Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er den åttende boka om førstebetjent Claes Claesson.
Omtale fra forlaget
Hilda Glas er snart ferdigutdannet lege og har dratt tilbake til hjemtraktene for å gjennomføre turnustjenesten sin. Kanskje er det underbevisstheten som har ført henne til Oskarshamn sykehus, hvor hennes mor døde for mange år siden. Da Hilda finner sin mors gamle journal, innser hun at hun må finne ut av sin uklare bakgrunn. Hva var det for en mystisk sykdom som tok livet av
moren, og var hennes fars død virkelig en ulykke?
Claes Claesson har tatt fri fra jobben og dratt til den vesle glassverksbygda Hjortfors sammen med sin familie. Trengselen rundt mai-bålet blir større, men plutselig revner ferieidyllen i det lukten av brent kjøtt stiger opp av bålet. I lyset fra flammene gjøres en makaber oppdagelse: en død mannskropp.
Glassklart er Karin Wahlbergs tredje bok på norsk om førstebetjent Claes Claesson og hans kone, overlege Veronika Lundborg.
Forlag Juritzen forl.
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788282054492
EAN 9788282054492
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt sted Sverige
Språk Bokmål
Sider 599
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Nervepirrende fra en av Sveriges mest solgte krimforfattere.
Hilda Glas er snart ferdig med legeutdannelsen og har fått praksisplass i sine hjemtrakter på Oskarshamn sykehus.
Les hele omtalen her
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHvorfor overlevde enkelte av disse gamle industrisamfunnene, mens andre førte en hensvinnende tilværelse eller rett og slett døde ut? Spørsmålet interesserte ham. Svaret var enkelt : Ingenting varer evig, selv om man kunne ønske det.
Mamma hvorfor har de lagt et fugleskremsel på bålet? spurte datteren igjen. Ja, det kan man virkelig spørre seg om, tenkte Veronika. Men herregud hva skulle hun svare? Det var nok noen som bare ville tøyse med oss, sa hun. Å lyve henne rett opp i ansiktet og si at hun hadde sett feil, ville bare være å nøre oppunder ilden. Datteren ville fortsette å lure og spørre i all evighet. Man kan ikke lure barn, tenkte hun.
Men det er merkelig dette med jobb, når man tenker over det ... at man ikke kan få det til i samfunnet vårt, men mener at det lønner seg å betale sosialbidrag eller arbeidsledighetstrygd og la folk gå uvirksomme i stedet for å jobbe. Det er noe jeg ikke skjønner i denne samfunnsstrukturen.