Bokelskere.no

Så morsom! Fornøyd med 16 av 20:) Og nå blir jeg nødt til å finne frem Mansfield Park!

Første bok i april, en leseropplevelse som fortsatt fordøyes flere dager etter at boka er ferdiglest. Den fortjener ettertanke og får det.
Denne boka med sine 711 sider har syltynt papir og liten skrift, noe som gjorde at jeg ble litt småskremt da jeg åpnet den. Tenkte at jeg måtte bruke hele april på å lese den ferdig, men så feil kan man ta. Historien om Andras og Klara og resten av den ungarske jødefamilien er helt umulig å legge fra seg. Jeg sovnet med boka i hendene to kvelder på rad, drømte om handlingen på natten og tenkte på personene på dagtid. At Julie Orringer har besteforeldrenes historie fra virkeligheten som bakteppe i denne nydelige historiske romanen fra andre verdenskrig gjør den om mulig enda bedre. Les og nyt!

Hm, kanskje ein liten tur innom ein filmbutikk må til?

13 av 20 er jeg fornøyd med. Visste mer enn jeg trodde :) juhu

17 riktige, skremmende! Bra quiz, tror jeg bør holde meg vekk fra Jane Austen for en stund, har vært hekta..

Eg fekk 15/ 20. Litt problem med enkelte av karakterane, Frank Churchill og Willoughby visste eg tydelegvis ikkje korleis såg ut.

Ble litt forvirret av bildene.... Jeg har sett Pride and Prejudice i BBC-versjonen, og Sense and Sensibility med Emma Thompson og Kate Winslet, flere ganger, så der vet jeg stort sett hvem skuespillerne er, men ikke fra de andre.

Haha, jeg er jaggu ikke sikker Ellen :) Jeg var som sagt liten når jeg leste dette, og dagene kan godt ha blitt til dragene i mitt hode, og derfor gitt en helt annen, og mer mystisk og eventyraktig mening for meg.

Du har helt rett, Ellen - dette to forskjellige personer. Det var noe med tonen i Rustes August og Rusets Å leve, som skapte en "kortslutning" i hodet mitt.
Da lærte jeg noe i dag også. Takk og takk!

Siden tidenes morgen har de merkeligste vesener vandret på Jorden, svømt i havet og fløyet gjennom luften. Enten de har vært virkelige eller innbilte, har disse skapningene spredt skrekk og ærefrykt blant menneskene. I århundrenes løp har noen av de villeste av disse uhyrene inngått som en fast del av mange sagn, der de gir talende bevis på menneskenes fantasi.

Mystikkens verden - mystiske skapninger

Jeg har lest bøkene om Innhaugfolket mange ganger, kanskje 5 - 6. De gir meg ulik opplevelse etter hvor jeg selv er i livet, men det er alltid en like stor leseglede. Anbefaler også bøkene om Lena (Senere Lena og Sitt eget liv). De gir meg også noe nytt for hver gang.

Jeg er litt nysgjerrig på om det at dere er på denne siden påvirker måten dere leser på?

For min del merker jeg at det påvirker endel i positiv retning! Det å skrive ned gode sitater fra bøkene gjør at jeg tenker mer igjennom det jeg leser og får en bedre leseopplevelse. Jeg synes også det er artig med lister over hvilke bøker jeg leser til hvilken tid, og at det er morsomt og gå tilbake og se mine egne omtaler av bøker det er lenge siden jeg har lest og terningkast.
Det å trille terning og skrive omtaler gjør meg og mer bevisst på hva jeg faktisk mener om bøkene.
Medlemskapet mitt her gjør også at jeg oppdager endel andre bøker enn hva jeg kanskje ville lest ellers.

Så hvordan påvirker det deg?
Eller påvirker det deg ikke i det hele tatt?

Denne helgen leser jeg en bok bare jeg (foreløpig) følger på Bokelskere. Det er Tragedien i Svenskhuset av Kjell Kjær og Ulf Aasebø.
Tragedien i Svenskhuset er historien om 17 norske fangstfolk som omkom på Svalbardundergåtefulle omstendigheter vinteren og våren 1873. De hadde søkt tilflukt i det såkalte svenskhuset - et hus som var godt utrustet med alle nødvendigheter for å overleve i mange måneder uten kontakt med omverdenen. Høsten 1872 ble 124 mennesker sperret inne av is nord på Spitsbergen. Det fantes ikke tilstrekkelig mat til alle, og 17 fangstmenn måtte dra til Svenskhuset på andre siden av øyen. De nådde huset uten dramatikk, men etter noen få måneder ble alle funnet døde. Fra 1873 og til i dag har man trodd at de 17 fangstmennene døde av skjørbuk. Etter et omfattende forskningsarbeid konkluderer forfatterne av boken entydig med at dette er feil. Her fortelles den sanne historien om hva som egentlig skjedde.

Endelig en tråd som er positiv til lydbøker! :)
Jeg har et veldig godt forhold til å lytte til lydbøker, enten det er på lange bilturer, på toget på vei til jobb, eller mens jeg pusler med ett eller annet hjemme. Det startet som adspredning på lange bilturer fra Oslo til Trondheim og tilbake igjen da jeg var liten (de bilturene var veldig lange..). Da gikk det i serien om "Sofie og Katrine" som var barn under krigen, og Torill Thorstad Haugers fantastiske bøker fra vikingtiden. Etterhvert kunne jeg sitte i timesvis på rommet og bygge lego eller holde på med andre ting mens jeg lyttet. Jeg slet lenge med å lære å lese, dysleksien gjorde at jeg strevde i mange år. Lydbøkene hjalp meg med å holde lesegleden oppe, noe som også gav meg vilje til å fortsette å jobbe med lesinga. Nå sluker jeg papirbøker, men gleder meg fremdeles over en lydbok fra tid til annen. Jeg låner mest på biblioteket, det er ikke vits i å kjøpe dyre lydbøker når man kan låne dem på biblioteket.
Siste lydbokprosjekt var Victor Hugos "De elendige", før det koste jeg meg med å lytte til JK Rowlings "Den tomme stolen" to ganger for sikkerhets skyld ;)

Interessant at du nevner Jims far. Men har han virkelig møtt faren sin? Selv om moren i sin alderdom fortalte hvem han var, er det vel ikke særlig sannsynlig at Jim kan ha kjent ham igjen i det lille øyeblikket vi får beskrevet i begynnelsen av boka?

Klar sekser denne gangen. Jeg har grublet litt på alle betraktninger og tolkninger i denne tråden, og det er nok det som gjør Per Petterson til en unik forfatter for meg: Han gir ingen klare svar, men krever at leseren grubler litt. For det første: Jeg syntes også begynnelsen var noe springende, men regnet med at løse tråder kom til å bli nøstet opp undervegs. Og det syntes jeg de gjorde.

Jeg tror forfatteren med vilje gjør Jim til en mer gåtefull person enn Tommy. Alt vi får vite om bakgrunnen hans, er at han har ei mor som er enslig (sannsynligvis også ensom), lærer og med en ganske streng kristentro. Skyld, samvittighet og ideen om å måtte gjøre seg fortjent til andre menneskers anerkjennelse er nok noe Jim har i ballasten hjemmefra. Han er sannsynligvis også ganske ensom: Vi hører ikke om at han knytter seg til noen andre enn Tommy, og siden Siri.

Det er Tommy som nekter, mener jeg. Han er bevisst og godtar ikke alle krav som stilles til ham, mens Jim forblir unnvikende og uhåndgripelig.

Slutten synes jeg er genial. Vi venter åndeløst på løsningen: Vil Tommy og Jim møtes ved brua, og i så fall: Greier Tommy å finne ord som kan vinne Jim tilbake? Men i stedet for "løsningen" får vi altså høre Siris historie. Hun har gått videre i livet uavhengig av broren og kjæresten, og blir på en måte den som sørger for at ringen sluttes. Mens leseren sjøl må gruble videre når det gjelder bestevennenes skjebne.

Jeg må berømme språket også, Pettersons ekstreme styrke: Så hverdagslig, nesten banalt, og likevel så følelsesladd. Dialogene og beretningene i første person er fulle av underforståtte budskap og meninger - jeg bøyer meg nok en gang i støvet for Per Petterson!

Sist gang Petterson ga ut roman ble han tildelt både Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Høstens roman har så lang innbragt Bokhandlerprisen og strålende anmeldelser. Jeg føyer meg inn i rekken av begeistra lesere. Dette er et av høydepunktene fra bokhøsten 2012.

Romanen handler om barndomsvennene Jim og Tommy som møtes helt tilfeldig en natt i september 2006. De har ikke sett hverandre på 35 år. Denne natten opplever de begge å bli innhentet av fortiden. Begge møter sin far etter mange års fravær, for deretter et kort øyeblikk å møte hverandre. Vi følger Jim og Tommy den påfølgende dagen og gradvis avdekkes deres historie.

Romanen er delt opp i mange deler. Fortellerteknisk får vi høre de samme historiene fra flere synsvinkler. Gjennom dette grepet lar Petterson oss ta del i de ulike følelsene og tankene som utløses hos personene. Vi får servert fragmenter av historien som etterhvert kan settes sammen til et slags bilde. Det er godt språklig, nøkternt og underfortalt. Anbefales!

Jeg glemmer heller ikke første møte med Oline og Peter, og Margret. Har fortsatt bøkene i hylla :)

Har lest alle 4 bøkene i påsken. Det er godt det har vært hjemmepåske og med slike bøker kunne det godt ha regnet og stormet hver dag. Må bare innrømme at jeg har hatt problemer med å legge dem fra meg. Jeg leste dem første gang på 80-tallet men leseopplevelsen var nesten enda større nå. Anne Karin Elstad er en stor historieforteller, hennes skildringer av personene og de ulike menneskeskjebnene er rett og slett enestående. Leseren blir revet med fra side til side, ikke et eneste dødpunkt. Du rives med i handlingen, lever deg inn i den enkeltes liv, du smiler og gråter, er lettet og engstelig, blir sint og glad, gruer deg til avsløringer og kjenner deres tunge og slitsomme liv på kroppen. Hennes skildringer av mennesker, steder og natur er så levende at jeg kunne se Oline, Magret, Erik, Johan, Mons og Ildri m.fl tydelig for meg - samt gården, setra og den storslåtte naturen. Spesielt sitter jeg igjen med stor respekt for de sterke, stae, arbeidsomme og flotte kvinneskikkelsene. Tror AK Elstad gjenforteller historien slik det uten tvil har vært på 1800 tallet i Norge. Og for ikke å forglemme den fantastiske trønderdialekta som benyttes i all kommunikasjon mellom personene i bøkene, etterhvert også møre/vestlandsdialekt. Jeg ble rett og slett nedstemt da jeg klappet igjen bok 4. Jeg savner dem alle sammen. Nå har jeg tenkt å lese "Lenabøkene" på nytt igjen også. Er visst i Elstadmodus nå. Har du ikke lest bøkene om Innhaugfolket enda? Da er det bare å sette i gang. Skuffet blir du neppe. "Folket på Innhaug"(bok 1), "Magret"(bok 2), "Nytt rotfeste"(bok 3), "Veiene møtes"(bok 4). God lesning

Stort sett enig. Men det finnes forfattere som har lest inn sine egne bøker og som gjør det veldig bra – et strålende eksempel er Kjell Askildsen.