Bokelskere.no

vakkert , sårt, brutalt om livet i finnskogen på 1800-tallet. Fengslende, og gleder meg til å lese de to neste bøkene i denne serien.

Jeg likte den omformuleringen, Lillevi; Hvor lenge leser du en bok. Ikke hvor lang tid bruker du på en bok.
Jeg synes den forskjellen sier alt om mitt forhold til litteratur. Motivasjonen er aldri å bli ferdig med boken, men å bli kjent med historien. :)

Jeg kunne ikke ha vært mer enig, Ava. Hvor lenge du leser en og samme bok er totalt irrelevant. Selv er jeg inne i mitt andre år med Fernando Pessoas Uroens bok. Andre bøker kan, som du sier, gå unna på ett døgn. Bokens karakter og ditt eget sinnelag bestemmer.

La det for guds skyld ikke gå konkurranse i å lese mest mulig. Lesing er glede og utviding av egen horisont.

"Ut og stjæle hester" av Per Petterson. Fordi det er den beste boka av ein (nolevande) norsk forfattar.

Dette høres ut som en fin ferie, Rose-Marie! Flott at du deler med oss. Og nå minner du meg også på at jeg har et par uleste bøker av denne damen liggende på vent...

Denne forfatteren har jeg fått et sterkt forhold til. Nå i sommer var jeg bl.a. i Sussex i England, og da besøkte jeg Virginia Woolfs landsted Monk´s House. I dag har jeg skrevet om huset og hagen hennes på bloggen min, og her er linken.

Hm, så har jeg lest om Jay Gatsby igjen. Tror det var 30 år siden sist. Jeg fikk lyst til å lese den igjen både fordi jeg ser den i hendene på folk rundt meg, og fordi jeg tenker å se den nye filmen.

Jeg husket åpenbart bare hovedtrekkene i boken, så jeg likte godt dette gjensynet med detaljene. Mitt voksne blikk var dessuten svært anderledes enn det unge. Naturlig nok. Det som tidligere fremsto som romantisk var nå mer - tragisk.

Den oversettelsen jeg har er fra 1984 hvis jeg har skjønt det rett. Har en følelse av at jeg med fordel kunne lest den på engelsk. Om 30 år kanskje? :)

Språk endrer seg. Takk og pris. Her trekkes negre og jødinner inn i språket. Svært underlig å lese.

Historien er svært god. Skjønner godt at man får behov for å filmatisere den. Litt lag på lag.

Det er mulig jeg har lest slike bøker før, men første gang jeg ble bevisst på det fortellertekniske grepet var da jeg leste Carl Frode Tillers Innsirkling og Innsirkling 2. Ulike fortellerstemmer beskriver hovedpersonen og gir til dels motstridende opplysninger om hendelser og personer. Nylig leste jeg Usynlig av Paul Auster, og den minnet meg om Coetzees Summertime. Begge har ulike fortellere som presenterer sin opplevelse av personer og begivenheter, eller kanskje det de vil vi skal tro. Johan Mjønes' roman Orkanger og Per Pettersons Jeg nekter har også elementer av dette. Det får meg til å lure på om denne fortellerteknikken er en ny trend, eller om det var en velkjent framstillingsmåte også tidligere? Jeg oppdaget i samlesningsprosjektet her inne av Don Quijote at cliffhangere ble brukt allerede da, så det er jo ikke sikkert at bruken av ulike personer og synsvinkler på en måte hvor leseren selv må gjøre seg opp en mening om hva hun tror er sant, er så nytt, det heller. Noen blant alle dere beleste bokelskere som vet litt om dette?

Uten tvil: Johan Falkbergets An-Magritt!

Det er midt i august og regnvær. Det lille stykket av himmelen Ester har utsikt til har en lys, ensartet grå tone, en får nesten lyst til å lage et hull med fingeren og få fram det blå. Ester gjør det i tankene. Hun perforerer hele himmelen og skriver et navn bortover den i lysende blå bokstaver mot den grå tåken. Navnet er Lisa.

Barndommens gate av Tove Ditlevsen

Sånn er det dessverre når man er voksen også, men etterhvert lærer man seg å bli litt mer "hardhudet" og man blir også mer selektiv i hvem man velger å "bry seg med." Noen mennesker vil alltid prøve og trykke andre ned.

Mange av mine egne dikt handler om havet. Diktet under ble offentliggjort på prospektkort i regi av Parkinsonforbundet i 1911. Oppgaven gikk i korthet ut på å illustrere sin kroniske sykdom

LIVET

Jeg ror min båt mot krappe bølgetopper
og bruker all min kraft for å nå fram
så hviler jeg når havet stilner
sakte driver båten min mot land

Jeg kaster aldri blikket mitt tilbake
alt det som var, får være som det ble
men løfter blikket mitt mot nye tinder
og aner gledene bak høye trær et sted

Da ser jeg verken skygger eller hindring
for dagene er fine som de er
Jeg nyter dagen min og ser en hildring
av øyeblikket som er kommet nær

ABS11

Les om ny diktbok her

Et lite sidespor, men det som gjorde meg virkelig sliten, var den norske krimforfatteren som insisterte på å skrive BÅDE fornavn og etternavn på alle personene. Hele tiden. Jeg har glemt om det var Anne Holt eller Unni Lindell, har sluttet å lese disse bøkene, men det var så utrolig kunstig!

"Hans Dahl satte fra seg kaffekoppen og så ut over medarbeiderne sine. Anne Johansen tygget på en penn og rynket pannen. Viktor Berg hadde lukket øynene, det var ikke godt å si om han sov eller konsentrerte seg. "Skal vi ikke avhøre moren?" spurte Renate Heidahl ivrig, og Hans Dahl sendte henne et skarpt blikk." Stønn.

Bokelskeren - eller mannen som leste for mye!

Forfatter med meget god fortellerstemme. Spennende fortalt historie. Boken tar for seg selve skjebnetimen for det norske kongedynastiet i middelalderen som fikk uante konsekvenser for vårt lands historie. Du forstår ikke nåtiden uten å kjenne til historien.

Hvis artikkelen er uinteressant for andre - så er det min "failure".

Det ble kveld før han kom tilbake til fengslet. De skjøv ham inn i cellen, låste og ristet i jerndøren. Han hørte tyskerstøvlene smelle mot sementen i korridoren, – hørte harde, kommanderende stemmer på det fremmede språket. Blikk-kruset med blålig, skummetmelk og de kummerlige brødskivene var satt inn, og mannen spiste og drakk meget langsomt. De skittengule murveggene begynte å presse seg tett mot ham igjen, og han måtte åpne skjorten i halsen og ta av seg vadmelsjakken. Det hadde også vært het forsommersol fra morgenen av.

Og tok de enn vårt liv av Per Hansson.

forster er kjempegod på å avsløre pompøse engelskmenn i utlandet.novellen A Panic er min favoritt,fra italia.room with a view står på lista

Sara Lidman i originalspråk er som poesi. Ikke spesielt lett tilgjengelig for en som ellers leser lite svensk, men språket passer til historien om Linda Ståhl og Björn Ceder, som begge sliter med ulykkelig kjærlighet.