Bokelskere.no

Det er mulig jeg har lest slike bøker før, men første gang jeg ble bevisst på det fortellertekniske grepet var da jeg leste Carl Frode Tillers Innsirkling og Innsirkling 2. Ulike fortellerstemmer beskriver hovedpersonen og gir til dels motstridende opplysninger om hendelser og personer. Nylig leste jeg Usynlig av Paul Auster, og den minnet meg om Coetzees Summertime. Begge har ulike fortellere som presenterer sin opplevelse av personer og begivenheter, eller kanskje det de vil vi skal tro. Johan Mjønes' roman Orkanger og Per Pettersons Jeg nekter har også elementer av dette. Det får meg til å lure på om denne fortellerteknikken er en ny trend, eller om det var en velkjent framstillingsmåte også tidligere? Jeg oppdaget i samlesningsprosjektet her inne av Don Quijote at cliffhangere ble brukt allerede da, så det er jo ikke sikkert at bruken av ulike personer og synsvinkler på en måte hvor leseren selv må gjøre seg opp en mening om hva hun tror er sant, er så nytt, det heller. Noen blant alle dere beleste bokelskere som vet litt om dette?

Uten tvil: Johan Falkbergets An-Magritt!

Det er midt i august og regnvær. Det lille stykket av himmelen Ester har utsikt til har en lys, ensartet grå tone, en får nesten lyst til å lage et hull med fingeren og få fram det blå. Ester gjør det i tankene. Hun perforerer hele himmelen og skriver et navn bortover den i lysende blå bokstaver mot den grå tåken. Navnet er Lisa.

Barndommens gate av Tove Ditlevsen

Sånn er det dessverre når man er voksen også, men etterhvert lærer man seg å bli litt mer "hardhudet" og man blir også mer selektiv i hvem man velger å "bry seg med." Noen mennesker vil alltid prøve og trykke andre ned.

Mange av mine egne dikt handler om havet. Diktet under ble offentliggjort på prospektkort i regi av Parkinsonforbundet i 1911. Oppgaven gikk i korthet ut på å illustrere sin kroniske sykdom

LIVET

Jeg ror min båt mot krappe bølgetopper
og bruker all min kraft for å nå fram
så hviler jeg når havet stilner
sakte driver båten min mot land

Jeg kaster aldri blikket mitt tilbake
alt det som var, får være som det ble
men løfter blikket mitt mot nye tinder
og aner gledene bak høye trær et sted

Da ser jeg verken skygger eller hindring
for dagene er fine som de er
Jeg nyter dagen min og ser en hildring
av øyeblikket som er kommet nær

ABS11

Les om ny diktbok her

Et lite sidespor, men det som gjorde meg virkelig sliten, var den norske krimforfatteren som insisterte på å skrive BÅDE fornavn og etternavn på alle personene. Hele tiden. Jeg har glemt om det var Anne Holt eller Unni Lindell, har sluttet å lese disse bøkene, men det var så utrolig kunstig!

"Hans Dahl satte fra seg kaffekoppen og så ut over medarbeiderne sine. Anne Johansen tygget på en penn og rynket pannen. Viktor Berg hadde lukket øynene, det var ikke godt å si om han sov eller konsentrerte seg. "Skal vi ikke avhøre moren?" spurte Renate Heidahl ivrig, og Hans Dahl sendte henne et skarpt blikk." Stønn.

Bokelskeren - eller mannen som leste for mye!

Forfatter med meget god fortellerstemme. Spennende fortalt historie. Boken tar for seg selve skjebnetimen for det norske kongedynastiet i middelalderen som fikk uante konsekvenser for vårt lands historie. Du forstår ikke nåtiden uten å kjenne til historien.

Hvis artikkelen er uinteressant for andre - så er det min "failure".

Det ble kveld før han kom tilbake til fengslet. De skjøv ham inn i cellen, låste og ristet i jerndøren. Han hørte tyskerstøvlene smelle mot sementen i korridoren, – hørte harde, kommanderende stemmer på det fremmede språket. Blikk-kruset med blålig, skummetmelk og de kummerlige brødskivene var satt inn, og mannen spiste og drakk meget langsomt. De skittengule murveggene begynte å presse seg tett mot ham igjen, og han måtte åpne skjorten i halsen og ta av seg vadmelsjakken. Det hadde også vært het forsommersol fra morgenen av.

Og tok de enn vårt liv av Per Hansson.

forster er kjempegod på å avsløre pompøse engelskmenn i utlandet.novellen A Panic er min favoritt,fra italia.room with a view står på lista

Sara Lidman i originalspråk er som poesi. Ikke spesielt lett tilgjengelig for en som ellers leser lite svensk, men språket passer til historien om Linda Ståhl og Björn Ceder, som begge sliter med ulykkelig kjærlighet.

Hei,

Som ivrig leser av Donald Duck har jeg fått med meg mange av litteraturens klassikere i Donaldpocket da både ender og mus er med på det meste. Viste dere at Onkel Skrue også har en slektning ved navn Skruberg som var den første til å utnytte boktrykkerkunsten kommersielt?

Mange barn og ungdommer gidder ikke å lese bøker da det er for kjedelig med mange sider, mye tekst osv.
Så godt som alle verdens klassikere har blit laget i Donaldpocket, og der kan dere lese om de samme folka, men det er mer lettlest med bilder og snakkebobler. Når vi vet at mange barn og unge leser tegneserier, er det bare å kjøre på med pocketbøkerinnkjøp på biblioteker, og klassesett osv.

Høres dette sprøtt ut? Kanskje, men hvis vi skal ha folk som vet om Ibsen og co, må vi kanskje lage dette slik at folk liker å lese om det. Hvor mange av dere kan innholde i klassikerne utenat på rams? Det kan jeg etter å ha lest Donaldpocket i snart 40 år, og har alle sammen, tilsammen over 750 stk, men mangler en....

Er det like høyverdig litteratur å lese klassikere som tegneserie som vanlig bok, eller blir det for mye tull og tøys? Hovedsaken må vel være at folk leser...

Jeg tenkte det samme som hemmelig dør og innenfor der er det et lite bibliotek jeg kan sitte i fred. Et bibliotek som er litt mørk/gotisk, med skrivepult, godstol, peis, lange vinduer med tykke gardiner og en globus :) Det hadde vært herlig:)

Å være "inne i" en persons hode kan være interessant nok. Å være "inne i" C.G. Jungs hode har vært en opplevelse.

Inde i klassen sat et ungt, men skarpt og magert ansigt paa katetret. Især var næsen mager; den laa ret og tynd som et knivsblad mellem de lyseblaa, tørste øine, liksom saa fulde av aandenød i blikket at en kom til at tænke paa gisp efter veiret ved drukning. Han var glatraket og blond, og hans tætte, korte haar strittet i veiret farveløst lik ild i sommersol; haken var sid og især spids, og dette parti sammen med næsens uhyggelige magerhed hvisket sagte om begyndende degeneration.

Kirken Brænder (1917) av Hans E. Kinck.

Eg er så lettlurt at det er ei skam ...

Her driv ein og kjempar febrilsk for å halde "ulest"-stabelen i bokhylla nede på eit overkomeleg nivå, og likevel har eg i løpet av siste drøye veka greidd å drage på meg følgende:

• på ei lengre jobbreise førre veke greidde eg, urutinert nok, å ta med meg for lite lesestoff på turen. Dermed blei det innkjøp av The Tosa diary av Ki no Tsurayuki og Vareopptelling av Erled Loe, begge forholdsvis snarleste heldigvis.

• tosk som eg er så sveipa eg også innom kassert-kassa til det lokale biblioteket og plukka med meg Skyskrapersommer av Tove Nilsen og Blind Gudinne av Anne Holt, til kr 5,- pr stk.

• så har eg sikla etter nokre bøker i velkomstpresang-potten til Den norske Bokklubben ei stund, og ukritisk nok så teikna eg medlemsskap for å få tildsendt Drømmeløs av Jørgen Brekke, Drep ikke en sangfugl av Harper Lee og Sommerboken av Tove Jansson i bytte mot portokostnadar (149,-) og minimum eit år med hasardiøs hukommelses-kamp med avbestillingsfristar.

• som om dette ikkje var nok, var eg også så lettsindig at eg bestilte Han er her igjen av Timur Vermes til fullpris hjå den lokale bokhandelen, makan til sløseri. Og så fullpris, då, denne bør virkelig vere god.

• og toppen av kransekaka: på veg til kassa på Coop i går så var det pinadø medlemstilbod på Inferno av Dan Brown, berre 249,- liksom, eg slukte både agn, søkke og snøre utan å reflektere over at eg no uansett ikkje får tid til å lese denne før den likevel kjem på mammutsalg til 129,- om nokre månadar.

Ja ja, slik er det å vere lettlurt. Heldigvis. For eg gleder meg vilt til å lese alle saman.

Enig. Scarlett O'Hara har blitt elsket, og elsker selv en annen gjennom store deler av historien. Symptomatisk nok kan jeg ikke huske navnet hans. Ulykkelig det også. Tolstoys Anna Karenina har vel ulykke nok til et helt orkester (som A. Nyquist sier om ensomhet). Ellevte roman, bok atten av D. Solstad står også for meg som en historie om ulykkelig kjærlighet, men langt mer pragmatisk fremstilt enn de to før nevnte.

En "trådroter" faller for fristelsen og roter litt til igjen.
Hans E. Kinck er en forfatter som er verdt et nærmere bekjentskap. Jeg fant ham ikke i bokhylla di , og siden jeg rangerer han som en av Norges beste forfattere, er det selvfølgelig en plikt at jeg nevner ham for deg. :)
Kinck har både humor, dybde og psykologisk innsikt, han er en god observatør, noe som gjenspeiles i forfatterskapet hans. Kincks novellediktning er omfattende, tolv samlinger med i alt 79 noveller.

Til deg vil jeg foreslå Hans E. Kinck - Noveller (ISBN82-525-1606-8) som ble utgitt i 1987.
Boken har et representativt utvalg noveller fra hans forfatterskap og kan forhåpentligvis bli et hyggelig (nytt?) bekjentskap.

I boken finnes bl.a. Norges første erotiske novelle (ca1894) Hvitsymre i utslaaten
Om Gertrud, en tredve års gammel jente som drømmer og lengter etter prestesønnen.
Uimotståelig. :)