Omtale fra forlaget
En kveld sent i august dukker det opp en enorm stjerne på himmelen. Ingen vet sikkert hva slags fenomen det er. Samtidig begynner merkelige ting å hende i utkanten av menneskenes tilværelse. Denne romanen følger ni av dem gjennom to intense dager, under lyset fra den nye stjerne.
"Morgenstjernen" er en roman om det vi ikke forstår, det store dramaet sett gjennom det lille livets begrensede linse. Men først og fremst er det en roman om hva som skjer når de mørke kreftene i verden settes fri.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2021
Format Heftet
ISBN13 9788249523467
EAN 9788249523467
Serie Morgenstjernen (1)
Språk Bokmål
Sider 663
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
KNAUSGÅRD GOES NETFLIX: Morgenstjernen er konstruert som en tv-serie hvor vi følger flere karakter i parallelle scener. Det kunne vært et godt grep, men fungerer mindre bra. Stemmeleiet og stilen er svært lik fra karakter til karakter, selv om de har både ulikt kjønn, alder og livssituasjon. KOK har ikke ønsket eller tatt seg til tid til å gi karakterene distinkt språklig preg.
UFULLENDT SYMFONI: Den episodiske strukturen gjør at vi kastes inn i mange ulike situasjoner og noen av de medrivende og godt skrevet. men samtidig også formelbasert. Morgenstjernen dukker selvsagt opp hos alle og i hver episode kommer det uforklarlige hendelser fra dyreriket. Dette kunne blitt fint, som i en symfonier, hver temaet blir gjentatt på nye måter, men problemet i en roman er at vi forventer at dette til slutt bindes sammen, men KOK har ikke det som ambisjon tydeligvis.
FOR MYE, FOR FORT Romanen rommer mange elementer og et utgjør et rikt villniss av temaer og interessante spørsmål, særlig framtredende er kanskje forholdet mellom foreldre og barn, men også religiøse og filosofiske spørsmål. Problemet er at det vanskelig å se KOK faktisk klarer å håndtere dette på en måte som leseren større innsikt eller grunn til å stoppe og reflektere. Han evner ikke å gi tilstrekkelig dybde eller vekke nok interesse. Det skjer verken en forandring eller en avklaring som sitter igjen. I stedet blir vi sittende igjen med spørsmålet: Var dette alt? Er det ikke en, nei mange, episoder til?
Deler av denne er utrolig velskrevet og fengslende, og jeg tar meg selv i å tenke at dette må være det beste Knausgård har skrevet. Mens i andre deler av boken klarer jeg såvidt å holde interessen oppe nok til å fortsette å lese.
Jeg liker måten vi kommer under huden på noen av karakterene på. Deres skamfulle og pinlige sider utleveres i detalj. Gjennom dette fokuseres det på viktige temaer som utroskap, fyllekjøring, pillemisbruk, psykisk helse og selvmord - iblandet magi - for å nevne noe.
Hva gjør vi med det vi kan ane, men ikke vite?
Vi lukker øynene for det.
Vi er litt som den fulle mannen som en sein kveld står og stirrer mot den opplyste bakken under lyktestolpen da noen forbipasserende stanser opp og spør om han leter etter noe. Han nikker, han leter etter nøkkelen sin. De forbipasserende hjelper ham å lete, men nøkkelen er åpenbart ikke der, og de spør ham om han er sikker på at han mistet den akkurat her. Nei da, sier den fulle mannen, jeg mistet den der borte – og han peker inn i mørket – men der vil jeg jo aldri finne den, så jeg leter heller her i lyset.
Jeg måtte egentlig pisse, men prioriterte å komme meg ut av huset. Likte heller ikke å pisse ved siden av de nye kollegene. Kunne så klart tatt en bås, men da ville bare folk tro at jeg ikke klarte å pisse sammen med andre. Man kan si mye om meg, men nevrotisk vil jeg ikke ha på meg å være.
Det er litt med døden som med forholdet til Gud, bare omvendt: intellektuelt sett forstår jeg at Gud og det guddommelige ikke finnes, men jeg tror likevel at det gjør det. Med andre ord: jeg tror at jeg ikke skal dø, og at Gud finnes, samtidig som jeg vet at det motsatte er tilfellet
Hva er det å vite?
Hva er det å tro?
Tankene behøvde ikke å være sanne, ikke engang sannsynlige, for å begeistre ham. Det holdt at de var nye. Men hva om tankene oppførte seg på samme måte? noe ble tenkt, og når det først var tenkt, ble det tenkt igjen og igjen, overalt, og etter noen generasjoner var tankene så innetenkte og vanebelagte at det de bar på, var som en slags naturlover.
– Hva med «hjertets trær faller om», sa jeg. Og så noe som rimer på «om»?
– Brum! sa Frode. «Hjertets bjørn sier brum».
359 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketNominert til Bokhandlerprisen 2020
I alfabetisk rekkefølge etter forfatter:
Erika Fatland, Høyt: En reise i Himalaya, Kagge
Helga Flatland, Et liv forbi, Aschehoug
Karl Ove Knausgård, Morgenstjernen, Oktober
Maja Lunde / Lisa Aisato, Solvokteren, Kagge
Lars Mytting, Hekneveven, Gyldendal
Olaug Nilssen, Yt etter evne, få etter behov, Samlaget
Siri Pettersen, Jernulven, Gyldendal
Tore Renberg, Tollak til Ingeborg, Cappelen Damm
Zeshan Shakar, Gul bok, Gyldendal
Gulraiz Sharif, Hør her'a!, Cappelen Damm