Bokelskere.no

Endelig en tråd som er positiv til lydbøker! :)
Jeg har et veldig godt forhold til å lytte til lydbøker, enten det er på lange bilturer, på toget på vei til jobb, eller mens jeg pusler med ett eller annet hjemme. Det startet som adspredning på lange bilturer fra Oslo til Trondheim og tilbake igjen da jeg var liten (de bilturene var veldig lange..). Da gikk det i serien om "Sofie og Katrine" som var barn under krigen, og Torill Thorstad Haugers fantastiske bøker fra vikingtiden. Etterhvert kunne jeg sitte i timesvis på rommet og bygge lego eller holde på med andre ting mens jeg lyttet. Jeg slet lenge med å lære å lese, dysleksien gjorde at jeg strevde i mange år. Lydbøkene hjalp meg med å holde lesegleden oppe, noe som også gav meg vilje til å fortsette å jobbe med lesinga. Nå sluker jeg papirbøker, men gleder meg fremdeles over en lydbok fra tid til annen. Jeg låner mest på biblioteket, det er ikke vits i å kjøpe dyre lydbøker når man kan låne dem på biblioteket.
Siste lydbokprosjekt var Victor Hugos "De elendige", før det koste jeg meg med å lytte til JK Rowlings "Den tomme stolen" to ganger for sikkerhets skyld ;)

Interessant at du nevner Jims far. Men har han virkelig møtt faren sin? Selv om moren i sin alderdom fortalte hvem han var, er det vel ikke særlig sannsynlig at Jim kan ha kjent ham igjen i det lille øyeblikket vi får beskrevet i begynnelsen av boka?

Klar sekser denne gangen. Jeg har grublet litt på alle betraktninger og tolkninger i denne tråden, og det er nok det som gjør Per Petterson til en unik forfatter for meg: Han gir ingen klare svar, men krever at leseren grubler litt. For det første: Jeg syntes også begynnelsen var noe springende, men regnet med at løse tråder kom til å bli nøstet opp undervegs. Og det syntes jeg de gjorde.

Jeg tror forfatteren med vilje gjør Jim til en mer gåtefull person enn Tommy. Alt vi får vite om bakgrunnen hans, er at han har ei mor som er enslig (sannsynligvis også ensom), lærer og med en ganske streng kristentro. Skyld, samvittighet og ideen om å måtte gjøre seg fortjent til andre menneskers anerkjennelse er nok noe Jim har i ballasten hjemmefra. Han er sannsynligvis også ganske ensom: Vi hører ikke om at han knytter seg til noen andre enn Tommy, og siden Siri.

Det er Tommy som nekter, mener jeg. Han er bevisst og godtar ikke alle krav som stilles til ham, mens Jim forblir unnvikende og uhåndgripelig.

Slutten synes jeg er genial. Vi venter åndeløst på løsningen: Vil Tommy og Jim møtes ved brua, og i så fall: Greier Tommy å finne ord som kan vinne Jim tilbake? Men i stedet for "løsningen" får vi altså høre Siris historie. Hun har gått videre i livet uavhengig av broren og kjæresten, og blir på en måte den som sørger for at ringen sluttes. Mens leseren sjøl må gruble videre når det gjelder bestevennenes skjebne.

Jeg må berømme språket også, Pettersons ekstreme styrke: Så hverdagslig, nesten banalt, og likevel så følelsesladd. Dialogene og beretningene i første person er fulle av underforståtte budskap og meninger - jeg bøyer meg nok en gang i støvet for Per Petterson!

Sist gang Petterson ga ut roman ble han tildelt både Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Høstens roman har så lang innbragt Bokhandlerprisen og strålende anmeldelser. Jeg føyer meg inn i rekken av begeistra lesere. Dette er et av høydepunktene fra bokhøsten 2012.

Romanen handler om barndomsvennene Jim og Tommy som møtes helt tilfeldig en natt i september 2006. De har ikke sett hverandre på 35 år. Denne natten opplever de begge å bli innhentet av fortiden. Begge møter sin far etter mange års fravær, for deretter et kort øyeblikk å møte hverandre. Vi følger Jim og Tommy den påfølgende dagen og gradvis avdekkes deres historie.

Romanen er delt opp i mange deler. Fortellerteknisk får vi høre de samme historiene fra flere synsvinkler. Gjennom dette grepet lar Petterson oss ta del i de ulike følelsene og tankene som utløses hos personene. Vi får servert fragmenter av historien som etterhvert kan settes sammen til et slags bilde. Det er godt språklig, nøkternt og underfortalt. Anbefales!

Jeg glemmer heller ikke første møte med Oline og Peter, og Margret. Har fortsatt bøkene i hylla :)

Har lest alle 4 bøkene i påsken. Det er godt det har vært hjemmepåske og med slike bøker kunne det godt ha regnet og stormet hver dag. Må bare innrømme at jeg har hatt problemer med å legge dem fra meg. Jeg leste dem første gang på 80-tallet men leseopplevelsen var nesten enda større nå. Anne Karin Elstad er en stor historieforteller, hennes skildringer av personene og de ulike menneskeskjebnene er rett og slett enestående. Leseren blir revet med fra side til side, ikke et eneste dødpunkt. Du rives med i handlingen, lever deg inn i den enkeltes liv, du smiler og gråter, er lettet og engstelig, blir sint og glad, gruer deg til avsløringer og kjenner deres tunge og slitsomme liv på kroppen. Hennes skildringer av mennesker, steder og natur er så levende at jeg kunne se Oline, Magret, Erik, Johan, Mons og Ildri m.fl tydelig for meg - samt gården, setra og den storslåtte naturen. Spesielt sitter jeg igjen med stor respekt for de sterke, stae, arbeidsomme og flotte kvinneskikkelsene. Tror AK Elstad gjenforteller historien slik det uten tvil har vært på 1800 tallet i Norge. Og for ikke å forglemme den fantastiske trønderdialekta som benyttes i all kommunikasjon mellom personene i bøkene, etterhvert også møre/vestlandsdialekt. Jeg ble rett og slett nedstemt da jeg klappet igjen bok 4. Jeg savner dem alle sammen. Nå har jeg tenkt å lese "Lenabøkene" på nytt igjen også. Er visst i Elstadmodus nå. Har du ikke lest bøkene om Innhaugfolket enda? Da er det bare å sette i gang. Skuffet blir du neppe. "Folket på Innhaug"(bok 1), "Magret"(bok 2), "Nytt rotfeste"(bok 3), "Veiene møtes"(bok 4). God lesning

Stort sett enig. Men det finnes forfattere som har lest inn sine egne bøker og som gjør det veldig bra – et strålende eksempel er Kjell Askildsen.

Nei, jeg leser ytterst få blogger, De få jeg leser er skrevet av mennesker jeg kjenner stort sett, eller at det er blogger som treffer veldig(ytterst sjelden, men har skjedd). Jeg er og en av de sære som ikke gidder gå inn på en blogg for å lese om bøker(som det så ofte er linket til her inne), da gir jeg f***.

Husmann og keisar

Forteljinga om husmannen Jan Andersson på Skrolycka, og hans einaste dotter , Klara Fina Gulleborg, er så vakker, så vakker – så melankolsk og trist, men ikkje utan humor.

Historia startar med at Jan Andersson får ei dotter. Han er i utgangspunktet skeptisk, han ser med motvilje på alt ekstra arbeid og uro det medfører å ha eit barn. Men, så snart han får den vesle i armane er det gløymt, han er far meir enn noko anna. Klara Fina er sola i livet hans, ho er den som gjer livet verdt å leve, og han viser henne ein altoppslukande farskjærleik. Så stor er hans kjærleik at det kanskje vert litt trangt for Klara Fina.

Så når Klara som 18-åring reiser til Stockholm for å tene pengar slik at ho kan hjelpe til med å skaffe familien nødvendig kapital, misser faren fotfestet. Augnesteinen hans bryt kontakten med foreldra – og sjuk av lengt utviklar han galskap og er ei stadig kjelde til latter for sambygdingane sine når han utropar seg sjølv til keisar. Rykta som vert kviskra om hans kjære dotter er meir enn han kan bere.

Forteljinga om Jan Andersson er gripande. Hans kjærleik er stor, men hans lengt og saknad er om mulig endå større. Det som bergar han gjennom årelang venting, er livsløgna. Og når livsløgna vert teken frå han, er verknaden katastrofal.

Boka er inndelt i små kapittel, kvart kapittel er forma nesten som ei eiga lita historie, utan at samanhengen vert borte. Selma Lagerlöf si skildring av det reserverte bygdesamfunnet er teken «på kornet». Ho viser stor innsikt i den noko inneslutta menneskelege naturen som kan vere i ei lita bygd. Og – det er meisterleg fortalt!
Ei favorittbok som av meg får terningkast seks

Hehe, jeg har funnet ut at Aspergers gir meg en slags mental dysleksi, antagelig en individuell vri på det faktum at Aspergers er en nevrologisk tilstand (mangler sikkert en "overføringskabel" oppi huet...). Det er ikke uvanlig at Aspergere sliter med språk. Men variasjoner finnes selvfølgelig hos de som IKKE har det også... Lurte for eksempel på hva "brysthøydene" hadde med saken å gjøre i noe jeg leste, men ved nærmere ettersyn, sto det "høystbydende"... Huet mitt snur rundt på ting og "baler takvendt", bytter på stavelser og lager rot, så forkortelser blir verre å sortere. Har lenge hatt veldig lyst til å gjøre noe for dyslektikere, for de har min sympati. Kan lett forestille meg hvordan det er å prøve og lese hvis ALLE bokstavene holder på å springe rundt hverandre og nekter å stå på riktig plass...

jepp, beklager, men slik er jeg skrudd sammen... Gjelder faktisk tekstmeldinger også... Foretrekker at jeg får med meg hva det står når folk skriver til meg. En av de tingene Aspergers gjør med meg.

Jeg skriver også fulle ord på sms, og har gjort det siden jeg kom tilbake fra utenlandsoppholdet mitt, for da oppdaget jeg at jeg var langt bedre til sms-språk på engelsk enn på norsk... Det føltes bare... dumt! Orket faktisk ikke å lese innlegget på toppen, men sitter og leser svarene.

Nyter min kjære Samsung Galaxy S III som foreslår med når jeg skriver m, jeg når jeg skriver j, osv. Enklere å unngå ufullstendig språk. Jeg stusser ofte hvis jeg kjenner fingrene ikke finner alle bokstavene på tastaturet, jeg sparer såvisst ikke tid på å skrive sms-språk, for jeg må konsentrere meg for å få det riktig. Skriver kjapt nok på tastatur.

Synes også det er slitsomt og tungvint, men det er nå bare vår mening :-)

Jeg synes faktisk det er slitsomt å lese sms-språk. Jeg vil jo ikke nekte noen å gjøre det, men hvis jeg er sliten, er det ikke sikkert jeg orker å lese igjennom en relativt lang tekst skrevet på den måten. Men jeg er nok også gammeldags :)

Denne treffer mitt interesseområde for fullt og gav med tilfredsstillende lesning så lenge den varte. Derfor full pott fra meg. Tittelen gav meg nok den antakelsen at jeg skulle lese om kvinner i større grad, men det er kun i første del og avslutningsvis at vi får presentert royale kvinner. Men det at man i mellomtiden har fulgt mennenes på deres krigerske veier på både hesterygg, føtter og langskip, setter på et vis de royale kvinnene inn i den settingen de levde i: en virkelighet preget av maskulin maktkamp. Og jeg bruker ordet "royale" fordi dette er ikke en bok om verken kvinner eller menn fra bondestanden. Det er hofflivet og elitesjiktets anliggender i Norge, Sverige og Danmark på 1300-tallet vi får servert. Og det er spennende. Det er spennende å vite at det var her på vår grunn dette foregikk. Forfatteren skildringer sine forestillinger om feks hendelsene på Akershus festning, men og rundt omkring i de nordiske kongenes tilholdssteder på en både grundig men fengende måte. Vi får og bakgrunnen for byggingen av borgene langs det som nå er svenskekysten der E6 i dag slynger seg frem. Dette er vår historie! Det er svært eggende i mine øyne. Og skildringene i boken er så levende at jeg tydelig for mitt indre blikk ser hvordan den svenske hertugen med sitt følge stiger til hest og rir av gårde fra Kong Håkons hoff og kan ikke tenke annet enn at det hadde gjort seg med en filmatisering av denne beretningen!
Boken har et midtfelt med illustrasjoner. Jeg anser denne for å være en perle av et historieformidlingsverktøy og har levert boken videre til min sønn.

Jeg kom over denne og MÅ jo bare vise den frem... Eventyrstund, noen?

Gyngestol

Den rå vinterluften snek seg inn gjennom kjøkkendøra, og Gran Gran frøs litt i den slitte kjolen, som var sydd av bomullstrie fra melsekker. Den vesle jenta i døråpningen hadde ikke rørt seg siden hun dukket opp, hun sto og stirret mot sengen inne i rommet, der moren hennes lå.

"Helbredelsen" av Jonathan Odell. Ny bok nettopp mottatt fra bokklubben "Nye bøker"
Dette er en sørstatsfortelling som jeg gleder meg til å lese videre.....

rødme, rødme, mjooo....

(Dessuten er denne boka allerede så kjent... osv)

kremt, kremt.. bare ikke av meg :-) :-)

Jeg har akkurat lest alle tre på strak arm og er hjertens enig med deg! Må lese mer av Selma Lagerlöf - en mektig historieforteller!