Bokelskere.no

Jeg er midt i denne boka nå, og jeg elsker den!!!! Jeg tror for øvrig ikke at historien er selvopplevd. Men hun har sikkert kjent noen som har vært gjennom dette. Dessuten tror jeg at mange klarer å sette seg inn i hvordan det vil føles å bli forlatt på den måten som hovedpersonen opplever, selv om man ikke har opplevd dette på kroppen. Men få klarer som Siri Hustvedt å sette ord på det på samme måten.

Jeg ble ferdig med Trekkoppfulgen i dag. Fantastisk bok, men det var helt nødvendig for meg å bruke tid på den. Jeg liker vekslingen mellom ulike historier og virkeligheter. Språket er lett å følge og jeg er imponert over hvordan trådene samles mot slutten. Historien treffer meg, selv om enkelte skildringer ikke var gode å lese, for mye grusomheter for min smak.

Jeg kommer ikke til å lese Norwegian wood, slik jeg hadde tenkt. Etter å ha sett filmen, så er jeg temmelig ferdig med den historien. Den var bare laaaang.

Nå skal jeg lese et par andre bøker,Nu jävlar og Nattog til Lisboa, før jeg skal begynne på Sauejakten, og så Dans, dans, dans.

Hett blod har på overflaten både tittel og tematikk som en kioskroman. Likevel, denne korte perlen rommer så meget mer enn en serieroman trolig noensinne kunne gjort (vel, kanskje M. Sandemo kunne sagt det samme, men kun etter 47 bøker…). Da min meget yngre, lite bokinteresserte søster, så boka, dens tittel og den slanke utførelsen, uttalte hun: “la meg låne den, Anja, den i perfekt størrelse til en busstur.. “. Jeg låner selvsagt villig ut bøker, men jeg er slett ikke sikker på at dette boka er for henne. Jeg prøvde å forklare at boka, til tross for lengden, er et mer komplekst verk enn som så.

Språket i den korte romanen er likefremt og enkelt, på den den måten kommer det ikke i veien for selve historien. Det er nettopp den, historien altså, som er så besnærende med boka. Vi lærer å kjenne karakterene gjennom enkelte perioder/episoder i deres liv. Samtidig er vi som lesere vitner til noe universalt, noe som er definerende for alle mennesker: Ungdommens naive lidenskap, alderdommens sobre og kyniske etterpåklokskap…. Alt blir fanget opp i løpet av få sider.

Må innrømme at jeg, siden jeg har lest en del krim, greide å gjette meg til hemmelighetene karakterene bærer på temmelig raskt. Selv om dette slett ikke er en krimroman, bærer den likevel på et slags mysterium, og spenningskurven er deretter. Likevel.. historien er såpass god og troverdig at det slett ikke gjorde noe at jeg (litt for) tidlig skjønte hvor det bar hen.. For meg var karaktertegningene, spesielt av Silvio, noe av det som gjorde boka stor. Hans fortellerstemme er stor og ærlig, og litt etter litt tar de andre karakterene (som på mange måter er som pappfigurer i begynnelsen) form..

En skikkelig page turner. Spennende bok, troverdig plot og engasjert, idealistisk og litt mystisk hovedperson.

en lettlest,spennende og underholdende bok.Jeg sto opp tidlig i dag for å kunne rekke å lese slutten før påskegjestene mine våknet:))Herlig underholdning.elsker skrivemåten hans.

Takk for veldig, veldig hyggelige tilbakemeldinger! ;-) At det er flere som får øynene opp for Irene Nemirovsky, gleder meg stort! En fantastisk forfatter som dessverre døde så altfor ung ... Jeg har gått over til å lese de av hennes bøker som enda ikke er oversatt til norsk, på engelsk - fordi jeg bare MÅ lese absolutt alt hun har skrevet!

Ved siste Mammut-salg kjøpte jeg opp noen eksemplarer av hennes bøker. Sånn for påkomne tilfeller ...

Hvem var noensinne i tvil om at du kom til å komme med den første bokanmeldelsen av denne boka? Igjen: du gjør en fantastisk jobb som bokanmelder, Rose-Marie! Jeg burde egentlig sende regningen for alle nyinnkjøpene mine til deg, så mange bøker som du har fått meg til å kjøpe… Samtidig har du inspirert meg til å lese mange bøker som har vært til stor glede for meg, og dermed gjort meg rikere på leseopplevelser. Derfor; jeg betaler bokregningene med glede og ser fram til enda flere inspirerende anmeldelser fra deg!

Paul og kona Claire er invitert ut på middag av Pauls berømte bror Serge og hans kone Babette. Serge Lohman er statsministerkandidat ved kommende valg og en absolutt alle vet hvem er. Derfor har Serge ønsket at de ikke skal møtes på et alminnelig sted, hvor han regner med å bli plaget av fansen, men på en svært dyr og eksklusiv restaurant der vanlige mennesker må påregne sånn ca. tre måneders ventetid på et bord, mens sånne som ham får bord på dagen.

Mens Serge og Claire venter på at broren og kona skal ankomme, fremkommer det med all tydelighet hvordan Paul irriterer seg over broren, som er kvalmt vellykket. Som f.eks. fra den ene dagen til den andre plutselig er blitt vinkjenner, fordi dette liksom hører med når man er berømt. Og som har en rekke politisk korrekte meninger, på tross av at broren Paul vet at dette bare er et spill for galleriet. Selv er Paul en arbeidsledig lærer på det niende året, men en nokså tung diagnose i bunn. Akkurat hva han lider av, får vi aldri vite, men impulskontroll og empati er kanskje ikke akkurat blant hans sterkeste sider ...

Det skal vise seg at middagen blir alt annet enn konvensjonell. At rammen for sammenkomsten er en - i følge Paul - latterlig dyr restaurant, forhindrer ikke at dette blir alt annet enn hyggelig. De skal nemlig diskutere sine barns skjebne. Deres tenåringssønner har begått en forferdelig forbrytelse som har vært mye omtalt i media. Et videoklipp fra et overvåkningskamera viser to tenåringsgutter i aksjon, uten at det er mulig å se hvem de er. Paul antar lenge at det kun er han som vet noe, men etter hvert viser det seg at han ikke er alene om å ha skjønt sammenhengen. Spørsmålet er hvordan de skal håndtere dette. Ja, om de blir enige om hvordan de skal håndtere det ... Skal hemmeligheten holdes innenfor familien eller skal de melde sine egne barn? Og varer ærlighet lengst?

Jeg strevde litt med å komme i gang med denne romanen, men etter 50-60 sider løsnet det for alvor. De siste 240 sidene leste jeg i løpet av en formiddag, ute av stand til å legge den fra meg. Jeg måtte hele tiden videre, videre ...

Boka er inndelt i sekvenser som refererer seg til en fem retters middag; aperitif, forrett, hovedrett, dessert og digestif. Handlingen foregår langs denne tidsaksen, og skrider frem etter hvert som rettene serveres. Underveis er det mange digresjoner til fortiden, og som forklarer forholdet mellom de to familienes medlemmer, store som små. Og ikke minst hvorfor jeg-personen Paul er så frustrert og skuffet over livet ... Viktige moralske dilemmaer som hvor langt foreldre er villig til å gå for å dekke over sine barns forbrytelser, samt hva dette i verste fall kan føre til av ansvarsløshet og mangel på samvittighet hos barna, tas opp i denne boka. Eplet faller kanskje ikke så langt fra stammen når alt kommer til alt?

Når en brors snobberi blir satt opp mot en annen brors følelse av mindreverd, skapes det en spenning i teksten som ga denne boka flere lag enn kun det ytre plottet som foregir å være bokas hovedtema. Dette i tillegg til at forfatteren generelt harsellerer med snobberiet innenfor gourmet-bransjen i sin helhet, gjorde mang en situasjon temmelig lattervekkende. Koch har både en skarp og vittig penn, og jeg antar også at oversetteren har en god del av æren for at denne boka fremstår som meget velformulert. Boka er ganske enkelt meget godt skrevet! Når jeg ender opp med å gi denne boka terningkast fem og faktisk ikke seks, er dette fordi jeg mener at spesielt starten på boka kunne hatt en noe strammere regi ved at noe av "pludderet" kunne ha vært fjernet. Ellers er oppbyggingen av boka glitrende, og den holdt meg etter hvert i et stramt grep som jeg ikke slapp ut av før siste side var vendt. Dette var virkelig en bok i min gate!

Jeg gleder meg allerede til å lese flere bøker av denne forfatteren!

Jeg leste boka først og så filmen etterpå, noe som nesten alltid er "mindre lurt". Men denne gangen synes jeg filmen så absolutt nådde opp. gripende historie, som desverre sikkert har sin grobunn i virkeligheten.

Veldig enig med deg! Leste denne boken i går (lita lefse på knappe 100 sider), og ble storveies begeistret :) Tittel og plott er jo som hentet fra Harlequin-verden, men så -som du selv skriver- elegant og glitrende den likevel er!

Kjøpte tre bøker av henne på Mammutsalg, og dette er den første jeg leser. Nå befinner David Golder seg på neste-bok-ut-lista mi. Jeg gleder meg allerede stort :)

Jeg er ikke enig med deg. Synes ikke at denne boka er chick lit. Jeg synes denne boka var veldig bra, og i motsetning til deg likte jeg veldig godt de parallelle historiene, og hvordan de ble flettet sammen. Boka var lettlest selv om den har et alvorlig tema, og dette likte jeg.

God og lettlest krim. Ikke veldig intensiv, før helt på slutten.

Jeg har bare lest den første (og nå den siste og fjerde) boka om Perez. Bøkene er skrevet i "sakte" modus, men er allikevel såpass engasjerende så de er vanskelig å legge fra seg. Skal nå lese bok 2 og 3, helt klart!

Godt fortalt og beskrevet om personene og landskapet, det blir veldig fine bilder inni hodet av dette. Koselig krimbok.

Anbefales for de som ikke liker så mye grøss, men klarer seg med god spenning!

Nå har jeg avlsuttet Dr.Glas og forstår nå til fulle Kjerstin Ekmans bok. Det er fantastisk hvordan hun har fanget tiden og atmosfæren og "omskapt" Dr.Glas til Mordets praksis. De er begge skjøre historier og fanger opp menneskets alle sider og tanker, og hvor lett livet lar seg knuse og misforstås. Nå skal jeg innta lesetillinngen med Den allvarsamma leken og ser frem til noen fine timer. Takk for henvisningen til disse bøkene.

Jeg falt fullstendig for denne boken av Stefan Zweig, som jeg var så heldig å finne ved en tilfeldighet.

Det var kanskje ikke så mye historien som bergtok meg, men heller språkdrakten. Jeg skal ikke begi meg innpå å beskrive hva jeg mener, men heller la Zweig få lov til å si det med egne ord:

Sitatene er hentet fra hans biografi "Verden av i går" :

"Jeg er en meget temperamentsfull og utålmodig leser. Jeg blir irritert over alt vidløftig, alt overdrevet, alt sentimentalt, uklart og utydelig, enten det gjelder en roman, en biografi eller avhandling. Hvis jeg behersker noen kunst, så er det kunsten å stryke over.

Bare en bok som holder seg på toppen side etter side, og som river en med i et eneste åndedrag like til slutten, kan gi meg en fullkommen nytelse."

Jeg spiller ikke sjakk, og jeg vet ikke om denne novellen har sider som ville frustrere kjennere av spillet. Men for meg er den enestående. Den som ikke lar seg fasinere her, kan ha det så godt. Jeg sier ikke mer.

Jeg har den i en utgave som inneholder også en annen lengre novelle av Zweig - Leporella(?). Den er også god, men det er sjakknovellen som virkelig sitter.

Takk for det, de føyer seg da inn i den lange listen av bøker som bør leses. :o)

Jeg har ikke lest Doctor Glas, men jeg syntes allikevel at boken var fantastisk god. Klarte heller ikke å legge den fra meg så lenge av gangen.:o)