Rydde ut
av Helene Uri (forfatter) og Ingrid Vollan (oppleser).
Lydbokforlaget 2013 Lydfil
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Språkforskeren Elinor Smidt får litt uventet tilbud om en vitenskapelig stilling i Finnmark. Som del av et forskningsprosjekt om utdøende språk skal hun studere sjøsamisk. Forfatteren Helene Uri får en like uventet telefon. Stemmen i den andre enden presenterer seg som en slektning av henne. I løpet av samtalen får Helene Uri vite at hennes oldefar var sjøsame, noe familien aldri har snakket om. Den ene historien er diktning, den andre er sann. Begge er blitt til i sorgprosessen etter at Helene Uri mistet sin egen mor. Sammen blir disse ulike fortellingene til en gripende roman om søringer og nordlys, om språk og familie, om ord og tilhørighet. Og om at noe og noen kan bli borte for alltid. Sagt om Rydde ut "Overbevisende alvor og stilfull enkelhet i en roman om alt som blir borte." Anne Merete K Prinos, Aftenposten "Helene Uris arbeid fengsler og griper meg, ikke minst hvordan hun beskriver og bearbeider sin egen sorgprosess, både i forhold til alt hun aldri fikk vite, og ikke minst når hun opplever sin egen mors stille ferd ut av livet og beskriver hennes sykdom og død." Finn Stenstad, Tønsbergs Blad "Om Helene Uri blir invitert til å delta i slektforsknings-tv-programmet «Hvem tror du at du er?», har hun i grunnen gjort mye av jobben." Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv "Helene Uri har med "Rydde ut" skrevet en av sine litterært mest spennende bøker. (...) det er gjennomført med et nærvær og en søken som ikke kan unngå å gripe tak." Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad "God og medrivande" Odd W. Surén, Dag og Tid "Språk, sorg og sameland dokumenteres godt under nordlysets skinn." Thea Urdal, Dagsavisen
Bokdetaljer
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2013
Format Lydfil
ISBN13 9788242160126
EAN 9788242160126
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
4 22 28 12 1 0Bokomtaler
Helene Uri er ute med en ny roman som utforsker det biografiske. Denne anmeldelsen er opprinnelig skrevet på min blogg Kasiopeiias bøker.
Helene Uri er et kjent, etablert forfatternavn. Med mange års erfaring fra språkvitenskap ved Universitetet i Oslo har det en tendens til å gripe inn i hennes fiktive univers også. Denne boken er intet unntak. Allerede 1995 debuterte hun som ungdomsbokforfatter, mens hennes første roman kom ut for ikke mindre enn 12 år siden. Årets bok, Rydde ut, er utgitt på Gyldendal, og eksemplaret jeg har lest er et leseeks.
Ellinor Smidt skal til finmark for å gjøre studier på det samiske språket. Der oppe blir hun kjent med nye mennesker og nye sider av sin egen familie. Det var dette Helene Uri satt og skrev om da hun ble gjort oppmerksom på at hun selv hadde samiske aner. Det biografiske grep inn i det fiktive og i boken lar Uri de to fortellingene løpe parallelt.
Det er med blandede følelser jeg leste denne boka. Til tider skriver hun sterkt om tapet av sin mor, savn og vonde følelser. Så vekseler hun tilbake til den fiktive historien som ikke vekker min oppmerksomhet noe særlig. Ellinor er ganske intetsigende, og de lange utgreiingene om mennesker som har levd for lenge siden (eller som i Elinors tilfelles ikke i det hele tatt) er under middels interessante.
Det er ikke ett eneste rom som ikke er preget av henne. Jeg prøver
badet. Først det store, ved vaskene står en parfymeflaske hun en gang
gav meg fordi hun hadde så alt for mange. Hun fikk stadig eau de
cologne til jul, for, som hun sa, hva skal man gi gamle damer utenom
sherry og godlukt? På det lille badet står en balsam hun ville vi
skulle prøve. Schwarzkopf – så effektiv, og så lukter den så godt,
påstod hun. På do kan det ikke være plass til noen minner? Men jo.
Speilet som henger over vasken, kjøpte jeg på loppemarked på Ullevål
skole da jeg var nitten år og fremdeles bodde hjemme. Både mamma og
jeg gikk på Ullevål. Det var vår skole.
Det er ikke lenge siden Uri selv mistet sin mor og sorgen knyttet til dette skriver hun åpenhjertelig om. Til tider er det vondt, vakkert og skjørt – det er de bitene jeg liker best. Der hverdagen glir over i minner og universelle følelser ligger som klangbunn. Som avsnittet over, det sier mye mer enn hvilken skole Helene Uri og hennes mor gikk på.
De andre delene jeg liker godt er det hun skriver om skrivingen – hvordan karakterer som Ellinor og Kåre (den staute nordlendingen hun forelsker seg i) trer frem og hvordan Uri skaper deres univers. Til tider reflekterer hun også over egen skriving:
Jeg har alltid hatt en tendens til å skifte mellom present og
preteritum når jeg skriver. “Kåre mente selv at han om mulig var en
enda bedre kokk enn elsker. De delte av og til en flaske vin eller tar
et glass akevitt. Hun dusjer på hans bad med varme i gulvet og myke
frotéhåndklær. Ellinor lister seg hjem. Hun nynnet igjen.” Presens og
preteritum i et evig rot. Ofte er de to tempusformene nærmest
fullstendig utbyttbare i min fiksjon. For mamma er det bare
preteritum nå. Jeg glemmer ikke lenger at hun ikke lever. Det er gått
to måneder i dag siden hun døde.
Dette er en blandet bok, på flere måter. Jeg synes helheten er middels – med lysglimt her og der, men paradoksalt nok er det ofte partier som egentlig ikke var meningen å være del av en roman som skulle utgis. Det fine er at slik er verden noen ganger, det blir annerledes enn vi hadde tenkt oss og det er disse avvikene som ofte blir det beste. Uri har ikke skapt noen stor litteratur denne gangen, men har i deler av boken satt gode ord på universelle følelser som sorg og savn.
Likte historien om Elinor.Hennes egen historie ble litt vel detaljert
En stor sorg over morens død blir utgangspunktet for en historie om språk og familie, ord og tilhørighet. Og om at noe og noen er borte for alltid.
Dette er en meget spesiell roman. Den er en del fiksjon og en del biografi. Selv om romanen hopper mellom fantasi og virkelighet blir det aldri forvirrende. Flere har hevdet at dette er en av Helenes bedre romaner. Det kan jeg ikke uttale meg om, men det jeg vet er at jeg kommer til å lese mer av henne for jeg likte denne boken godt. Jeg anbefaler Rydde ut for deg som ønsker å lese en annerledes roman. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Rydde ut
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
ritaolineSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Rydde ut av Helene Uri (side 245)
08:27, 24. januar 2014 2 har det som favoritt.
Sorgen er som en datter. I begynnelsen var den hos meg hele tiden, klamret seg til meg, lot meg aldri slippe unna, ikke ett sekund. Krevet kroppen min, oppmerksomheten min. Så ble den som en liten pike, som lot meg være flere timer i fred mens hun tok turer andre steder. Nå er sorgen som en tenåringsdatter. En som alltid er der, en jeg aldri glemmer, men som lever et annet liv og lar meg leve mitt, og som en gang iblant stiller de mest urimelige krav.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Her er en oversikt over bøker jeg har lest, de ligger kronologisk etter lesedato. Jeg prøver å gi terningkast til hver bok jeg har lest, det er en helt subjektiv vurdering!
Bøker eg ikkke eig
2015 Tid for et nytt leseår, med forhåpentligvis enda flere gode bøker!
av Anne Merete Husøy . 55 bøker. Kommentarer: 0
Uthevet tekst
Bøker jeg har lest eller skal lese som er blå.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
