Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren forteller om sine tanker og opplevelser fra tiden hun kjempet mot brystkreft. Etter at sykdommen var ferdigbehandlet, fikk hun senvirkninger, og var i flere år sengeliggende. Her forteller hun om sin kamp i møte med sykdommen og hvordan hun møtte på flere mentale utfordringer underveis. Noen av temaene som formidles i boken er hvordan man skal møte livet når man rammes av en krise, hvordan man kan tenke konstruktivt i en sårbar tilstand og hvordan en kan motvirke stress.
Omtale fra forlaget
Anbjørg Sætre Håtun var programleder i helsemagasinet Puls i NRK 1 da hun fikk brystkreft. Etter at kreften var ferdigbehandlet, fikk hun senvirkninger, spesielt i form av såkalt postcancer fatigue. I tre år var hun stort sett sengeliggende. Det har vært lange og harde kamper i møte med sykdom og med helsevesenet. Dette er en sterk og personlig beretning fra en som på tross av alt har funnet sin vei til mot og livsglede. Håtun bruker sine egne erfaringer fra tiden som syk og sin kunnskap som helsejournalist - og dette deler hun sjenerøst med leseren. Boken er illustrert av kunstneren Bjørg Thorhallsdottir.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788203236341
EAN 9788203236341
Genre Personlige beretninger
Språk Bokmål
Sider 214
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
God helse handler virkelig ikke om et liv uten sykdom og plager. God helse handler først og fremst om hvordan du mestrer livet når du møter motgang.
Jeg begynner å gå sakte hjemover. Overalt ser jeg glade mennesker. De smiler. De ler. De spiser is. De har lykkelige ansikter. Jeg kjenner at tårene presser seg på. For jeg vil også ha det sånn.
Jeg vil også være lykkelig. Jeg vil le. Jeg vil spise is. Jeg vil ikke ha kreft.
Jeg fikk dermed raskt erfare hva kampen mot sykdom egentlig er:
Nemlig en stille kamp,
som til en stor grad er usynlig.
En kamp som nesten ingen ser eller hører.
Og som få applauderer:
For som syk får du ikke ros fra sjefen.
Du får ikke opprykk i gradene.
Og du får definitivt ikke lønnspålegg.
Jeg tenkte:
"For en fantastisk kropp.
Tenk å ha så mye motgang, og allikevel så klarer den å mobilisere og bære meg
gjennom sykdommen."
"Kroppen er på min side!"
"Kroppen er min venn. Ikke en fiende.
Og den jobber på spreng for at jeg skal bli frisk".
"Hver dag skal jeg stelle godt med den.
Slik en mor steller for sitt syke barn."
Jeg tror at i all motgang ligger en mulighet for personlig vekst og utvikling.