Omtale fra forlaget
Alexander Irgens er Norges krimkonge. Nå skal hans sjette roman, HØYE, MØRKE MENN, lanseres i stor stil på Lillehammer.Her degges den store forfatteren for av en kvinnedominert bransje. Med seg har han også elskerinnen Vilde, en kruttønne av en kvinne som synes både han og den voldelige krimmen hans får latterlig stor oppmerksomhet. Vilde er imidlertid selv ikke uten voldelige tendenser, og når han krysser hennes grenser, går det skikkelig galt.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2015
Format Heftet
ISBN13 9788202477769
EAN 9788202477769
Serie Cappelen Damms bestselgerromaner
Språk Bokmål
Sider 358
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Tja, hva skal jeg si...? Jeg er langt i fra ferdig med denne boka. Jeg har brukt over en uke på å¨komme til side 60. Jeg sliter med denne! Er det noe som helst vits i å forsette? Kommer den til å ta seg opp? Vanligvis sluker jeg bøker, men nå tar jeg meg i å ikke huske hva jeg leste på forrige side. Kan den virkelig være så håpløs? Burde jeg gi den en sjanse??
Ambjørnsen blir aldri dårlig, til det skriver han for godt. Det er en del fornøyelige scener i denne boka, men jeg ble aldri helt revet med. "Natten drømmer om dagen", som jeg likte veldig godt skal i følge forfatteren ha et slektskap til denne. Hovedpersonen i den boken, Sune, var en kompleks, mangesidig figur det var lett å ha sympati med. Det klarer jeg ikke helt med Alexander Irgens i "Ut av ilden". Litt for mange løse tråder og bipersoner som aldri blir mer enn navn skaper et litt ufullstendig inntrykk, som det skulle vært noe mer. Ambjørnsen har varslet nettopp det, at det kommer en tredje bok som hører sammen med denne og "Natten drømmer om dagen", og da kan man jo håpe at "Ut av ilden" finner sin plass som en del av denne trilogien. Som enkeltstående roman, er den et stykke unna forfatterens beste bøker.
Denne ble en skuffelse, og jeg hadde nok for stor forventinger. Jeg likte Natten drømmer om dagen så godt. Dette var en helt annerledes bok. Jeg kom aldri under huden på Alexander Irgens, han engasjerte meg ikke nok. Enten er han en karikert pappfigur, eller så er han gjort så grunn og overfladisk med vilje. De andre personene fikk jeg heller ikke helt grepet på. Hva gjorde egentlig Skute og Dolven i historien? Næ…sj. Joda, Ambjørnsen skriver godt, og det er en del artige situasjoner og replikker, som kapitlene hvor Irgens er på Lillehammer med Librisdamene feks.. Men , nei.. dette ga meg ikke så mye. Erlend Loes Vareopptelling var mye artigere--- hvis vi snakker om bøker om forfattere som er helt på styr..
"Ut av ilden", Ingvar Ambjørnsen
Hovedpersonen er en krimforfatter som blir vide kjent, og vi følger ham gjennom spillet i bokbransjen, hvor tema som
overstadig beruselse og bakrus - mest om den rusen enkelte nordmenn får av seg selv , og den bakrusen folk kan havne i av følt urettferdighet, går som en rød tråd i boka.
Omgivelsesbeskrivekser i særklasse, noen ganger litt i overkant, samtidig som han beskriver vår navlebeskuende hyllest til de som er på vei opp opp opp, og hvor fort vi de samme folka kan hjelpe dem ned igjen.
Boka begynte bra og hadde en flott finale, med et oppgjør mot norsk splatterkrim, men var litt for kjedelig i en for lang periode. Dette er en av flere bøker i et skriveprosjekt, som det kan være greit å lese litt om her:
http://www.forlagsliv.no/blog/tag/skriveprosessen/
Ambjørnsen på besøk hos seg selv
(Link til omtale på bloggen min som jeg startet opp et drøyt halvår før jeg oppdaget Bokelskere, derfor legger jeg ut et knippe av de tidligste bokomtalene.)
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHar vi det bra? Ja. Vi blir enige om at vi har det bra. Han har en uproblematisk skilsmisse bak seg, siden de to allerede for lenge siden hadde holdt opp med både sex og samtaler, jeg har et godt ekteskap av samme grunn.
Hva er det vesle stikket i hjertet? Kan det være en så sjelden fugl som takknemligheten over å være i live, til stede i verden?
Jeg tenker på Gunvald Larsson igjen. Som takket nei til Maharishis transcendentale meditasjon, men som ble den første av oss til å gå inn i døden. Når vi står i skolegården og trekker opp Dolven, har Gunvald Larsson bare et halvt år igjen å leve. Han er fjorten eller femten. Han dør på vårparten. Han stjeler en bil, og kjører den i fjellveggen. Han som skulle helt til Afrika, kom bare halvveis til Porsgrunn.
Hva er alle drømmene våre verdt, når det ender slik? Så tidlig?
Har de en eller annen slags egenverdi?
Så lenge jeg kjente ham, skulle han bli krigsreporter. Og så var fronten et sted langs E18.
Karl Solberg er en mann som ikke er lett å sette i bevegelse. Han er den eneste jeg kjenner som har takket nei til både Beijing og Moskva i løpet av én og samme uke. Hans revir strekker seg fra Marienlyst i nord, til Frognerparken i sør, og Lorry og Vestre gravlund representerer de to andre ytterpunktene.
Da jeg sjekket telefonen for litt siden, så jeg at jeg hadde sendt henne femten tekstmeldinger på stigende rus.
121 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket03.10.2020 ble det lånt første bok på bokstav A på biblioteket.
Jeg hopper over bøker jeg har lest før og husmorporno