Bokelskere.no

Fortsett. Når jeg støter på et fremmed ord må jeg alltid finne ut hva ordet betyr. Å bruke nettet er en måte, men det fins også andre. Jeg har en mengde ordbøker av alle slag som gir mange gode forklaringer. Og gode venner er til uunnværlig hjelp, også når det gjelder ukjente ord.
Mange ganger ønsker jeg også å finne ut mer om kjente ord og uttrykk, hvor kommer de fra og hva er den egentlige meningen og ordenes vandring. Jeg har i årenes løp lært mye om ord/ ordtaks betydning og opphav og deler gjerne dette med alle som vil høre.
Kom med flere ord og jeg vil forsøke å svare så godt jeg kan.

Kanskje hun ikke trengte å vite svaret på under ti sekunder :-)

Det er en tråd til her inne der dette diskuteres om det kan være til noe hjelp: her

Jeg syns det var en morsom tråd, jeg!
Spennende og lærerikt og utveksle assosiasjoner til ord og betydninger. Noen ganger lærer man til og med noe nytt, uten at man visste at man lurte på det :-)

Dette har det vært noen smådiskusjoner om før og da har det vært forskjellige meninger. I utgangspunktet hadde jeg ønsket at de la inn hele omtalen her, men jeg synes det er greit om de legger ut utdrag eller oppsummeringen av den. Å kun legge ut link tilfører ingenting til dette nettstedet, da ser jeg ikke poenget med å legge ut en omtale i hele tatt. Jeg oppfatter det som at de kun ønsker å dra lesere til egen blogg, noe jeg synes er ufint. Av prinsipp trykker jeg derfor aldri på linkene.

Hvorfor ligger du ikke unna spørsmål og diskusjoner der du ikke har noe å bidra med? Folk spør ikke om råd for å få hånlige svar fra deg!

Har man en sjel så drømmer man, jeg tror ikke du har noen, jeg, Tore. Hun spurte ikke for å få et hånlig svar!

Jeg er veldig enig med deg, Karin. Det skal svært mye til for at jeg skal klikke på en lenke til en blogg hvis vedkommende ikke har skrevet i alle fall deler av bokomtalen her på bokelskere - altså litt mer enn bare en henvisning til bloggen. Er smakebiten fristende, hender det jeg tar en titt på resten. Ellers har jeg mest sans for måten for eksempel Rose Marie gjør det, hvor hun som regel kopierer inn hele omtalen her.

Registrerer at det blir flere og flere som skriver i feltet "bokomtale" der de kun skriver litt om boka og så henviser de oss til å lese deres bokomtaler på sin egen blogg.
Jeg vet ikke om det er det som er meningen at det gjøres på den måten, kanskje Andrè har noen synspunkter på det, om hvordan det skal være fremover. Etter hvert nå har det blitt mange slike innlegg, det blir i grunnen ganske så tungvint når en ønsker å lese omtaler og så må gå inn via blogger. Syntes det hadde vært mye bedre og hyggeligere å lese omtalen her på Bokelskere.no, det går jo lett an å lime de inn. Det er jo så mye enklere når den ligger åpen her. Vel, det er nå min mening da.
Andre som har synspunkter på det?

Det første som slo meg var åpningen på "The Waste Land" av T.S. Eliot. Det er jo et veldig langt dikt, men de første linjene er vakre:

April is the cruellest month, breeding
Lilacs out of the dead land, mixing
Memory and desire, stirring
Dull roots with spring rain.

"September" av Ted Hughes er også veldig fint, og åpningen av Percy Bysshe Shelleys "Ode to the West Wind" passer fint til en av høstmånedene. Hartvig Kirans gjendiktning er strålende:

Å Vestandvind, du pust av haustens ande,
som usedd jagar lauvet som driv daudt
lik trolldomsskremde ånder over landet,

i gult, og svart, og bleikt, og feberraudt,
ein pestfengd hop!

Jeg kommer ikke på noen gode norske eksempler akkurat nå, men jeg skal kikke litt i diktantologien min.

Kjære beleste bokvenner,

Jeg samler dikt til hver av årets måneder. Kanskje kan det bli min julegave i år, men hysj, hysj. Det jeg er ute etter, er altså dikt som på en eller annen måte er relevant for alle de tolv månedene – som Inger Hagerups Vårkveld i mars, eller August av Arne Ruste:

Slutten er vakrest
hvisker svaberget og
løfter den brune kroppen
din litt nærmere solen
vakrest er slutten og
august presangen til
dem med hjerte
for sirisser
rognebær og
solnedganger

Vintervise av Vilhelm Krag kan selvfølgelig gå for januar, og Svantes lykkelige dag for juli, men helst vil jeg at måneden skal være nevnt ved navn. Diktet bør ikke være altfor langt, og humor er ingen hindring! Men for all del – mitt ønske er bare at diktet på sitt vis favner månedens stemning og egenart.

Alle innspill mottas med stor takk!

Katten kan tale for den som vil lytte
No spør han om kva eg har dratt i hus
Eg seier, det er ikkje mat eller bytte
Men Steinbeck si bok om menn og mus

Hans Børli
SEPTEMBER

dager klare som fugleøyne, myrer
hvor tranebæra dugger matt om kvelden
når stjernene slår sine sølvspik - stillheten ...

Alt er fred og fredløst
det ligger en marsordre forseglet
under treets krøglede røtter
djupt i bergrevner raumold

Og løfter du blikket
fra stien gjennom blåbærlyng over høgda
da renner øyehulene din fulle
av blåblått ved himmelrendene

Ein vill legsel
stryker stille gjennom din indre ødemark lik skygger av langsomme vingeslag

Hett blod av Irène Némirovsky, riktignok ikke norsk (bygda i Frankrike), men en veldig god bok med mellommenneskelig drama (det hete blodet er flere slags lidenskaper enn kjærlighet, om du lurer) og litt krim, på drøyt hundre sider. Dersom du er i ferd med å venne deg til å lese oftere, gjør du sikkert klokt i å ikke overdrive... Men er boka god, klarer du også de tykkere! Hver til sitt bruk!

Ellers tenker jeg på at noen av de av Arto Paasilinna ikke er så tykke, han skriver underholdende også om livets mer alvorlige sider... Men det er fortsatt ikke norsk forfatter, da. Nesten aldri lest en tynn bok av en norsk forfatter - som jeg vil anbefale videre.

"Ut og stjæle hester" var mitt første møte med P Petterson og sjeldan (om nokon gong) har eg blitt så positivt overraska av ei bok... Eg forventa absolutt at boka skulle vera god, men SÅ god??? Nei, det venta eg ikkje. Boka er spennande, den er sterk, den er vakker, den er sår, den er levande... den har så masse.

“Hemmeligheten bak å komme seg videre, er å starte. Hemmeligheten bak å starte, er å bryte opp den store overveldende oppgaven i små håndterlige oppgaver, for deretter å umiddelbart starte på den første.” –

Mark Twain

Denne felleslesinga og all denne kunnskapen som deles! Veldig morro. Glad jeg har funnet dette nettstedet. Takk til dere som har bygd en slik kultur.
Nå er det så mange tråder og innlegg at jeg ikke helt veit hvor jeg skal poste dette...
De to sitatene på side 47 og 51 da huset brenner slår an det grunnleggende dypere tema i boka for meg : "Vennene mine har vært kjølige mot meg fordi de skylder meg penger. Nå kan vi være frie og glade igjen."
Pilon sukket av glede. Borte var plagen med husleien, og borte var ansvaret med å skylde penger.
Frihet kontra trygghet.
Nå begynner jeg å forstå dem. Drivkreftene.
Et magiske øyeblikket kommer når gutta får tak i Piratens skatt på s. 68. Her kommer jeg under huden. Her ser jeg intelligens og moralen. Etikken. Det er visse ting du ikke gjør. Ikke kan gjøre. Mot dine egne. Stort. (Selv om jeg ikke er sikker på om det er helt sant i alle fillete slitne misbrukemiljø...) Men det demonstreres jo også når hele gjengen svinebanker Store Joe som faktisk prøver seg på skatten.
"Jeg tenker han er blitt ærligere nå," sa Danny på side 118.

Jeg synes jo ikke hovedpersonene er så usympatiske, jeg da. Døgenikter og slabbedasker - jovisst, jovisst. Men Steinbeck klarer jo nettopp til å få oss til å fatte sympati for dem, selv om han ikke legger skjul på at de - mmm... - kommer til kort i visse moralske henseende. Og det er mulig at vi her (vel, jeg, i alle fall) driver litt ordkløveri; det du kaller "sjarm som ligger tykt" er vel det som får meg til å fatte sympati for disse gutta. Til tross for - og kanskje til og med på grunn av - deres tilkortkommenheter. Det er liksom noe avvæpnende ved en så gjennomført mangel på "ordning og reda", synes du ikke?

Men hvorvidt Danny egentlig er en hovedperson - tja? Det er kanskje egentlig ikke så opplagt at han er mer hovedperson enn de andre?