Omtale fra forlaget
Det heter seg i en gammel arabisk tekst at menneskets hjerte har to kamre. Det ene for lykke. Og det andre for fortvilelse. Fordi det er to kamre, er det også mulig å elske to personer på samme tid. Den muligheten gir kroppen oss. Men samvittigheten stritter imot. Det gjør livet vanskelig å bære innimellom.
Gutten bor i landsbyen nå, hos Gertrud. Gertrud er en egensindig kvinne, hun slåss hele tiden for sin selvstendighet, hun slåss mot makten og kjøpmennene, hun slåss for seg selv. I landsbyen handler alt om fisket. Men de nye tidene kommer også, dampskipet kommer, telefonen kommer, nye tanker kommer, språk og ord som ingen har hørt før kommer, med bølgene. Menneskets hjerte er en bok om kjærlighet og frihet. Hva er det å elske og å bli forelsket? spør gutten. Og hvem skal man egentlig velge?
Forlag Press
Utgivelsesår 2014
Format Heftet
ISBN13 9788275477116
EAN 9788275477116
Serier Press pocket Gutten (3)
Omtalt tid 1900-tallet
Språk Bokmål
Sider 383
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
«Jeg vet ikke hvor mørket kommer fra, jeg tror likevel at det kommer fra samme sted som lyset, og jeg tror at det senker seg fordi vi lar det skje. Jeg tror det er vanskelig å hente frem lyset, ofte veldig vanskelig, men jeg tror også at det ikke er noen andre som kan hente det frem for oss. Ikke Gud, ikke Jesus, som kanskje burde vært en kvinne, for da hadde kanskje verden blitt annerledes og bedre, ikke generalen, ikke buskapen, ikke dekksfartøyene, ikke bøkene. Hvis ikke vi selv legger i vei, blir ikke livet til noen ting. Vi skal leve for å overvinne døden, det er bedre, da overvinner døden oss aldri. Da dør vi ikke, men forvandles til noe annet. Men jeg kjenner ikke til ordene for dette, for å beskrive dette, mener jeg. Kanskje forvandles vi rett og slett til musikk.» (s 688)
Så var siste bok i havn- Menneskets hjerte. Det har vært rystende og oppløftende, vondt og fantastisk. Dette er voldsom diktning, mektig og rå- samtidig som det stadig stiger opp poetiske og lyriske hvileskjær, fulle av visdom og varhet. For livet. For diktning, ordet, sjelen. For menneskets hjerte. Kjenner at jeg er litt sliten- på tross av en enorm leseropplevelse. Tror jeg skal søke meg til noe litt lettere nå for en stund. Tusen takk, Jón Kalman Stefánsson.
Tredje bok i en trilogi, som visstnok kan leses hver for seg. Jeg har lest alle tre - en stor leseopplevelse har det vært. Etter å ha besøkt Island selv, fikk jeg lyst til å lese noe av en islandsk forfatter. Tilfeldig at det ble denne forfatteren. Som det står bakpå en av bøkene i trilogien; storslagen poetisk.
Poetisk absolutt. Han skriver vakkert og med stor livsvisdom i de enkle og nære ting. Spennende å lese fra et historisk perspektiv, men ikke minst fra et filosofisk perspektiv.
Synes denne tredje boka var den dårligste i serien. Har gjespa meg igjennom boka, mens tankene har vandret fra alt fra husarbeid til hva jeg skal ha til middag i morgen. Men måtte jo bare finne ut hvordan det gikk med gutten og Jens - og det fikk jeg jo svar på etter nesten å ha sovna mens jeg hørte på lydboka... Kunne jo bare bladd til de siste sidene, og ikke kjempa meg igjennom hele boka... Fra spøk til alvor: Det blir for springende fra en setting til en annen, plutselig er man i et brev, plutselig i en bar, så tilbake igjen uten noen overgang. Hvor er jeg nå? må jeg spørre meg selv mange ganger i løpet av boka? Mulig mitt dårlige inntrykk av boka til dels handler om en dårlig lydbokoppleser, som ikke tar pauser mellom ulike deler av boka, men det blir for mange ord, og for mange filosofiske betraktninger som gjør at selv slutten av boka mister sin virkning på meg, på grunn av så mange digresjoner og filosofiske betrakninger, så alt i alt er jeg glad jeg er ferdig med boka, så da blir jo inntrykket av boka sånn middels...
Vi er aldri den samme, andres nærvær endrer oss, trekker fram ulike sider og ytterst sjelden alle på en gang, inne i ethvert menneske finnes det skjulte verdener, og noen av dem finner aldri veien opp til overflaten.
Det er først og fremst de små hendelsene,nesten usynlige i tiden, som skiller mellom ingenting og alt.
Livet blir større når man leser,sier gutten, det blir mer av det, sier han, det er som om man får noe som ingen kan ta fra en, aldri noen gang, sier han,man blir gladere.
Han våkner hver morgen litt før seks, strekker ut hånden og trekker til seg en bok, dikt som skal leses mens han leter seg ut av drømmen og inn i den skjøre morgenen, med dikt knyttes natt og dag sammen, drøm og våken tilstand, antagelig finnes det ingen bedre måte å våkne på for et menneske.
Oversettelser, hadde Gisli sagt, det går nesten ikke an å beskrive hvor viktige de er. De beriker og utvider mennesket, hjelper det til å forstå verden bedre, forstå seg selv. En nasjon som oversetter lite, men henter alt fra eget tankegods, er en trang nasjon, og hvis den i tillegg er folkerik, blir den farlig for andre fordi det meste utenom deres egne tanker og seder virker fremmed på den. Oversettelser utvider mennesket og dermed verden.
Satser på et bedre leseår enn 2013, som ble et år med alt for lite lesing. Finnes så mange bøker der ute jeg har lyst til å lese, så årets nyttårsforsetter må være å la Candycrush vike plassen til fordel for andre og mer givende gjøremål, som for eksempel lesing. Så får vi se når 2014 er over om jeg klarte å oppfylle fortsett mitt :)