Bokelskere.no

Her er en til som ikke har fått med seg "Hva skjer"! Takk og takk!

Hvilke ønsker og forventninger har du selv til et nettsted for bokelskere, og hva kan du og vi andre eventuelt bidra med for å gjøre det til et slikt sted?

For min egen del er jeg enig med det FruBang sier i sitt innlegg om at det burde ha vært en lett tilgjengelig brukerveiledning her inne - jeg har etter over 3 år ennå ikke full oversikt over all funksjonalitet.

Når det gjelder hva vi fyller nettstedet med av innhold, er det vel i stor grad opp til oss selv? Og jeg tror ikke det er særlig mange her inne som er opptatt av hvor mange bøker andre har lest. Fordelen med å legge inn en del bøker er imidlertid at du da lett kan følge med på diskusjoner om disse bøkene (under "hva skjer") - selvfølgelig forutsatt at man er interessert i bokdiskusjoner. Og mange av oss registrerer også bøker vi skal lese eller ønsker oss, slik at vi kan følge med i diskusjoner ikke bare om bøker vi har lest. Så måten vi bruker nettstedet på varierer nok mye etter lyst, tid og interesser. Jeg håper du også vil finne en bruksmåte som du er fornøyd med :))

Antall leste bøker gir vel neppe noen status, da må man jo inn og sjekke på hver enkelts profil, og hvem gidder det? Det er vel litt ulike grupperinger her inne som overalt ellers.

Noen er "lærde" lesere, og liker å diskutere med andre på samme ståsted, andre går på barne/ungdomsskolen og skriver korte utrop om bøker de elsker! hater!

Noen liker å skrive innlegg av ren glede over å uttrykke seg, andre skriver innlegg for å få boktips eller svar på konkrete spørsmål.

Noen elsker gode fortellinger og synes innholdet er viktigst, andre vil ha eksklusiv form og elegant språk.

Hvis man føler seg ekskludert her, er det nok enten fordi man får negative reaksjoner på et innlegg, eller fordi man ikke får noen reaksjoner i det hele tatt.
Dessverre hender det nok at det kommer unødvendige, negative svar eller reaksjoner på innlegg her, jeg har særlig lagt merke til at det skjer når noen ikke følger "regler" for hvordan man skal skrive eller hva man skal skrive - "regler" som enkelte synes er opplagte, men som kanskje ikke er så opplagte for andre. Det er synd, for et nettsted som dette lages jo av alle som er innom - og blir bedre for hver nye detalj som kommer til. Skriver alle likt, blir det kjedelig, synes jeg.

Men det som oftest skjer, er kanskje at innlegg blir ignorert, rett og slett fordi de ikke "treffer" noen her inne. Og selv om det er ganske tilfeldig, fører det nok til at noen trekker seg vekk - rett og slett fordi de ikke treffer andre som er interessert nok i akkurat deres innlegg.

-Når du leser mens du rører i sausen..

Hvis det er flere Elizabeth George-fans der ute: Jeg har akkurat oppdaget at hun kommer med ny bok 15. oktober i år. Selv om jeg synes hun har vært utskrevet noen tid, har jeg selvsagt bestilt boken på Amazon. Fra omtalen på hennes egen nettside går det frem at Barbara er viktig i denne boken, og det er gode nyheter:

Barbara is at a loss: The daughter of her friend Taymullah Azhar has been taken by her mother, and Barbara can’t really help—Azhar had never married Angelina, and his name isn’t on Hadiyyah’s, their daughter’s, birth certificate. He has no legal claim. Azhar and Barbara hire a private detective, but the trail goes cold.
Azhar is just beginning to accept his soul-crushing loss when Angelina reappears with shocking news: Hadiyyah is missing, kidnapped from an Italian marketplace. The Italian police are investigating, and the Yard won’t get involved, until Barbara takes matters into her own hands — at the risk of her own career.
As both Barbara and her partner, Inspector Thomas Lynley, soon discover, the case is far more complex than a typical kidnapping, revealing secrets that could have far-reaching effects outside of the investigation. With both her job and the life of a little girl on the line, Barbara must decide what matters most, and how far she’s willing to go to protect it.

Fy søren, denne boken husker jeg at jeg elsket. Den var både skummel, morsom og litt trist! Det var så kult når dragen fløy, også var tegningene innmari fine!

Oi, oi, det er sannelig ikke småtteri du får til svar. Håper ikke alt dette tar motet fra deg.

Jeg ser at du ber om forfattere, ikke titler. Må ærlig innrømme at jeg ikke er så belest at jeg har oversikt over ”hva man bør lese”. (Slutter meg for øvrig til dem som sier at det ikke bestemte forfattere man må ha lest for å være en ekte bokelsker.)

Ti er ikke mange blant alle de gode som finnes. Hvis jeg må velge, finner du mine tips her, i tilfeldig rekkefølge:

• Sigrid Undset (norsk nobelprisvinner, gripende innsikt i allmennmenneskelige forhold og vårt lands historie), alternativt Cora Sandel som også er gnistrende god.
• Johan Falkberget (samme kommentar som til Undset, eneste forskjell er at Falkberget aldri fikk nobelprisen, hvilket han etter min mening var like berettiget til som Undset og Hamsun.)
  
• Tove Jansson (finsk såkalt barnebokforfatter, bøker med livsvisdom og humor for mennesker i alle aldrer, hos henne kan vi alle kjenne oss igjen.)
• Pär Lagerkvist (svensk forfatter og poet, nobelprisvinner, jeg kjenner best hans poesi, så vakker og innsiktsfull), alternativt Per Olov Enquist, gripende gode romaner bygd over faktiske hendelser.)
• Gabriel García Márquez (nobelprisvinner fra Colombia, sprudlende i grenselandet mellom fiksjon og fakta.)
• Charles Dickens (en brite hører med – dette er fortellerkunst på høyt nivå. Som kvinne kan du alternativt velge en av søstrene Brontë eller Jane Austen, sistnevnte må jeg skam melde at jeg ennå ikke har lest… )
• P. G. Wodehouse (enda en brite - dette er britisk satire på sitt ypperste. Enten elsker du han eller så skjønner du ikke bæret…)
• Lev Tolstoj (de store, gamle russerne hører med! Siden du er en ung kvinne har jeg satt Tolstoj først, kanskje mer romantisk og lettere enn mitt andrevalg Fjodor Dostojevskij. Fantastiske forfattere begge to.
• José Saramago (portugisisk nobelprisvinner og en av mine absolutt favorittforfattere. Han kan kanskje virke tung i sin manglende bruk av punktum, ikke desto mindre en forfatter som snur opp ned på oppleste og vedtatte sannheter, setter tankene i sving, underfundig humor.)
• John Steinbeck (i kampen om tiendeplassen lander jeg på denne amerikanske nobelprisvinneren. Du finner flere tråder her inne som begrunner, bedre enn jeg kan, hvorfor han hører med på listen.)

Skulle veldig gjerne har presset inn tyskeren Siegfried Lenz, en annen av mine yndlingsforfattere.

Håper du finner dine egne yndlinger, Stine.
Jeg ønsker deg lykke til – og la oss endelig få høre hvordan det går. 

En interessant kommentar fra Toril Moi om den personlige litteraturen.

http://morgenbladet.no/boker/2011/filosofi_og_hjertesorg#.UZ0NZzc4WUk

Jeg har stilt meg selv det samme spørsmålet. Jeg har alltid vært svært lite interessert i de blodige aspektene ved krim, og det er en årsak til at jeg all hovedsak har sluttet å lese/se på det. Psykopatiske, brutale seriemordere som dreper ofrene sine på de blodigste, fæleste og mest kreative måter som tenkes kan er dødskjedelig.
Den type krim jeg liker er den typiske "whodunnit", hvor det er en spesifik grunn til at akkurat en person drepte akkurat den og den. For meg er det psykologiske aspektet ved drap, som affektdrap, og hvorfor de ble gjort mye mer interessante enn blodige psykopater.
Hvordan selve drapet blir gjort i krim er jeg også mindre interessert i. Det kan for min del være nåe så "kjedelig" som gift, uten blod og gørr, og offeret kan gjerne dø i søvne i senga. Hvordan dødsfallet/drapet påvirker de etterlatte er uansett mer spennende.

Enig! Dette er en bok jeg kunne ha kjøpt på omslag og tittel - uten å vite noe som helst om den. Her har designeren gjort en god jobb.

Når man skal forlate hjemmet for et døgn eller mer og det første man alltid finner frem og pakker ned er bøker :)

Så artig at du faktisk fulgte opp dette - leste boken og omtalte den. Flott innsats!
Jeg kan si med sikkerhet at dette er en bok jeg aldri ville ha lest, nettopp på grunn av omslaget, og det det signaliserer, slik jeg ser det. Det hjelper ikke hva forlaget skriver i sin omtale. Slike omtaler tar jeg med minst en klype salt; her skriver forlaget det som det tror selger.
Hvis jeg kommer til å lese Botticellis hemmelighet, er det utelukkede på grunn av din omtale, Jostein :-)

Då har eg gjennomført denne øvinga, bokomtale finnast her.

Knausgård - kronikk - 17. mai

http://hd.se/kultur/2013/05/16/norge-mitt-norge/

John Steinbeck. Du sier i grunnen det som skal sies her. Enig i alt. Siden vi var inne på filmatisering av Mus og Menn, vet vi jo at flere bøker av ham er filmatisert. OG: Han deltok selv i filmproduksjonene. Den først var Vredens Druer. Men den som virkelig skapte bølger var kanskje ØST FOR EDEN. Har du lest den? Du bør gjøre det. Har du sett filmen? Sikkert. For det var her den unge "legenden" James Dean kom inn i filmverden. AV de to brødrene i denne storslagne romanen hvor han helt opplagt har historien om Kain og Abel i tankene. Elija Kazan den største regissøren kanskje noensinne hadde i grunnen utpekt tidens ungdomsidol Marlon Brandon til det som ansees som hovedpersonen i boken , Caleb Trask. Men, Steinbeck grep direkte inn i produksjonen og ville ha en "audition" av ukjente , unge skuespillere. De kom inn på Kazans kontor en etter en. Steinbeck satt i en krok som "tilskuer". Så var det James Deans tur. Han opptrådde til Kazans fortvilelse rett og slett trassig og uforskammet. Kazan sendte ham ut igjen, og nestemann skulle ropes inn. Da reiste John Steinbeck seg og sa: Det er ikke nødvendig , Eliah, vi har ham. James Dean, var det hva han het?. Men, sier regissøren Han var jo direkte uintressert, uhøflig, trassig og.....Da sier forfatteren: Han var et geni Eliah. Han satt jo der rett foran oss og VAR Caleb Trask! Gutten kunne manus! Og slik ble det. Snart var James Dean mer kjent enn Kazan og Steinbeck til sammen. Men hvis du ser (har sett) denne storslagne fargefilmen, ja da vil du se en ouverture hvor et stillbilde av Salindalen vises. OG det eneste navnet som står på duken er John Steinbeck. Filmer pleier å begynne med (som alle vet) en rulletekst med de forskjellige skuespillerne. Forfatteren pleier nevnes i rulleteksten til slutt , feks.:screenplay: John Steinbeck. Men atså ikke denne, her setter Steinbeck seg selv i forsetet på en elegant måte.
Så Steinbeck's interesser var ikke bare skriving, men også teater , og i størst grad : film. Lurer på hva den unge Marlon Brandon tenkte, da James Dean ved denne filmen ble et slags idol for unge (jenter?). En ting vil jeg si: Jimmy Dean var et naturtalent og spilte rollen så gjennomført at for meg ble han en "åpenbaring" av Øst for Eden's Caleb Trask. SÅ hvis du ikke har sett den: Løp og kjøp!

Folket på Innhaug ga jeg til min mor og hun elsket den gaven.
Det var et godt forslag til lesestoff i solen :)

Dette svaret virker litt absurd...

Hun leser en tekst. Hun forstår den ikke. Hun spør om noen kan forklare - det vil si skrive en tekst her inne. Hvordan kan det være feil å lese en ny tekst om samme tema? Hvorfor er det mindre lærerikt?

En annen ting er at det er litt rart å avvise folk som ber om hjelp ved å si at de ikke lærer noe av å få hjelp! Hvis noen kommer med fulle hender og ber deg åpne en dør, sier du at det vil være mer lærerikt for dem å finne ut hvordan de kan åpne den selv....?

Synes det skal være lov å spørre om hva man vil, og hvis man ikke har lyst til å hjelpe, trenger man jo egentlig ikke å kommentere. Det framstår som avvisende, og jeg hadde nok blitt litt lei meg over å få sånne svar....ville følt meg ganske dum, som om man insinuerte at jeg var lat fordi jeg ba om hjelp... Ikke noe hyggelig.

Jeg dropper gjerne "tryneboka" for å være her.
Æ hata å skriv på dialækt, nokkå man må jør for ikke å bli kritisert på Facebook, å d hata æ. D e mye artijere hær, sia man kan skriv på bokmål, uten at noen klikka på grunn av at du skriv bokmål.
Skjønner dere hva jeg mener? Det er slitsomt å skriv dialekt når jeg har vent meg tl bokmål.

denne boken er utrolig fin. moren min leser den for meg! jeg elsker den den er jo så spenende! det går ikke ann og lavere og lese den!

Heldige svigerinne! For en super gave (ideen er herved adoptert, takk, takk).

Siden hun blir 70, tenkte jeg med en gang på en god, gammeldags roman, for eksempel Daphne du Mauriers Rebecca, Min kusine Rachel eller Kaperen fra Bretagne. Disse er velskrevne og lettleste, medrivende og romatiske (uten å være "klissete").Godt egnet i solstolen! Kanskje hun til og med har lest dem en gang i sin ungdom og får et gledelig gjensyn. Bøkene er lette å få tak i på bruktmarkedet.

(hva med en bred hårbøyle til å holde håret borte fra ansiktet når hun sitter i stolen sin...)