha sett på forskjellige diskusjoner her inne. Er det noen som har noen tanker rundt dette eller tips for å unngå denne følelsen?

En stor fortelling om de små ting som betyr alt i livet. En grundig beskrivelse av hvordan et totalitært system kommer til uttrykk i hverdagen og griper inn i tilværelsen til forskjellige mennesker. Angiveriet som Fallada beskriver så godt gjennomsyrer nazisamfunnet og han får fram hvordan alle egentlig er taperne i dette hierarkiet. De som av ulike motiver tjener ideologien og samfunnet gir avkall på sitt menneskeverd. Samtidig handler også romanen om håp, mot, humanitet og kamp for anstendighet og et verdig liv i en tid da forutsetningene for dette var minimale. Slik sett bidrar Falladas roman også til å nyansere historien. Ikke alle tyskere var fanatiske nazister. Kort sagt en velskrevet (i nøktern stil) og viktig bok som er evig aktuell fordi vår menneskelige tilværelse eksisterer innenfor samfunn med maktstrukturer av forskjellig sort. Et varsko om å være på vakt mot kombinasjonen totalitær tenkning og statskontroll.

"Dagen skal komme med blå vind", Levi Henriksen.

Nå er det ikke slik at jeg drømmer om å bo på en gård langt inne på en skogsgrend uten å kunne se det blå havet, snekre på et bedehus, ha få og små ambisjoner om å ta tak i livet mitt. Ikke har jeg noe sterkt forhold til The Lemonheads heller. Men jeg ser opp til de som jobber som hjemmehjelp, og når alt dette blir krydret med svindel, utpressing, kjærlighet, omsorgsevne og omsorgsovertakelse. Humoristisk og billedlig skrevet med stadige oppklarende tilbakeblikk i en families livsløp; ja da klarer jeg i hvertfall i leve meg så godt inn i boka at jeg klarte å føle den blå vinden, og skal helt sikkert lese flere bøker av Levi Henriksen. Mulig jeg kommer til å høre noen låter av The Lemonheads også :-)

"Eg går spenstig inn i meg sjølv og ser etter spor av draumar, ute på markene, på begge sider av vegen, men det er lite å finne, anna enn nokre sjaskete restar."

-Stille natt av Ragnar Hovland.

Det er iallefall helt håpløst (skjønt jeg forsøker gang på gang) å lese på skrivebordet, for der er veien for kort til laptopen. Jeg leser forøvrig godt både når det er veldig stille og når det er veldig mye bråk, men når det er noe midt imellom har jeg lett for å miste konsentrasjonen; bråk kan stenges ute hvis det er nok av det! Ellers må jeg nok innrømme at det stedet jeg leser best og mest enten er på hytta eller utendørs. På dette førstnevnte stedet kan jeg tilsynelatende lese hva som helst (krim, biografier, bygdebøker, Nansens dagboknotater, ja her kan du se) og uten stort mere avbrudd enn å fylle på koppen med kaffe eller skru av en ilter popsang på radioen. Sist vår, eller var det våren før der, iallefall en vår, jeg var forelsket og hadde vært og lånt meg W.B.Yeats samlede på biblioteket, og på veien hjem gikk jeg gjennom en skog og syntes det var fint da det nylig var blitt tørt etter snøsmeltingen i april og det var slik varm tordenvind i tretoppene, så jeg satte meg ned der på en gressbank, åpnet samlingen og ble sittende der lenge og ganske lykkelig og kom meg langt inn i boken. En annen slik lesning av poesi hendte en sommer da jeg bestemte meg for å overnatte ute under åpen himmel midtsommers, og tok med meg ullklær, en kikkert, litt mat og termos og Wildenvey og Bjerke sine samlede dikt og leste ut iallefall halvparten av dem iløpet av natten. Jeg burde gjøre dette oftere. Nåvel, poenget er naturligvis: det anbefales å lese utendørs, og notat til meg selv: gjør det oftere.

Hmm... Kjenner nysgjerrigheten sige på, samtidig som jeg spør meg sjøl "hvem er det?" på et par navn her... Får ta på meg googles!

Det var ikke så vanskelig. Britiske TV-serier er et relativt begrenset felt og du hadde en del informasjon. Verre er det med spørsmålet til Natalie Normann. Der er man nesten nødt til å ha vært borti boken for å kunne finne tittelen.