Ministeriet for den høyeste lykke
av Arundhati Roy (forfatter) og Kirsti Vogt (oversetter).
Pax 2017 E-bok
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Ministeriet for den høyeste lykke tar oss med på en reise over flere år og på tvers av et subkontinent - fra de trangbodde nabolagene i Dehlis gamleby til den blomstrende verdensmetropolen som omgir den, til den vakre Kashmirdalen og skogene i det sentrale India, der krig er fred og fred er krig og der man, fra tid til annen, erklærer «normaltilstand».
På en gravlund utenfor murene til Delhis gamleby ruller Anjum, som før var Aftab, ut et tynnslitt persisk teppe og gjør stedet til et hjem. En natt på slaget tolv dukker en nyfødt jente opp i en krybbe av søppel på et fortau i New Delhi. Og den gåtefulle, men sterke Tilo er like mye et fravær som et nærvær i livene til de tre mennene som elsker henne.
Ministeriet for den høyeste lykke er både en fortelling om kjærlighet og en resolutt protest. Menneskene vi møter slås i bakken, reddes og stables på beina igjen ved hjelp av kjærlighet - og håp. Romanen er et kraftfullt og originalt flettverk, like oppfinnsom som den er bevegende. Og fra hver side lyser Arundhati Roys makeløse evner som historieforteller mot oss.
Bokdetaljer
Forlag Pax
Utgivelsesår 2017
Format E-bok
ISBN13 9788253040059
EAN 9788253040059
Språk Bokmål
Sider 441
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
5 7 7 5 0 0Bokomtaler
Visst er dette egentlig en svært god roman. Den er ordrik, nærmest en eksplosjon av ord. Samtidig er den svært fremmedartig fordi så mye av det som skjer og sies, er så fjernt fra vår (nordmenns) hverdag. Boka er tung å lese. Det er ikke så lett å få sammen heng i hendelsene og oversikt over personene. At de (personene) er så mange og at de har så fremmedartede navn, gjør det ikke lettere. Man blir lett rebet med under opplesinga av boka (jeg hørte den som lydbok). Likevel må man nærmest melde pass når handlingen skal gjenfortelles. Kanskje dette skyldes at handlinga appellerer mer til følelsene enn til intellektet.
To personer, begge kvinner, må sies å være hovedperson i hver sin del av boka. Først møter vi Anjum. Hun blir født inn i en muslimsk familie i Dehlis gamleby. Familien har allerede flere døtre og moren gleder seg over at den nyfødte er en gutt. Men til sitt sjokk oppdager hun at barnet har to sett kjønnsorganer – både mannlige og kvinnelige. Det tar en tid før hun våger å fortelle dette til mannen sin. I tidlig alder drar Anjum (som selv velger å leve som kvinne) hjemmefra, Hun slår seg sammen med noen andre transvestitter i et kollektiv som også fungerer som et slags bordell. Senere flytter Anjum inn på en gravplass der hun oppretter et pensjonat for folk som vil leve på sin egen måte. En av vennene hennes er en mann som kaller seg Saddam Hussain. Den tidligere irakiske herskeren er for ham et slags forbilde.
Dette er muslimer- mennesker som er i sterkt mindretall i India. Forfatteren , Arundhati Roy, har engasjert seg i kampen mot hinduene og deres kastesystem.
En del av handlinga i boka er lagt til Kashmirdalen i det nordlige India, et naturskjønt område, men også sted for langvarige konflikter. Siden delingen av britisk India har det vært uroligheter her, kniving mellom India og Pakistan, mellom hinduer og muslimer. I Kashmir levde også kvinnen Tilo og de tre mennene som var forelsket i henne. Tilo selv elsker Milo. Han er politisk aktivist og stadig på flukt.
Når det gjelder å gi denne boka terningkast, kan jeg ikke annet enn å melde pass. Etter språket å dømme er boka et mesterverk. Jeg syntes å høre opplesingen av boka. Men straks denne var slutt, satt jeg igjen med svært lite konkret stoff å formidle videre.
Jeg skjønner at boka er meget godt skrevet, men det blir litt for rotete og usammenhengende for meg. Avbryter etter drøyt 100 sider. Ikke fordi boka er dårlig, men jeg blir ikke revet med. Og siden bokhylla er full av uleste bøker, velger jeg å ikke gå videre med denne.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
ingar h siterer The ministry of utmost happiness av Arundhati Roy (side 150)
17:52, 24. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Normality in our part of the world is a bit like a boiled egg: its humdrum surface conceals at its heart a yolk of egregious violence. It is our constant anxiety about that violence, our memory of its past labours and our dread of its future manifestations, that lays down the rules for how people as complex and as diverse as we are continue to coexist - continue to live together, tolerate each other and, from time to time, murder one another. As long as the centre holds, as long as the yolk doesn't run, we'll be fine. In moments of crisis it helps to take the long view.
ingar h siterer The ministry of utmost happiness av Arundhati Roy (side 106)
17:44, 24. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Phd students from foreign universities working on social movements (an extremely sought-after subject) conducted long interviews with the farmers, gratefult that their fieldwork had come to the city instead of their having to trek all the way out to countryside where there were no toilets and filtered water was hard to find.
kjell k siterer Ministeriet for den høyeste lykke av Arundhati Roy (side 88)
13:28, 8. august 2018 Ingen har det som favoritt.
Biroo var en beagle som enten hadde rømt fra eller gjort nytten sin på laboratoriet til et legemiddelfirma. Han så medtatt og nedslitt ut, lik en tegning noen hadde forsøkt å viske ut.
kjell k siterer Ministeriet for den høyeste lykke av Arundhati Roy (side 86)
13:24, 8. august 2018 Ingen har det som favoritt.
Hun ble gravlagt ved siden av Mulaqat Ali. Da Bismillah døde, ble også hun gravlagt på gravlunden til Anjum. Det samme ble geita til Zainab, som kunne ha fått plass i Guinness' rekordbok for en prestasjon uten sidestykke (til geit å være): å dø av naturlige årsaker (kolikk) etter å ha overlevd rekordhøye seksten bakr-id i Shahjahanabad. Det var selvfølgelig ikke han, men hans biske vesle matmor, som hadde æren for det. Guinness' rekordbok hadde selvsagt ikke noen slik kategori.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
106 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Forslag til bøker til lesesirkel - ny runde.
Kvinnelige forfattere fra land vi sjelden leser fra.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
- 8.