Omtale fra forlaget
"Soga om vêret" ble nominert til den Islandske Litteraturprisen da den kom ut i 2003
Fortellingen foregår i en gudsforlatt fjord ytterst Nord-Vest på Island, hvor noen få forhutrede sjeler driver sjarkfiske uten fiskekvoter. En av disse fiskerne, Halldor, skriver dagbok, og det er denne dagboken som blir funnet av sorenskriveren i det lille samfunnet og sendt til et forlag, i det som dermed utgjør en rammefortelling med noe diffuse grenser.
Det viser seg at ikke bare dagbokskriveren, men også presten og flere av fiskerne er alle på forskjellige måter er på flukt fra fortida. Vi får innsikt i deres liv og traumer via burleske, men aldri sympatiløse, skildringer. Romanen rommer en kjærlighetshistorie og psykiske lidelser av ymse slag, men er i bunn og grunn lyrisk i tonen og med en form for naivistiske filosoferinger, som viser seg ikke å være så enkle som man kunne tro ved første øyekast, slik de er formidlet av en noe naiv fortellerstemme.
Det er Halldors livshistorie som bærer fram fortellingen, og som avdekkes etter hvert, gjennom hans møte med Gud, en prest, en krøpling, torsken og kjærligheten.
Forlag Pelikanen
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788293237259
EAN 9788293237259
Omtalt sted Island
Språk Nynorsk
Sider 228
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En usedvanlig vakker bok med en hverdagslig ramme, klarer forfatteren å trekke frem skarpe filosofiske spekulasjoner - relatert til alle, men spesielt interessant i sammenheng med den islandske landsbygda. Det er så vakkert som bare Bergsveinn Birgisson kan.
Man kan nesten føle vestavinden og slitet disse mennene opplever på fiske. Boka handler om forandringen på Island, om modernisering, psykiske lidelser og livet på det gamle livet i Vestfjordene. Og selvfølgelig været. Morsom og tankevekkende.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFyrst må ein ha ein draum, så må ein tru på han til han vert verkeleg.
For meg er det berre to slags politikarar, det er sparkdeisomliggnede og sosialistar. Desse sparkdeisomliggnede stør "det private initiativ" og er oftast godt i gang med å snyte på skatten rundt 20, har etablert eiga bedrift rundt 30, vorte respektable menn med hengemage som syslar med vinklubbar og jakt rundt 40, og rundt 50 har dei vorte frimurarar for å prøve å vinne tilbake den for lengst selde sjela si...
Stilt og roleg spurde Dufgus filosofikaren kvifor folk eigentleg studerer filosofi.Filosofikaren såg tankefull ned i lòvane sine både lenge og vel, som om han verkeleg ville gjere seg umake med svaret, og sa så: Eg kan ikkje svare for andre, men eg studerer filosofi for forstå verda betre.
Då var det slik at somme lyfte auga mot fjella og såg på all isen som hadde bråna i gjela i mildvêret, andre såg utover fjorden på bårene som braut innafor skjera og hindra dei i å dra utpå. Så såg Ebeneser og Bernharð på kvarandre før begge såg på filosofikaren, og ein av dei sa: Kva er det, gode ven, som du ikkje forstår?
Presten sa at notida er meister i å formidle meldingar til folk, men at ho ikkje har noko å melde. Det er pinade ikkje fritt for at ein på sett og vis er mindre fortvila før desse preikene enn etter.
Denne mat-Joi likte så godt å ete, og det var ikkje få historier om det. Han hadde eit lite hus der i bygda som brann ned ein solskinsdag han rodde fiske. Då mat-Joi kom att og såg dei rykande ruinanene, sa han desse vidgjetne orda: Her vert det ikkje kokt saltkjøt i kveld.
Hver tiende islending har gitt ut bok.
Oppdateres etterhvert... Kom gjerne med anbefalinger.