Vold innenfor ekteskapet må sies å være et gjennomgående tema i denne kriminalromanen. Egentlig ikke særlig originalt! Men måten det er gjort på, er likevel ganske spesiell. Mens politiet (og andre ”gravende instanser”) setter alle kluter inn på å avdekke forholdene i én familie, er det et annet sted som også ligger rett framfor øyne på dem, at tragedien virkelig rammer.
Også i denne boka spiller politifolkene og deres familier en viktig rolle. Men i det hele virker politiet noe tafatt her. Dette skyldes delvis at de også har private problemer å stri med. Sjefen deres, Petra Wilander, har fått alvorlige helseproblemer og havner i slutten av boka på sykehus, mens den nyforlovede Christer Berglund har en partner som er tydelig bipolar og som til stadighet skremmer ham med ubegrunnet sjalusi.
Handlingen starter med at en kvinne, Anna-Karin Ehn, har forsvunnet. Hun er barnevernspedagog ansatt på sosialkontoret, og ektemannen, Torsten, kan fortelle at hun har mottatt trusler i forbindelse med jobben. Bilen hennes blir funnet, med tydelige blodspor i. Ved en foss inntil en kraftstasjon finner man skjerfet til Anna-Karin og senere også brillene hennes. Den dagen hun forsvant, skulle hun ha vært på hjemmebesøk hos familien Svensson. Andrea og Keith Svensson har flere mindre barn, og nå har sosialkontoret fått en bekymringsmelding fordi ett av dem, Mario, har tydelige blåmerker rundt omkring på kroppen. Magdalena Hansson er journalist i byens nedleggingstruede avis. Hun har en sønn som er kameraten til Mario, og det er fra henne bekymringsmeldingen har kommet. Politiet som ikke har kjennskap til bakgrunnen for denne meldingen, oppsøker familien Svensson for å høre om Anna-Karin kom til dem denne dagen, hvilket de forsikrer at hun ikke gjorde. Politiet drar derfra med inntrykket av at Keith Svensson er en svært tverr og gretten type, mens kona hans Andrea virker heller sliten og undertrykket.
Den som først og fremst får politiets mistanke rettet mot seg, er Anna-Karins ektemann, Torsten. Utad virker han nedbrudt og fortvilet over konas forsvinning og sannsynlige død, men oppførselen hans synes likevel noe mistenkelig. Så får politiet melding om at Torsten er funnet død, skutt, i huset sitt. Politiet tolker det som selvmord, men Magdalena som også har kommet til åstedet, er slett ikke sikker. Noe senere overrasker Magdalena den voksne datteren ti Anna-Karin og Torsten, Emma. Hun er i ferd med å rydde i tingene etter foreldrene. Oppførselen til Emma virker merkelig. Plutselig griper hun fatt i Magdalena, tar henne som gissel og fører henne til et øde sted. Her er hun i ferd med å skyte journalisten. Men så dukker plutselig Anna-Karin selv opp. Hun er slett ikke død. Hun hadde bare gått i dekning på grunn av skadene som hennes voldelige ektemann,Torsten, hadde påført henne. Det var Anna-Karin som hadde skutt Torsten Uten at hun hadde vært klar over det hadde han i årevis misbrukt både Emma og et fosterbarn. I den dramatiske situasjonen som nå oppstår tar Emma på seg skylden for farens død og i øyeblikket etter skyter hun seg selv.
Mens alt dette pågår, har det tikket inn en desperat melding på Magdalenas telefon. Først når alt har roet seg, oppdager Magdalena meldingen. Den er fra Andrea som er blitt skamslått og så tatt til fange av ektemannen. Det har tydeligvis gått helt over styr for Keith. Da Andrea sitter helt forslått, innesperret på soverommet, kan hun heller ikke høre noen lyder fra barna. Hun aner at Keith også må ha sperret dem inne et sted. Det virker som om han er i stand til alt. Å komme seg ut gjennom vinduet er Andreas eneste sjanse. Hun binder sammen klær hun finner i skapet til et langt rep. Hun ser at bilen til Keith forsvinner og klarer å fire seg ned Hun finner barna sittende forskremt nede i kjelleren. Men på veien ut dukker Keith opp. Rett for øyne på barna tar han livet av moren deres.